Oslo kommune

 

I komiteens innstilling til formannskapet i 1913 het det: "Da kvinderne her i Norge - som overalt i verden - mer og mer drages bort fra hjemmene og ind i industrielle virksomheter, kan ikke døtrene nu som før lære husstell av sine mødre. Disse er ute i lønsarbeide og hjemmet maa leve på tilfældigheter og delikatessehandler, altsaa uten økonomisk plan og orden. Hvor meget man end kan beklage dette forhold, saa er det imidlertid en kjendsgjerning(...) at vi her stod likeoverfor en virkelig samfundsfare - for ingen forbedringer i ydre forhold hjælper, hvis kvinderne ikke længere er istand til at utnytte pengene og skape hygge om seg. Kvindernes medfødte naturlige lyst til at stelle med hus og barn vil svinde sammen med deres svindende dygtighet..."

Saken ble sendt videre fra formannskapet til magistratens 3. avdeling, som i februar 1914 sendte forslaget til Kristiania skolestyre til uttalelse. Det ble nedsatt en komité, som i juni 1915 henvendte seg til det kommunale boligtilsyn og spurte om det var mulig å leie lokaler i det nye arbeiderkomplekset på Lindern. 22. desember 1915 vedtok formannskapet å opprette en kommunal husmorskole i Fayesgate 5. Magistraten skriver:

"Praktiske fagskoler for forskjellige haandverk er i de senere år opprettet med bidrag fra stat og kommune, og man mener at praktisk anlagte husmorskoler, som har til hensigt at gjøre kvinderne skikket for deres vigtigste opgave i samfundet: at bli dygtige husmødre, har mindst like stor berettigelse."

Vårkurset på Oslo kommunale Husmorskole 1926

31. januar ble det bevilget 12.600,- til innredningsarbeider i Fayesgate. Skolen ble ordnet etter de bestemmelser Stortinget hadde gitt for å oppnå statsbidrag(st.prp. 69, 1908). Staten skulle bidra med ¾ av utgiftene. Kommunen måtte dekke resten, samt "skaffe de fornødne lokaler og anlæg". 3. september 1917 ble skolen høytidelig åpnet av Fernanda Nissen.

Skolen hadde to kurs i året, hver på fem måneder. Kursene hadde plass til 24 jenter, som betalte kr fem hver, i måneden. Det ble gitt undervisning i husstell, matstell, vask, rulling, stryking av tøy, håndarbeid og vedlikehold av tøy. Elevene fikk også undervisning i spedbarnstell ved et barnehjem i nærheten.

Søkningen til skolen økte utover på 1920-tallet, og i november 1927 vedtok formannskapet å ominnrede Grønland folkeskole i Borggata 2B, til bruk for Husmorskolen. 4. august 1930 åpnet skolen i nye lokaler i Borggata 2B.

Nye lokaler for husmorskolen i Borggate 2B, gamle Grønland
folkeskole.

Tanken bak den kommunale husmorskolen var at det skulle være jenter fra arbeider- og middelklassen som skulle være elever ved skolen.

"Hvis arbeiderkvinnene sendte sine døtre dit for å gjennomgå et kurs etter endt skolegang ville det kanskje ikke være så mange ubehjelpelige unge husmødre. De lærer å stelle sitt hus økonomisk. Det undervises i økonomisk matstell passende for arbeider- og middelklassen." ("Arbeiderkvinden" nr 10, 1921 )