Min side

Luftkvalitet

Forurenset luft kan gi negative helseeffekter og økt dødelighet. En rekke tiltak de siste 50 årene har gitt betydelig forbedring av luftkvaliteten i Oslo. Det er likevel fortsatt fare for overskridelser av kravene i forurensningsforskriften i Oslo, særlig for svevestøv.

Svevestøv

Svevestøv er partikler som deles inn etter størrelse. De viktigste er partikler mindre enn 10 mikrometer (µm), kalt PM10, og partikler mindre enn 2,5 mikrometer, kalt PM2,5. PM2,5 stammer hovedsakelig fra forbrenning (fyring og eksos), mens PM10 i tillegg inneholder partikler som stammer fra veistøv, dvs. støv fra slitasje av veidekke, bildekk og bremser. Lokalt kan også andre kilder bidra vesentlig til konsentrasjonene av svevestøv, f.eks. svevestøv fra bygg- og anleggsarbeid eller sjøsalt.

Svevestøvnivåene har gått ned sammenlignet med tidlig på 2000-tallet. Dette skyldes målrettede tiltak for å redusere dannelse og oppvirvling av veistøv som piggdekkgebyr, miljøfartsgrense og støvdemping av veibanen. De siste årene har nivåene av svevestøv vært forholdsvis stabile.

Forurensningsforskriften gir grenseverdier for årsmiddel av PM10 og PM2,5 og for døgnmiddel av PM10. Basert på ny kunnskap om helseeffekter av svevestøv har disse grenseverdiene blitt skjerpet flere ganger, sist gang fra 1. januar 2022. Det er tillatt med 25 overskridelser av døgngrenseverdien per kalenderår. Grenseverdien for årsmiddel av PM2,5 har vært overholdt i Oslo, mens grenseverdiene for PM10 overskrides i sterkt trafikkerte områder.

Nitrogendioksid

Nitrogendioksid (NO2) er en gass. Hovedkilden til nitrogendioksid i Oslo er eksos, spesielt fra dieselkjøretøy.

Nivåene av nitrogendioksid (NO2) har gått ned de siste årene, særlig etter 2013. Dette gjelder både langs sterkt trafikkerte veier og ved målestasjoner som er representative for luftkvaliteten i Oslo generelt. Etter 2017 har forurensningsforskriftens grenseverdi for årsmiddel av NO2 blitt overholdt ved alle målestasjoner i Oslo. Også grenseverdien for timemiddel har blitt overholdt de siste årene.

Etter 2016 har det ikke blitt registrert flere overskridelser i løpet av et år enn de 18 som er tillatt. Den registrerte nedgangen skyldes en kombinasjon av utslippsreduksjoner som følge av en stadig renere kjøretøypark (stadig flere elbiler og tunge kjøretøy med ny og effektiv renseteknikk for NO2), og relativt gunstige meteorologiske forhold. I tillegg har det vært noe nedgang i antall passeringer i bomringen siden høsten 2017 bl.a. grunnet innføring av tids- og miljødifferensierte takster. Redusert veitrafikk under koronaepidemien i 2020 og 2021 bidro også til lavere utslipp i den perioden, men trafikken har økt igjen i etterkant.

Antall overskridelser av forurensningsforskriftens timegrenseverdi for NO2 er svært væravhengig, og det er fortsatt mulighet for at denne grenseverdien kan overskrides under visse værforhold. Sannsynligheten er imidlertid avtagende.

Nitrogendioksid NO2 - årsgrenseverdi

Se tallgrunnlaget for nitrogendioksid – årsgrenseverdi i Statistikkbanken

Nitrogendioksid NO2 - timegrenseverdi

Se tallgrunnlaget for nitrogendioksid – timegrenseverdi i Statistikkbanken

Ozon

Med ozon (O3) menes her bakkenær ozon. Hovedkilden er langtransportert forurensning fra kontinentet. Forurensningsforskriften tillater ikke å ha mer enn 25 dager i året hvor gjennomsnittlige ozonnivåer er høyere enn 120 µg/m3 i løpet av en 8-timersperiode på dagen, i gjennomsnitt over tre år. Dette kravet overskrides ikke i Oslo.