Startlånordningens dobbelthet

Startlånordningen tilbyr boliglån til husstander som ikke møter kravene til lån i vanlige banker. Ordningen er finansiert av Husbanken og administrert av kommunene. Formålet er å fremme boligeie blant lavinntektsgrupper og andre grupper med særlige behov¹. I en by som Oslo, hvor boligmarkedet blir stadig mer utilgjengelig for førstegangskjøpere, spiller startlånet en viktig rolle ved å gi personer som ellers ikke ville hatt mulighet til å komme seg på boligmarkedet anledning til å realisere boligdrømmen. I en tid med høye renter og inflasjon, har startlånet blitt enda mer relevant som boligsosialt virkemiddel.

Startlånet skal bidra til å realisere et sentralt statlig mål om at flest mulig skal eie sin egen bolig. I den nasjonale strategien for sosial boligpolitikk² nevnes flere fordeler ved å eie bolig, blant annet trygghet, spredning av formue og verdier og stabile boforhold. Det å leie bolig er på den andre siden forbundet med generelt dårligere boforhold, trangboddhet, fukt og råte, manglende formuebygging, høyere boutgifter og dårligere bomiljø.

Oslo Kommune har i takt med stigende renter og økonomisk uro, sett en økende mengde søknader om startlån. I 2022 alene ble det behandlet over 4 000 søknader om startlån i Oslo Kommune³. Antallet søknader om startlån i Oslo har økt med 40 prosent siden 2017. I fjor markerte startlånet sitt 20-årsjubileum⁴. I jubileumsåret ble det finansiert over 500 boliger kjøpt med startlån i Oslo, som er en nedgang fra 2022 hvor over 600 personer kjøpte bolig med startlån⁵.

Startlånordningen har potensialet til å påvirke individuelle livsløp, men også demografiske trender og mønstre på et mer strukturelt nivå. Det er store forskjeller i levekår på tvers av Oslos femten bydeler⁶. Et viktig spørsmål er hvorvidt startlånet bidrar til å forsterke denne strukturen gjennom selektive bosettingsmønstre som fører til økt konsentrasjon av lavinntektsfamilier i enkelte områder av byen. Denne dynamikken kalles selektiv mobilitet og beskriver hvordan bestemte grupper, basert på spesifikke karakteristikker, systematisk havner i et begrenset utvalg av nabolag som blir overrepresentert av en eller få demografiske grupper, for eksempel lavinntektsfamilier⁷. Dette fenomenet kan i noen tilfeller forsterke eksisterende levekårsutfordringer i disse områdene. Flere studier viser at nabolaget man vokser opp i er viktig⁸. Både inntekt og utdanning blant unge voksne kan bli påvirket som følge av nabolagseffekter. Nabolagsdeprivasjon kan påvirke inntekt og utdanning negativt ved at høyere forekomst av lavinntektshusholdninger, sosialhjelpsmottagere og arbeidsledighet i ett nabolag kan føre til at noen av barna som vokser opp her i snitt ikke har like høy utdanning og inntekt som barn som vokser opp i andre mer ressurssterke nabolag⁹.

Samtidig som startlånet kan forbedre livskvaliteten og trivselen til mange husholdninger, er det bekymring for at ordningen også bidrar til strukturelle utfordringer med selektiv mobilitet og geografiske forskjeller i levekår. Denne artikkelen vil derfor utforske både hvordan husholdningene opplever endringer i livskvalitet etter å ha kjøpt bolig med startlån, samt undersøke i hvilken grad startlånordningen kan bidra til geografiske forskjeller i levekår.

Hvem er startlånmottagerne?

For å få et innblikk i kjennetegn ved startlånmottagerne kan vi se nærmere på mottagere av alle innvilgede lån i 2022.

I 2022 var et flertall av de innvilgede søknadene fra barnefamilier. Par med barn og enslige med barn utgjorde 65 prosent av alle innvilgede lånesøknader. Enslige utgjorde også en betydelig andel av totalen med 28 prosent av alle innvilgede søknader, mens par uten barn var en liten gruppe med kun 7 prosent av alle startlån som ble gitt i 2022.

Innvilgede søknader om startlån i 2022, fordelt etter type husholdning.

