Urbant landbruk
Urbant landbruk er aktiviteter knyttet til dyrking og husdyrhold i byen og inkluderer alt fra dyrking i pallekarmer i borettslag til grønnsaksproduksjon for salg i byen.
Urbane landbruksaktiviteter i Oslo
Urbane landbruksaktiviteter bidrar bl.a. til lokal matproduksjon, kunnskapsspredning og sosiale møteplasser. Gjennom urbant landbruk kan det også iverksettes tiltak med betydning for miljø og klima, som vern av matjord og grøntarealer, karbonbinding, overvannshåndtering og biologisk mangfold.
Oversikt over urbane landbruksaktiviteter i Oslo
Kartutsnittet viser urbane landbruksaktiviteter registrert i Oslo kommunes kartportal for urbane landbruksaktiviteter ved utgangen av 2024. Kartet, som kartutsnittet er basert på oppdateres blant annet ved at aktivitetseier selv registrerer sin aktivitet. Lenke til kartportalen ligger nederst på denne siden.
De registrerte aktivitetene har i hovedsak en utadrettet karakter og en langsiktig varighet. Flere av dem ligger på offentlig areal, men noen aktiviteter tilgjengelig for et større publikum på privat grunn er også inkludert. I Oslo er det mange borettslag og sameier som har startet opp dyrkingsaktiviteter i bakgårder og fellesarealer. Disse aktivitetene vises stort sett ikke i dette kartet siden de som oftest er av mindre størrelse og har et begrenset antall medlemmer.
Aktivitetene er kategorisert ut ifra formål, organisering og drift:
Andelslandbruk
Et langsiktig samarbeid mellom forbrukere og bonde/gartner der ansvar, risiko og avling blir delt mellom partene etter avtale. Forbrukere får tilgang til lokalmat fra et sted der hen vet hvordan maten blir til, og kan ha mulighet for å delta i deler av produksjonen. Bonde eller gartner får et forutsigbart marked, økonomisk sikkerhet og har direkte og tettere kontakt med forbrukeren.
Besøksgård
Gård som inviterer allmenheten, eller et begrenset utvalg, inn for å oppleve og/eller delta i gårdsdrift. Gjennom aktivitet på gården kommer besøkende tett på dyrehold, matproduksjon, foredling, skogsdrift, landskapspleie og biologisk mangfold.
Felleshage
Hage for felles dyrking innenfor eget område som er en arena for matauk, sosial aktivitet og møteplass eller for læring, terapi- eller rekreasjon. Etablert på fellesareal i borettslag, institusjon, parkområder o.l.
Markedshage
Kommersiell, småskala matproduksjon for direktesalg i et lokalt marked gjennom f.eks. markedsplasser (REKO-ring, Bondens Marked), butikker, restauranter eller andre virksomheter.
Nærmiljøhage
Større område som blir brukt og organisert av flere grupperinger. Flere urbane landbruksaktiviteter samlet på et større område som fortrinnsvis er offentlig tilgjengelig. Gir samdriftsfordeler og skaper sosiale møteplasser og læringsarenaer samt bidrar til grønnere omgivelser.
Parsellhage
Dyrkingsareal delt inn i mindre felt som leies av interesserte privatpersoner eller grupper. Produksjon til eget forbruk.
Skolehage
Dyrkingsområde for undervisning av barn i barnehager og grunnskolen i tråd med pedagogiske retningslinjer
Urbane landbruksaktiviteter fordelt på kategori
Ved utgangen av 2024 var det i kartet registrert 147 urbane landbruksaktiviteter i Oslo. Disse er fordelt på 6 andelslandbruk, 11 besøksgårder, 42 felleshager, 8 markedshager, 10 nærmiljøhager, 29 parsellhager og 41 skolehager.
Urbane landbruksaktiviteter på kommunal grunn
De fleste registrerte urbane landbruksaktiviteter som vises på kartet, er etablert på kommunal grunn. De øvrige er etablert på statlig eller privat grunn.
Tilskuddsordning for urbant landbruk
Oslo kommunes tilskuddsordning for urbant landbruk har en årlig tildeling på to millioner kroner. Gjeldene forskrift trådte i kraft i 2018. I perioden 2018 til slutten av 2024 har 385 tiltak fått innvilget støtte. Av disse er 269 ferdigstilte ved utgangen av 2024.
Dataene er hentet fra innvilgede søknader og rapporterte resultater for ferdigstilte tiltak. De fleste av tiltakene strekker seg over flere år, men resultatrapportering skjer først når tiltakene ferdigstilles. Derfor vil ikke resultatene fra senere tildelingsår være komplette i framstillingen under. De estimerte resultatene fra søknadene er imidlertid inkludert i framstillingen for å gi en indikasjon på hva sluttresultatet vil bli.
Data hentet fra innvilgede søknader er ikke korrigert for tiltak som er trukket.
