|
Rudolf Nilsen gikk på Sofienberg
folkeskole i årene 1908-1913. Kamerater av han
beskriver han som "den flinkeste i klassen",
og sier at han var flink til å skrive, stilene
hans ble ofte lest opp i klassen, men han var også
flink til å tegne og male. "I tegning var
han nummer en, og læreren beundret alltid med
interesse Rulles tegninger", sier en skolekamerat.
 |
Sofienberg
skole ca. 1930-tallet. Her startet Rudolf Nilsen
sin skolegang i 1908. Foto: ukjent (A-40041_U002_008) |
Rudolf Nilsen registrert i
Manntallsprotokoll (Inn- og utskrivingsprotokoll) fra
Sofienberg folkeskole år 1900-1912.
Etter fem års folkeskole
på Sofienberg, begynte Rudolf på Christiania
borger- og realskole og gikk der i to år i middelskolen.
Neste skoletrinn ble Fagerborg høyere skole.
Her tok han middelskoleeksamen i 1917, og nok en gang,
i følge skolekameraten, med "meget gode
karakterer." Rudolf gikk på Fagerborg høyere
skole i 1. gymnasieklasse som var felles for alle linjer.
Ved delingen i 2. klasse kom han over til Hammersborg
på latinlinjen, og her tok han eksamen artium.
Muligens ble Rudolf forstyrret
av alle sine interesser og gjøremål for
oversikten fra Norske universitetsannaler fra 1921 viser
at han avsluttet gymnaset i 1920 med middels karakterer
- med Tf. (tilfredsstillende - tilsvarer Godt) i alle
fag, med unntak av engelsk og gymnastikk hvor han hadde
M.tf. (meget tilfredsstillende).
En moden elev
Rudolfs skolekamerater fra middelskolen omtaler han
som: at han stod over dem i modenhet, at han var beskjeden
og fin i sin fremtreden, en selvskreven leder av skoleavisen
"Eleven", han omtales som ærlig, troverdig
og alltid noe alvorlig, en helt igjennom god kamerat,
en med stor humoristisk sans, beskjeden men selvbevisst
og aldri usympatisk. "Ofte var der noe fjernt,
drømmende over den bleke, pertentlige gutten",
sier en. Stort sett var han en rolig gutt, men når
det kom til politiske debatter kunne han bli hissig.
Han var glad i samfunnsdebatter og tok svært tidlig
et politisk standpunkt. Allerede i skoledagene var han
politisk bevisst - for sosialismen. Han virket svært
moden. Medelever sa at han nesten virket som en student
som hadde lest i flere år, og ikke som en gymnaselev.Link
I gymnasiesamfunnet Mars var
Rudolf en tid formann. Han var ofte på besøk
i gymnassamfunnet på Hegdehaugen, og i deres møteprotokoll
kan vi lese referater fra hvert møte. På
møtet 20.09.1919 holdt hr. Nilsen et brennende
foredrag om arbeiderbevegelsen. Referatet forteller
at selv de som ikke delte hans politiske oppfatning
lot seg imponere. "Det var et utmerket foredrag",
sier referenten som tilføyer at han ikke så
med så stor uvilje på kommunismen etter
foredraget… "Hr. Nielsen sluttet, og alle
sat og tænkte : nu kommer tordenveiret!"
Det ble en veldig diskusjon etter foredraget, særlig
ble det diskusjon "etter foredragets diskusjon".
Det hele roet seg ned på en litt overraskende
måte. Referenten skriver: "Plutselig forbausedes
forsamlingen ved at hr. Nielsen atter lot sin sol skinne
fra kateteret. Han læste nu meget godt op nogen
digte som et slags supplement til foredraget".
Det vakte "Vældig jubbel!"
I folketellingene fra både 1921 og 1923 står
Rudolf Nilsen oppført som "student".
Det har ikke lyktes Byarkivet å få informasjon
om hva han studerte, men kanskje vi tør tro at
det kun var et skalkeskjul. I disse årene var
det litteraturen som tok hans tid. I 1921 ble han arrestert
for littertursmugling - av forbudt sovjetisk revolusjonær
litteratur. Dommen - bot på 100 kroner - subsidiært
10 dagers fengsel - ble for øvrig opphevet -
og samme år begynte han som skribent i vittighetsbladet
Rebell. I årene som fulgte var han aktiv med å
skrive i "Klassekampen", "Det 20. århundre"
og Norges kommunistblad. I 1925 debuterer han med dikt
samlinga På stengrunn. I Folketellingene fra 1926
og 1928 står han oppført som "forfatter".
Litteratur:
Bjørnsen, Johan Faltin: Rudolf Nilsen. Mennesket
og dikteren. Hans livsverk og livshistorie. Gyldendal
1951.
Michelet, Jon og Martin Nag: Rulle forteller. Rudolf
Nilsens prosa i utvalg. Oktober 1974.
Kilder:
Folketellinger
Norske universitetsannaler 1921
Referatprotokoll for Hgs. Hegdehaugen skole 1919-1923
Mens Rudolf Nilsen gikk på Sofienberg folkeskole
bodde han i Lakkegata. Eiendommen hadde hage som gikk
ned til Askerselva, like ved Nybrua. Her i hagen oppholdt
Rudolf seg mye i barndommen. I diktet Haven - publisert
første gang i 1922 - skriver han om barndommens
have - og hvordan den forandret seg:
---
Langs elven gikk bronsestakittet
Der stod jeg når solen gikk ned
og drømte og lengtet og tittet
og hatet min haves fred.
På elven fløt slanke snekker
som skulle en tur på fjord,
Men barnet har lengsler som rekker
utover den vide fjord.
---
Og bronsestakittet var revet.
Der løp nu et plankeverk
hvor engang min drøm har levet
og lengtet seg skjønn og sterk
Og duften fra elven var ille,
det luktet av røk og fabrikk.
Fra gaten som engang lå stille
hvinte det villt i en trikk
|
