Mating av dyr

Småfugler

Legger du ut mat til småfuglene om vinteren gir du ikke bare fuglene et kjærkomment mattilskudd, du får også en unik mulighet til å bli kjent med noen av vinterfuglene våre. Det er mye helsegevinst og glede i å titte på småfuglene. Og som takk for provianten vil du om våren få høre fuglenes vakre sang!

Her får du noen tips til mating av småfuglene i hagen:

• De fleste fugler som spiser insekter trekker sørover når vinteren kommer. Småfuglene som er igjen, lever stort sett av frø, nøtter og bær. Ha en variert meny slik at flere fuglearter kan ha glede av maten, for eksempel solsikkefrø, havregryn, usaltede nøtter, meiseboller, frukt, bær og litt brød. Fersk, litt overmoden frukt, spesielt epler, pærer og plommer er spesielt ettertraktet blant troster og meiser.
• Fugler trenger næringsrik mat, så unngå hvitt brød. Unngå også mat med salt og muggen mat. Brødmugg kan være dødelig for fuglene.
• Maten bør ikke bli liggende for lenge på brettet, derfor er fôringsautomater fine å bruke. Om du ikke har fôringsautomat, ikke legg ut mye mat på en gang. Pass på at ikke mat blir liggende på bakken lenge, da dette kan tiltrekke rotter.
• Lag gjerne dine egne meiseboller. Dersom du kjøper meiseboller, så fjern det grønne plastnettet rundt bollene. Fuglene kan bli hengende fast i nettet og skade seg.
• Noen fugler setter seg ikke på fôringsautomater/fuglebrett og klarer ikke hakke mat fra meisebollene. De søker i stedet etter næring på bakken. Svarttrost, rødstrupe og gråtrost er tre slike arter. De kan spise havre, solsikkekjerner uten skall eller litt knust meisebolle på bakken.
• Fôringsplassene er også jaktplasser for rovfugler som spurvehauk og hønsehauk. Sett brettet ved siden av busker eller en hekk, slik at småfuglene kan søke ly mot rovfugler.
• Fuglebrettet bør rengjøres regelmessig – bruk hansker. Etter håndtering av fuglebrett, frøautomater og lignende bør man vaske hendene godt.

Kanskje den viktigste «matingen» du kan gjøre er å sørge for en frodig hage med bærbusker, litt løv på bakken, og gjerne gamle trær. En slik hage blir som et naturlig spiskammers hvor fuglene finner både mat og skjul. Et rognebærtre kan gi besøk av den vakre sidensvansen og flere trostearter. Disse fuglene spiser også gjerne epler som blir hengende igjen på trærne utover høsten og vinteren. Ikke plant rognebærtrær i nærheten av vinduer eller andre glassflater som fuglene kan kollidere med. Mange fugler leter etter insekter og andre småkryp i barken på trær og blant løv på bakken.

Og nå som du har fått mange fine fugler til fuglebrettet, håper vi du blir med på den årlige hagefugletellingen som arrangeres i slutten av januar. På denne måten bidrar du til kunnskap om fuglebestandene våre.

Vannfugler

Her er våre beste tips til mating av ender, gjess, svaner og andre vannfugler.

• Vannfugler har det best om de får finne mat selv i naturen. Da spiser de det de er tilpasset til å spise, og de opprettholder naturlig atferd og trekkmønster. Dette er særlig viktig for unge fugler, slik at de tilpasser seg naturlig mat og lærer seg hvordan de skal finne denne. Mating fører til unaturlig tette konsentrasjoner av fugler, noe som fremmer sykdomsspredning. Omfattende mating høst og tidlig vinter holder tilbake fuglene fra å legge ut på sitt naturlige trekk sørover til isfrie områder med tilgang på naturlig mat. Det er en utbredt misoppfatning at vannfuglene har behov for supplerende mating. Vær bevisst på at om du mater vannfugler, så gjør du det mest for din egen skyld.

• Dersom du likevel vil mate vannfugler, gi dem noe annet enn brød. Også vannfugler trenger variert kost. Brød er «junk food» som kan gi feilernæring. Gi heller havregryn, kokte erter, solsikkefrø uten skall eller andre frø/korn. Salat og grønnsaker i små biter er også et godt alternativ. Hvis du vil gi brød, velg en grov brødtype med minst mulig salt og andre tilsetningsstoffer. Del brødet i små biter, slik at fuglene greier å spise det. Muggent brød er ikke fuglemat.

• Ikke gi mye mat slik at det blir liggende. Ikke gi mer mat enn fuglene klarer å spise opp mens du står der. Husk at du ikke er den eneste som gir mat – på populære steder er det mange innom med mat i løpet av dagen. Blir maten liggende, kan det bidra til dårlig vannkvalitet, forsøpling og flere rotter i området.

• Mat fuglene andre steder enn der «alle» andre mater. Omfattende mating fører ofte til høy konsentrasjon av fugler på et lite område. Dette er uhygienisk og skaper fare for sykdomsspredning blant fuglene. Mating i stor skala kan også gjøre at fuglene blir mindre menneskesky og mer aggressive.

• Unngå mating på Olafiaplassen/Vaterland og ved Østensjøvannet. Dette er problemområder hvor mye mating har ført til så mye matrester og ekskrementer at det forsøpler nærområdet, og ved Østensjøvannet bidrar det i tillegg dårlig vannkvalitet.

Hjortevilt

I Norge har vi fire arter av hjortevilt: villrein, hjort, elg og rådyr. Elg og rådyr har vi egne bestander av i Oslo. I utgangspunktet er det ikke tillatt å fôre hjortevilt, dette er for å minske risikoen for spredning av skrantesjuke (CWD). Mattilsynet kan likevel gi tillatelse til fôring ved vanskelige snøforhold eller andre forhold som gjør det vanskelig for dyra å finne mat.

Bymiljøetaten har gjennom delegert myndighet fra Mattilsynet også fått anledning til å innvilge søknader om fôring, så det er også mulig å søke direkte til kommunen.

Les mer om hjortevilt i Oslo.

Rev

Mating av rev bør unngås. Mating over lengre tid vil føre til at revene mister sin naturlige skyhet overfor mennesker, og de kan oppleves som nærgående og uredde. Dette kan oppleves som problematisk av mennesker, og dermed blir det et problem også for reven selv. I ytterste konsekvens kan det ende med at reven blir avlivet. Du gjør derfor reven en tjeneste ved å unngå å mate den, slik at den bevarer sin naturlige skyhet overfor mennesker. Det er også viktig med god avfallshåndtering, som for eksempel å ha lukkede søppelkasser, slik at revene ikke finner mat nær boliger.

Les mer om rev i Oslo.