Husholdingstype	Antall	Prosent
Enslige	166	28
Enslige med barn	200	33
Par uten barn	44	7
Par med barn	192	32
Kilde: Husbanken Startskudd.
Utvalget består av innvilgede søknader om startlån i 2022

Figur 1 viser aldersfordelingen for hovedsøker for alle innvilgede lån i 2022. De aller fleste startlånmottagere i Oslo er mellom 30-60 år. Den største alderskohorten er 40-49 år med 240 mottakere. Det er relativt få som er under 30 år. Det er en liten andel som er mellom 60-70 år, men få som er eldre enn 70 år.

Når det gjelder tidligere bosituasjon, leide nesten 9 av 10 husholdninger (87 prosent) bolig før de fikk innvilget startlån og kunne kjøpe seg bolig. Flertallet leide bolig i det private leiemarkedet (67 prosent), mens en mindre andel (20 prosent) bodde i en kommunalt leid bolig på søknadstidspunktet. Blant de som ikke leide bolig, bodde flertallet hos venner eller familie, mens noen veldig få eide egen bolig før de fikk innvilget startlån.

Startlånmottagerne får det bedre etter boligkjøp

For å få innsikt i hvordan det går med startlånmottagerne i Oslo sendte Velferdsetaten ut en spørreundersøkelse i august 2023 til alle med et aktivt startlån i Oslo fra april 2014 til 2022. Her ble startlånmottagerne spurt om hvordan de har opplevd overgangen til boligeie og effekten dette har hatt på ulike områder av livet. Blant annet spurte vi om boligforhold, nabolag, økonomi og trivsel på ulike områder. Av totalt 4 064 inviterte deltakere var det rundt 900 som svarte helt eller delvis på undersøkelsen (responsrate på 22 prosent)¹².

De aller fleste startlånmottagerne som deltok i undersøkelsen, mener det var en god avgjørelse å kjøpe seg bolig med startlån. Over 90 prosent er helt eller litt enig i at de er svært fornøyde med kjøp av bolig.

Flere respondenter har utdypet sitt svar i fritekst:

«Tusen takk for lånet jeg fikk! Jeg vet dette er anonymt, men jeg vil fortsatt bare påpeke hvor uendelig takknemlig jeg er for lånet jeg fikk :-)» (Startlånmottager, 38 år)

«Startlån er et fabelaktig produkt som jeg er sjeleglad for å ha fått. Uten det ville jeg brukt alle pengene mine til å betale en annens lån, men nå blir de pengene i det minste til en verdi på sikt. Og det å vite at jeg ikke behøver å flytte hvert 3. år, gir enorm mental trygghet og mindre stress (...)» (Startlånmottager, 52 år)

«Når jeg fikk hjelp til å kjøpe bolig fikk jeg også bedre helse. Var uføretrygdet og har nå sagt fra meg uføretrygden og jobbet 100% de siste 5 årene. Takk Oslo Kommune. Evig takknemlig.» (Startlånmottager, 60 år)

De fleste er veldig positive, men enkelte respondenter etterspør mer støtte i kjøpsprosessen:

«Det burde vært mulighet til å ha med noen som støtte når du får millioner av kroner til å kjøpe leilighet. Det kan fort bli overveldende. Det er mange feller i boligmarkedet og uten erfaring kan det gå feil.» (startlånmottager, 60 år)

Mer enn to tredjedeler (69 prosent) av de som har svart på spørsmålet svarer at de er «helt enig» i påstanden om at de trives bedre i den boligen de kjøpte med startlån enn den de kom fra. I tillegg er 16,5 prosent «litt enig» i påstanden, mens 7 prosent er litt eller helt uenig i påstanden.

Enkelte respondenter har her supplert med fritekstsvar. Enkelte av svarene her er veldig positive, slik som:

«Det å få startlån slik at jeg kunne kjøpe en ett-roms er det beste som har skjedd meg. Jeg tenker aldri at en ett-roms er for liten, da jeg syns jeg har en fantastisk fin leilighet, og jeg trenger ikke større plass. Planen er å bo her så lenge jeg lever.» (Startlånmottager, 58 år)

Selv om de aller fleste er svært fornøyde, er det flere som kritiserer ordningens mangel på fleksibilitet når det gjelder å ta med seg lånet videre for å kjøpe en ny bolig. Det er mange som opplever at dette er vanskelig selv om det ikke er noen sentrale føringer som tilsier at dette ikke skal være mulig. Dette bestemmes i hver enkel sak av bydelen. Med knappe ressurser og tøffe prioriteringer er andregangskjøpere ofte en gruppe som vil stille i andre rekke.

