Skader og ulykker

Ulykkesskader

Til tross for en betydelig nedgang i dødelighet som følge av ulykker de siste ti årene, er fremdeles skader og ulykker en betydelig folkehelseutfordring. Ulykkesskader har stor betydning for livskvalitet og helse og påfører samfunnet betydelige kostnader, i form av tapte leveår, ikke-dødelig helsetap, kostnader for helsetjenesten og produksjonstap på grunn av sykefravær, uførhet og død. Dødsfall er først og fremst knyttet til fall, forgiftningsulykker (inkludert overdoser) og trafikkulykker. Alkohol og andre rusmidler er medvirkende faktor ved mange skader, særlig i trafikken. For personer under 45 år er ulykker den vanligste dødsårsaken. Videre har de med lavere sosioøkonomisk status økt risiko for skader sammenlignet med de med høyere status. Eldre rammes særlig av fall, ofte med bruddskader som utfall.

Se Folkehelseinstituttets folkehelserapport om skader og ulykker i Norge

Se statistikk for Oslo over ulykker og skader, brudd og tidlig død som mulige utfall:

Statistisk sentralbyrås statistikkbank – Trafikkulykker med personskade

Kommunehelsa statistikkbank - Dødelighet, tidlig død

Kommunehelsa statistikkbank - Innleggelser spesialisthelsetjenesten, somatikk

Vold og overgrep

Vold handler i all hovedsak om forskjeller i makt og kontroll mellom offer og overgriper. Volden kan manifestere seg på ulike måter, enten det er fysisk, psykisk, seksuelt eller økonomisk. Det meste av volden skjer i nære relasjoner – altså, vold fra tidligere eller nåværende familiemedlemmer. Barn/unge og kvinner er særlig utsatt. Det samme er mennesker med minoritetsbakgrunn, nedsatt funksjonsevne og LHBTIQ-personer. For tall på forekomst, se nasjonale voldsundersøkelser blant ungdom og voksne og resultater fra Ung i Oslo undersøkelsen.

Å være stadig i alarmberedskap, ha sterke minner om det som har skjedd, “flashbacks” og unngå situasjoner som minner om hendelsen er normale reaksjoner etter grov vold og seksuelle overgrep. For enkelte blir plagene langvarig og går over til posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Forekomsten av PTSD i befolkningen er på mellom 3 og 5 prosent. Voldsofre har også økt risiko for alvorlige fysiske skader, subjektive helseplager, angst og depresjon. I ytterste konsekvens kan volden føre til tidlig død.

Oslo er en trygg by å bo i. Samtidig har Oslo større utfordringer med vold sammenlignet med andre steder i landet. Tall fra kommunehelsa viser at Oslo-politiet mottar dobbelt så mange voldsanmeldelser som landet ellers. Dette kan være knyttet til at Oslo har en nokså ung befolkning. Andre risikofaktorer for vold, som høy innbyggertetthet, enkel tilgang på rusmidler og store sosiale ulikheter, kan også forklare forskjellen.

For mer informasjon, se Folkehelserapporten vold og seksuelle overgrep.

Selvmord

Selvmord er den hyppigste dødsårsaken i alderen 15-39 år, og blant topp-ti årsaker til tapte leveår i Oslo. Ifølge Dødsårsaksregisteret dør mellom 60 til 90 personer av selvmord i Oslo hvert år, flest menn, og utviklingen har vært relativt uendret siden 2010. I tillegg til tapt fremtid, får selvmord store konsekvenser for de etterlatte som har mistet en nær og kjær person. Selvmord er også mer enn selve dødsfallene. For hvert selvmord er det omtrent ti selvmordsforsøk. Mange går med gjentagende tanker om å dø.

Årsaken til selvmord er noe mer enn psykiske lidelser. Det handler om en kombinasjon av risikofaktorer som skaper en alvorlig livskrise, der selvmordet er et desperat forsøk på å komme seg ut av denne krisen. Det kan være knyttet til utenforskap, vold, arbeidsledighet, krenkelser, ensomhet, økonomiske utfordringer og mye annet. Siden risikobildet er sammensatt, bør den forebyggende innsatsen rettes inn mot alle samfunnets arenaer.

Selvskading er også en form for selvpåført skade. Selvskading er, til forskjell fra selvmord, ikke knyttet til et ønske om å dø, men et uttrykk for den indre intense smerten som personen sitter på. Selvskading er et ungdomsfenomen. På landsbasis har forekomsten av selvskading firedoblet seg blant ungdom fra tidlig 2000-tall og frem til i dag.

For mer informasjon, se Folkehelserapporten Selvmord i Norge.