Nydyrket areal som følge av tilskuddsordning for urbant landbruk
De fleste tiltakene som har mottatt støtte fra tilskuddsordningen er knyttet til dyrking. I søknadene til tilskuddsmottakerne i perioden 2018-2024 er det til sammen estimert 8,4 hektar nydyrket areal. Ferdigstilte tiltak ved utgangen av 2024 tilsvarer 5,5 nydyrkede hektar, men vil øke etter hvert som tiltakene ferdigstilles og rapporteres på.
Det må tas høyde for at enkelte tilskuddsmottakere kan ha oppgitt mer enn det faktiske nydyrkede arealet, f. eks ha inkludert tidligere dyrket areal og/eller sosiale soner. Enkelte tilskuddsmottakere har dessuten fått innvilget delvis tilsagn slik at det estimerte dyrkingsarealet ikke kan forventes å bli det faktiske dyrkingsarealet når tiltaket er ferdigstilt.
Diagrammet viser status for nydyrket areal på slutten av 2024 som følge av tilskuddsordningen for urbant landbruk. Dataene er hentet fra innvilgede tilskuddssøknader og rapporterte resultater fra ferdigstilte tiltak. De fleste av tiltakene strekker seg over flere år, men rapportering skjer først når tiltakene ferdigstilles. Derfor er ikke tallene for nydyrket areal for hvert tildelingsår komplette. For å gi en indikasjon på hva sluttresultatet blir, er det estimerte nydyrkede arealet fra alle støttede tiltak inkludert. Dette er imidlertid ikke korrigert for tiltak som er trukket.
Aktive deltagere i urbane landbruksaktiviteter som følge av tilskuddsordningen
Tiltakene støttet av tilskuddsordningen berører mange av Oslos innbyggere, både direkte ved aktiv deltagelse og indirekte ved f. eks tilgang på kortreist mat og som besøkende til urbane landbruksaktiviteter. I søknadene til tilskuddsmottakerne i perioden 2018-2024 ble det planlagt at 47 000 personer skulle delta aktivt i tiltakene. I tiltak ferdigstilt ved utgangen av 2024 er det rapportert om totalt 12 500 aktive deltagere, men dette tallet vil øke etter hvert som tiltakene ferdigstilles.
Samme søker kan få tildelt støtte over flere år, slik at samme person kan regnes som aktiv deltager i flere tilskuddsår.
Urbant landbruk i skolen
Data om skolenes bruk av dyrkingsaktiviteter i undervisningen er hentet fra Oslo kommunes årsberetning. Her fikk alle kommunale skoler i Oslo spørsmål om bruk av dyrkingsaktiviteter i undervisningen for å nå kompetansemål og hvor disse aktivitetene foregikk. Både barne- og ungdomsskoler, videregående skoler samt voksenopplæringen er med i statistikken.
I 2024 rapporterte 144 av de 185 Osloskolene (78 %) om bruk av dyrkningsaktiviteter i undervisningen for å nå kompetansemål. 56 % (80 av 144) av skolene bekreftet at de brukte dyrkingsaktiviteter. Dette er en økning fra 51 % (78 av 152) i 2023.
Skoler som hadde dyrkningsaktiviteter i undervisningen:
Av de 80 skolene som hadde dyrkningsaktiviteter i undervisningen i 2024, rapporterte 42 skoler at aktivitetene foregikk i egen skolehage, 33 brukte skolegården og 33 dro til Geitmyra kommunale skolehage. En del skoler benyttet tilbud i nærområdet: 12 skoler dro til en besøksgård, 11 skoler til en nærmiljøhage og 2 skoler til en andelsgård. Flere skoler oppgav dessuten at de kombinerte flere av disse tilbudene i undervisningen.
Noen få skoler som hadde dyrkningsaktiviteter i undervisningen, oppgav at de ikke brukte dyrkningsområdene på skolens egen grunn til disse aktivitetene. Dette skyldtes manglende kapasitet (3 skoler), manglende finansiering (1 skole) og manglende kompetanse (1 skole).
Skoler som ikke hadde dyrkningsaktiviteter i undervisningen:
44 % (64 av 144) av skolene, som rapporterte til kommunens årsberetning 2024 brukte ikke dyrkningsaktiviteter i undervisningen for å nå kompetansemål.
De fleste av disse skolene hadde dyrkningsområder på skolens egen grunn som de ikke benyttet. 54 skoler oppga at dette skyldtes manglende kapasitet, 17 skoler at det manglet finansiering og 16 skoler at det manglet kompetanse. Størstedelen av skolene oppgav mer enn én årsak.
Årsaker til at disse skolene heller ikke benyttet dyrkningstilbud i nærområdet, var at skolen enten ikke kjente til et slikt tilbud (41 skoler), at det manglet kapasitet (23 skoler), at det manglet kompetanse (8 skoler) eller at det manglet finansiering (6 skoler). Skolene hadde mulighet til å oppgi mer enn en årsak.
Relevante lenker
Registrer din urbane landbruksaktivitet her