«Det at lånet er bundet opp til leiligheten og at lånet må innfris ved salg av leiligheten og er umulig å ta med seg til ny og noe større bolig er svært uheldig og dumt. Jeg har 2 barn i tenårene av ulikt kjønn. Fikk bare lov til å kjøpe med 2 soverom. Noe som gjør at tenåringene må dele rom.» (Startlånmottager, 52 år)

«There's a huge problem when we're not allowed to buy an apartment we can live in "forever". I was told I couldn't buy a 3 room, which was what we needed and could be permanent for us. The space in a 2 room is not adequate or optimal when kids grow older.» (Startlånmottager, 42 år)

Majoriteten av startlånmottakere trives bedre i sitt nye boligområde etter kjøp av bolig. På spørsmål om i hvilken grad man er enig i påstanden «Jeg/vi trives bedre i boligområdet jeg/vi flyttet til», svarer til sammen nesten 70 prosent at de er helt eller litt enig i påstanden. 14 prosent er litt eller helt uenig.

Et gjentagende tema blant respondentene i fritekstsvarene, er et ønske om flere valgmuligheter i kjøpsprosessen, enten i form av høyere lån for å bo der man vil i Oslo eller at det åpnes opp for kjøp utenfor kommunegrensa (det er kun mulig å kjøpe i Oslo med dagens ordning).

«Vanskelig å få råd til ok leilighet i skolekrets / fotballkrets, selv med ok inntekt. Måtte flytte til dårligere strøk / leilighet.» (Startlånmottager, 44 år)

«Jeg håper og ønsker også at bosatte folk i Oslo med et godkjent og innvilget startlån en gang i fremtiden kan kjøpe seg bolig eller leilighet utenfor Oslo.» (Startlånmottager, 26 år)»

Det ble også spurt om de er fornøyd med det nye nabolaget sitt. Her svarte omtrent 70 prosent at de er enten «svært» eller «ganske fornøyd» med nabolaget sitt som helhet, mens 7 prosent er ganske eller svært misfornøyd. Resten svarer «hverken – eller», eller «vet ikke». Selv om det store flertallet er fornøyd, er det flere som i fritekstsvarene nevner at de heller hadde foretrukket å kjøpe andre steder.

«Føler meg "stuck" med et bomkjøp i et dårlig nabolag uten økonomiske muligheter for å flytte i nærmeste fremtid …» (Startlånmottager, 40 år)

«Et romsligere hus, utenfor Oslo, for å ha lavere utgifter og for å være nærmere naturen.» (Startlånmottager, 49 år)

Når det gjelder forhold ved selve boligen, er 65 prosent helt eller litt enig i at de har fått bedre standard i startlånboligen enn de hadde i forrige bosituasjon, mens 14 prosent er helt eller litt uenig. 15 prosent er «hverken uenig eller enig».

Barnefamiliene er også veldig fornøyd, og over 80 prosent er helt eller litt enig i at barna har fått det bedre i den nye boligen. At mange foreldre setter pris på muligheten til å kjøpe egen bolig, ser vi også av fritekstsvarene:

«Jeg synes det er viktig at vi har et slik tiltak. Det har gjort det slik at mine to barn har fått et stabilt og rolig sted å vokse opp (…)» (startlånmottager, 37 år)

«Setter pris på muligheten jeg fikk for å tilby mitt barn stabilitet.» (startlånmottager, 36 år)

«Jeg ønsker å takke Oslo kommune som hjalp meg med startlån. Jeg og mine barn kan endelig ha det stabilt uten å flytte hvert år. Evig takknemlig (…)» (Startlånmottager, 32 år)

En problematikk som gjentar seg, er et ønske om større bolig ettersom barna blir eldre:

«Jeg kunne tenkt meg en 4 roms. Et ekstra soverom nå som jeg begynner å få ungdommer i huset og de ønsker seg et eget rom. Jeg ønsker at barna mine skal være mer hjemme og ha med venner hjem enn at de henger ut og finne på noe tull. Om det lar seg gjøre hadde en 4 roms vært drømmen.» (Startlånmottager, 37 år)

Funnene fra spørreundersøkelsen indikerer at flertallet av startlånsmottakerne i all hovedsak er fornøyd med overgangen til boligeierskap. Boligeie er forbundet med trygghet, stabilitet, gode boforhold og gode bomiljø som i samspill gir økt trivsel og livskvalitet¹³. Funnene fra undersøkelsen støtter oppunder dette. Flertallet av startlånmottagerne trives bedre i sin nye bolig, har fått høyere standard i den nye boligen, trives bedre i sitt nye boligområde, og for de som har barn, har barna har fått det bedre.

