Hjortevilt i Oslo

Hjortevilt i trafikken

Vilt og trafikk er dessverre ingen god kombinasjon, og ifølge tall fra SSB hele 10 270 hjortevilt ble registrert drept på vei og bane i jaktåret 2022/23, av disse 7590 rådyr. 148 av disse ble registrert i Oslo, og rådyr er dermed arten som er hyppigst registrert på fallviltstatistikken her.

De fleste påkjørsler skjer i grålysningen om morgenen eller i skumringen om kvelden når dyrene vandrer mest, og høsten og vinteren er høysesong. Ved store snømengder vil dyrene trekke mot veiene hvor det er enklere å komme seg frem.

Tips for å unngå påkjørsler:

• Kjør etter gjeldende forhold, og senk farten langs veier hvor det er fare for viltkryssinger.
• Ta eventuelle varselskilt på alvor.
• Søk med blikket langs veikanten mens du kjører, og se etter spor i snøen.

• Vær særlig aktsom i grålysningen og i skumringen.

• Hvis du ser et dyr krysse veien, er det høy sannsynlighet for at det kommer flere andre like etter.

Hvis uhellet likevel skulle være ute, ring Politiet på 02800, og markér påkjørselsstedet slik at det blir lett å finne igjen for andre. Dersom dyret kan være skadd, vil kommunens ettersøkspersonell forsøke å spore opp dyret for å vurdere om det er så skadet at det bør avlives. Det beste er om du kan bli på stedet til disse kommer.

Husk at du alltid må melde fra om påkjørsler, selv om du tror dyret er uskadd. Dette er en plikt som dessverre mange ikke overholder.

Hva gjør jeg hvis jeg møter en elg?

Elgen utgjør i utgangspunktet ingen trussel for mennesker, men det er et stort vilt dyr som man likevel skal ha respekt for. Hvis du møter en elg bør du holde god avstand. Ikke oppsøk den, ikke prøv å skremme den, men la den være i fred. Har du med deg hund bør denne holdes i bånd, og trekk deg unna elgen.

Rådyrene spiser hageplantene mine, hva kan jeg gjøre?

Om våren, gjerne før snøen har rukket å smelte i Marka og gress og urter har begynt å spire, kan sultne rådyr trekke inn i hager for å finne mat. Her finner de tulipanløker, stemorsblomster, roseknopper og annet snadder.

Grunnen til dette er at det ofte er lite egnet føde å finne om vinteren, og konkurransen er tidvis stor. Mot slutten av vinteren er dyrene derfor desperate, trosser sin naturlige skyhet og trekker ned mot bebyggelsen. Her spiser de alt de kommer over, til og med giftig barlind.

Det er forståelig at det oppleves som frustrerende for hageeiere at hagevekster og prydplanter forsvinner. Det finnes flere tiltak man selv kan forsøke for å holde rådyrene borte fra hagen. Under følger noen eksempler:

• Man kan plante planter/stauder som har pigger eller hårete blader i nærheten av plantene man ønsker å beskytte. Dette vil kunne medføre at dyrene taper interesse for de øvrige vekstene i hagen. Man kan også plante urter med sterk duft, som lavendel, mynte og gressløk. Rådyrene misliker sterke lukter. Av samme grunn kan det fungere bra å strø blodmel, chilipulver og/eller hvitløk i nærheten av blomstene.

• Dersom hagen er forholdsvis åpen, vil det kunne hjelpe å plante hekk eller sette opp et høyt gjerde, slik at rådyrene ikke kommer inn i hagen.

• Rådyr er skvetne og redde for brå bevegelser. Det kan derfor virke avskrekkende å sette ut pyntegjenstander med bevegelige deler som lager lyd, slik som vindmøller eller vindspill. Bevegelsesaktiverte vannspredere utplassert på strategiske steder vil kunne ha samme effekt.

• Dersom plantene gjøres mindre tilgjengelige, vil rådyrene raskt tape interesse. Dette kan gjøres gjennom å dekke plantene med en tynn netting i den aktuelle perioden.

Jeg ønsker å fôre rådyr, hvordan går jeg frem?

I utgangspunktet er det ikke tillatt å fôre hjortevilt, dette er for å minske risikoen for spredning av skrantesjuke (CWD). Mattilsynet kan likevel gi tillatelse til fôring ved vanskelige snøforhold eller andre forhold som gjør det vanskelig for dyra å finne mat.

Bymiljøetaten har gjennom delegert myndighet fra Mattilsynet også fått anledning til å innvilge søknader om fôring, så det er også mulig å søke direkte til kommunen.

Ler mer om fôring av rådyr på siden om mating av ville dyr.

Jeg har sett et rådyr som halter – hva gjør jeg?

Dessverre er det mange rådyr som er involvert i trafikkulykker, og ofte blir dyrene skadet i sammenstøtet. Det er derfor ikke uvanlig å observere rådyr med større og mindre skader. Rådyr kan leve greit med mindre skader og halting, så lenge de er mobile og kommer seg frem. Hvis du ser et rådyr som sliter, kan du melde fra til postmottak@bym.oslo.kommune.no.

Ved akutte og alvorlige skader trengs det rask bistand. Vi vil da anbefale å ringe Politiets operasjonssentral på 02800. Her kan du lese mer om hva du bør gjøre om du ser skadede dyr.