Innledningsvis skisserte vi at startlånordningen kan påvirke individuelle livsløp, men også strukturelle og demografiske trender. Ovenfor har fokuset vært på individnivå hvor startlånet har mange positive effekter. I det følgende vil fokus være på et mer overordnet og strukturelt nivå, gjennom analyser av blant annet bosettings- og flyttemønstre blant startlånmottagere.

Geografiske forskjeller i startlån og levekår

Bosettingsmønsteret til de som kjøper bolig med startlån, gjenspeiler i stor grad boligprisene. Majoriteten av startlånmottagere kjøper bolig i de bydelene som har lavest boligpriser, viser Oslo kommunes låneregister. Flest kjøp skjer i bydelene Alna og Grorud, etterfulgt av Bydel Stovner og Bydel Søndre Nordstrand. Disse fire bydelene har de laveste gjennomsnittlige kvadratmeterprisene i Oslo.

Alna og Grorud har de høyeste andelene innflyttere med henholdsvis 29 prosent og 23 prosent, mens Stovner og Søndre Nordstrand også har høye innflytterandeler på 16 prosent og 10 prosent. Samlet sett utgjør disse fire bydelene omtrent 79 prosent av alle innflyttere blant startlånskjøpere. På den andre siden har bydeler med høyere boligpriser som Frogner, St. Hanshaugen og Sagene betydelig lavere innflytterandeler, noe som indikerer at høyere boligpriser kan være en barriere for startlånskjøpere. Totalt sett indikerer dette en sammenheng mellom lavere boligpriser og høyere innflytting av startlånmottagere.

Inn- og utflyttinger for alle boligkjøp med startlån, fordelt etter bydel, i perioden år 2014-2022¹⁴

Bydel	Flytter ut	Flytter inn	Blir værende	Boligpris NOK per kvm	Andel innflyttere (%)	Andel utflyttere (%)
Gamle Oslo	386	36	34	95 813	1,5	15,6
Grünerløkka	330	17	57	98 400	0,7	13,3
Sagene	193	41	51	104 266	1,7	7,8
St. Hanshaugen	185	10	19	107 770	0,4	7,5
Frogner	178	14	22	113 764	0,6	7,2
Ullern	47	11	10	99 298	0,4	1,9
Vestre Aker	76	16	44	86 522	0,6	3,1
Nordre Aker	82	12	23	98 964	0,5	3,3
Bjerke	189	148	107	78 568	6,0	7,6
Grorud	118	572	271	63 373	23,0	4,8
Stovner	185	406	238	55 878	16,4	7,5
Alna	125	716	284	64 108	28,8	5,0
Østensjø	146	160	134	71 422	6,4	5,9
Nordstrand	137	66	104	80 337	2,7	5,5
Søndre Nordstrand	105	257	186	52 722	10,4	4,2
Totalt	2482	2482	1584	-	100	100

Videre er det relevant å se på hvor gruppen flytter fra for å kunne si noe om flyttemønsteret for startlångruppen. Det er ytterst få som kommer utenbys fra. De aller fleste som kjøper startlånbolig i Oslo bor allerede i Oslo før kjøp. Noe av forklaringen på dette kan ligge i botidsplikten for å søke tilskuddsmidler.

En betydelig andel, 39 prosent, av alle startlånmottagere som kjøpte bolig i Oslo i perioden 2014-2022, bodde allerede i bydelen før. De resterende 61 prosentene flyttet til en ny bydel som følge av kjøp med startlån. For denne gruppen kan vi analysere flyttemønsteret.

Kartet under fremhever de ti vanligste flytterutene og antall boligkjøp i de ulike bydelene med visuelle markører som piler og fargeskalaer som representerer flytteruter og boligkjøp¹⁵. Det er særlig høy flytteaktivitet fra sentrumsbydelene til bydelene i Groruddalen (Grorud, Stovner, Alna og Bjerke) og et betydelig antall interne flyttinger innenfor Groruddalsbydelene. Majoriteten av alle som flytter fra en bydel til en annen med startlån, flytter til en av groruddalsbydelene Alna, Grorud, Bjerke eller Stovner. Bydel Bjerke er bydelen med færrest startlånsinnflyttere av disse fire. Hvis vi ser bort fra Bjerke, flytter 68 prosent av alle husstandene som flytter fra en bydel til en annen, til enten Bydel Alna, Grorud eller Stovner. Av disse er omtrent 43 prosent innflyttere fra sentrumsbydelene. Aller flest flytter fra Gamle Oslo etterfulgt av Grünerløkka og Sagene.

Bydelene Alna, Stovner, Grorud og Bjerke (Groruddalsbydelene), i tillegg til bydel Søndre Nordstrand, har høyere forekomst av levekårsutfordringer sammenlignet med sentrumsbydelene Gamle Oslo, St. Hanshaugen, Sagene og Grünerløkka. Flyttestrømmene til startlånmottagerne fra sentrum til Groruddalen kan derfor innebære at lavinntektsfamilier flytter fra områder med relativt sett færre levekårsutfordringer til områder hvor slike utfordringer er mer utbredt. Når en gruppe med lavinntektshusstander flytter til allerede levekårsutsatte områder, kan dette føre til en økt konsentrasjon av levekårsutfordringer.

Figuren under viser gjennomsnittlig bruttoinntekt per bydel for alle innflyttere i 2022 i Oslo, sammen med en rød linje på 328 000 NOK som representerer gjennomsnittlig inntekt for startlånsmottagere på det tidspunktet de fikk lånet. Vi ser her at gjennomsnittsinntekten for startlånsmottagere er lavere enn gjennomsnittsinntekten for andre innflyttere til alle bydeler.

Bydel Gamle Oslo har flest startlånsmottakere som flytter til Groruddalen. Gjennomsnittlig brutto personinntekt for disse innflytterne er 305 885 kroner¹⁷. 74 prosent av startlånmottakerne som flytter fra Gamle Oslo, bosetter seg i Bydel Alna, Stovner eller Grorud. Denne gruppen har betydelig lavere inntekter sammenlignet med andre innflyttergrupper. Innflyttere til Bydel Stovner, som er bydelen blant alle innflyttere hvor gjennomsnittlig inntekt er lavest, har en gjennomsnittlig bruttoinntekt omtrent 365 000 kroner (se figur). Det er omtrent 60 000 kr mer enn utflyttere fra Bydel Gamle Oslo.

Vi ser altså at det er et avvik i inntekt mellom innflyttere med startlån og andre innflyttere, noe som igjen kan tyde på at startlånordningen til en viss grad kan bidra til økt konsentrasjon av levekårsutfordringer (lavinntekt) i enkelte områder.

Diskusjon

Våre funn viser at årsaken til den geografiske skjevfordelingen av boliger kjøpt med startlån, i stor grad er økonomisk. Husholdninger med startlån har begrensede midler til boligkjøp og kjøper naturlig nok bolig i de områdene som gjør at de kan få best utbytte for pengene. Med kvadratmeterpriser som strekker seg fra Frogner, 114 000 kroner, til Søndre Nordstrands, 53 000 kroner¹⁸, står kjøpere overfor et segmentert marked; et for de med fleksibilitet til å velge, og et for de med begrensede alternativer. Det gjennomsnittlige startlånet i 2022 var på 3,2 MNOK¹⁹ som medfører store begrensninger i hvor man kan bosette seg, særlig for barnefamilier med behov for flere soverom. Dette valget gjenspeiler ikke bare personlige preferanser, men også en hard økonomisk virkelighet.

For de aller fleste førstegangskjøpere vil økonomi være en sterkt begrensende faktor for hvor man kan kjøpe seg bolig, spesielt i en by med høye boligpriser. Det er ikke unormalt å starte med en moderat bolig for så å kunne kjøpe seg opp i markedet ettersom man bygger seg opp en større egenandel i boligen. For startlånmottagerne er ikke denne boligkarrieren like oppnåelig da de, som vi ser i fritekstsvarene, opplever det vanskelig å kjøpe seg en ny bolig med startlån. Kan det faktum at startlånmottagerne møter barrierer mot å kjøpe seg opp i markedet, forsterke opphopning av levekårsutfordringer i enkeltområder? Våre analyser tyder på det. Dersom systemet la bedre til rette for å bytte bolig, er det mulig at flere ville benyttet seg av denne muligheten. Per i dag er denne muligheten i praksis kun åpen for de med tungtveiende grunner samt de som kvalifiserer for lån i konvensjonelle banker.

Samtidig bør det også trekkes inn en annen begrensning som også er relevant i denne diskusjonen, nemlig den geografiske begrensningen i hvor man kan kjøpe. Det at startlånordningen i Oslo kun tillater kjøp innenfor Oslos egne grenser, gjør at man utelukker omkringliggende områder med potensielt bedre forhold. Med kravet om kjøp i Oslo blir utvalget av realistiske boliger for startlånmottagerne svært begrenset. Muligheten for boligkjøp utenfor kommunegrensen kunne være en mulig løsning på utfordringene knyttet til selektive flyttemønstre blant startlånmottakere.

Disse funnene indikerer en dobbelthet ved startlånsordningen: På den ene siden kan den bidra til å forsterke levekårsutfordringer i visse nabolag. På den andre siden tilbyr den en vei til boligeierskap og økonomisk stabilitet for grupper som ellers ville vært ekskludert fra boligmarkedet. En nøkkelutfordring fremover vil være å balansere disse to sidene, ved å implementere tiltak som kan redusere de negative konsekvensene av selektiv mobilitet, samtidig som de positive aspektene ved ordningen opprettholdes og styrkes. Samtidig må vi ta forbehold om at dette kun viser et øyeblikksbilde. Vi vet inntekten på søknadstidspunktet, men vi vet ingenting om utviklingen etter at boligkjøpet har funnet sted. Her kan det ha vært en positiv inntektsutvikling som vi ikke har data for å avdekke i denne sammenheng.

Referanser

1. Forskrift om startlån fra Husbanken. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2014-03-12-273
2. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (U.å.). Alle trenger et trygt hjem: Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021-2024).
3. Husbanken startskudd
4. Husbanken. (2023-a). Husbanken si historie. Hentet fra https://www.husbanken.no/om-husbanken/historikk/
5. Oslo kommunes låneregister
6. Aarland, K., & Brattbakk, I. (2020). Analyser av levekår og demografi for levekårsutsatte byområder. NOVA & AFI - OsloMet.
7. Flåto, & Magnusson Turner. (2024). Mulige Konsekvenser Av Flyttemønstre for Personer Som Er Innvilget Startlån i Oslo Kommune. BOVEL-notat;1/2024. NOVA/OsloMet
8. Brattberg og Wessel, 2017 Kapittel 16 Nabolagets effekt: Hva er problematisk med geografisk ulikhet? I -Ljunggren, J. (2017). Oslo: ulikhetenes by. Oslo: Cappelen Damm akademisk.
9. Brattbakk, I., & Wessel, T. (2013). Long-term Neighbourhood Effects on Education, Income and Employment among Adolescents in Oslo. Urban Studies, 50(2), 391-406. https://doi.org/10.1177/0042098012448548
10. Oslo kommunes låneregister
11. Hentet fra Johannessen, Hole, Jansen (2024) Selektive flyttemønster blant startlånmottakere i Oslo kommune. Velferdsetaten, Oslo kommune. S. 16
12. Survey Velferdsetaten 2023. Merk: 1) Total responsrate er beregnet ved å legge sammen antallet som fullførte hele undersøkelsen og de som deltok delvis, og deretter dele dette tallet med totalt antall inviterte deltakere. 2) «Ikke deltatt/Ikke fullført» representerer antallet deltakere som ikke startet undersøkelsen, beregnet ved å trekke summen av de som fullførte helt eller delvis fra det totale antallet inviterte deltakere.
13. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (U.å.). Alle trenger et trygt hjem: Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021-2024).
14. Oslo kommunes låneregister og Oslo kommunes statistikkbank, tabell BOL012
15. Oslo kommunes låneregister
16. Hentet fra Johannessen, Hole, Jansen (2024) Selektive flyttemønster blant startlånmottakere i Oslo kommune. Velferdsetaten, Oslo kommune.
17. Husbanken Startskudd
18. Oslos statistikkbank
19. Velferdsetatens låneregister