Kriminalitet i Oslo

Omtrent hvert femte lovbrudd som blir anmeldt til politiet, skjer i Oslo. Det er imidlertid store forskjeller innad i byen når det gjelder hvor kriminaliteten skjer. Det er også stor variasjon i hva slags typer lovbrudd som begås av hvem, og hvem som er mest utsatt for lovbrudd.

Ulike typer statistikker om kriminalitet

Kriminalstatistikken som Oslo kommune får fra Statistisk sentralbyrå er basert på politiets straffesaksregister (Strasak). Prosessen fra anmeldelse av en straffesak til ferdig etterforskning og avgjørelse kan være langvarig. Det lages derfor statistikk som baserer seg på ulike faser i straffesakskjeden. De forskjellige statistikkene har blant annet ulik nærhet i tid til gjerningstidspunktet og til endelig avgjørelse av saken.

I statistikkbanken til Oslo kommune finner du flere tabeller som kan belyse ulike sider av kriminalitetsbildet i Oslo:

I tabellene over Anmeldte lovbrudd kan du se hva slags type lovbrudd som er anmeldt i løpet av et år, med gjerningssted i Oslo, og i hvilken bydel det har skjedd. Du kan også se hvem (kjønn, alder og bostedsbydel) som har blitt utsatt for lovbrudd i tabellene over ofre for anmeldte lovbrudd, og om det skjedde i ofrenes bostedsbydel eller ikke.

Disse tabellene inneholder alle lovbrudd som er registrert av politiet og påtalemyndigheten som anmeldt, og er ikke nødvendigvis ferdig etterforsket og avgjort. Statistikken over anmeldte lovbrudd, inkludert ofre, er den av kriminalstatistikkene som er nærmest gjerningstidspunktet, og som i størst grad sier noe om øyeblikksbildet.

I tabellene over Siktede personer kan du se hvor mange gjerningspersoner for oppklarte lovbrudd som har begått ulike typer lovbrudd, etter alder, kjønn, bostedsbydel/gjerningsbydel og hvor mange lovbrudd de begikk.

I statistikken over siktede personer er saken ferdig etterforsket, og statistikken viser lovbruddene som politiet og påtalemyndigheten har gjort seg ferdig med i statistikkåret. Lovbruddene kommer med i statistikken først det året de har fått en rettskraftig avgjørelse. Derfor vil det kunne ta lang tid før en del lovbrudd kommer med i statistikken, særlig de som avgjøres med tiltale og skal behandles videre i rettsapparatet.

En siktet person kan bli enten frikjent eller dømt av domstol etter at politiet er ferdig med etterforskningen i tilfeller med tiltale. En siktet person kan også være under strafferettslig alder (15 år) og saken vil da bli henlagt. Felles for alle "siktede" i SSBs statistikk over Etterforskede lovbrudd er at de av politiet og påtalemyndigheten har fått en avgjørelse som tilsier at saken regnes som oppklart ved avsluttet etterforskning (forut for en eventuell tiltale og domstolsbehandling).

Statistisk sentralbyrå publiserer landsdekkende kriminalstatistikk, inkludert noen tabeller på fylkes- eller kommunenivå. I tillegg til statistikkene over anmeldte lovbrudd og ofre, og etterforskede lovbrudd (der siktede personer inngår), har SSB også statistikk over straffereaksjoner og fengslinger, som er basert på Reaksjonsregisteret og som representerer de siste fasene i straffesakskjeden.

SaLTo er Oslo kommune og Oslo politidistrikt sin samarbeidsmodell for å koordinere og samordne det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet overfor barn og unge. SaLTo publiserer en årlig rapport om barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo.

Påvirkning på statistikken

Kriminalstatistikken som ligger i statistikkbanken omfatter bare den registrerte kriminaliteten, det vil si kun de lovbrudd som politiet oppdager eller får kjennskap til. Folks tilbøyelighet til å anmelde lovbrudd har derfor stor betydning for hvilke handlinger som blir en del av kriminalstatistikken. Det samme gjelder politiets prioriteringer og ressurser som kan endre seg over tid. Et ukjent antall lovbrudd blir aldri registrert, og inngår dermed ikke i statistikken.

Hva som over tid registreres av kriminalitet er nødvendigvis også påvirket av endringer i lovverk og forskrifter.

Person-enhetene i statistikkbanktabellene til Oslo kommune, det vil si ofre for anmeldte lovbrudd og siktede personer, er begrenset til personer som er folkeregistrert eller politiregistrert med bosted i Oslo. For bydelstallene er kun personer registrert bosatt i Oslo inkludert. Det vil si at de har folkeregistrert status som bosatt i kommunen, og dermed inngår i det offisielle befolkningstallet for bydelen og kommunen. Det befinner seg imidlertid flere mennesker i Oslo enn de som er bosatt her – turister, besøkende, personer som bor i Oslo, men med folkeregistrert adresse et annet sted (gjelder for eksempel mange studenter), etc. Disse personene vil kunne blir utsatt for lovbrudd eller begå kriminalitet, men vil da ikke være inkludert i statistikkene der bostedsadresse i Oslo er utvalgskriterium. En person registrert bosatt i én bydel, men som rent faktisk bor i en annen bydel (eller utenfor Oslo) vil i tabellene for bosted regnes som offer eller siktet person i sin folkeregistrerte bydel.

Definisjoner

Kriminalstatistikkene som nå ligger i Oslo kommunes statistikkbank, er spesialbestilt og laget av Statistisk sentralbyrå (SSB). Her er definisjoner på de mest sentrale variablene i tabellene, hentet fra sidene til SSB. Se også SSBs sider for kriminalstatistikk for ytterligere definisjoner og informasjon.

• Anmeldte lovbrudd: Alle lovbrudd registrert av politiet og påtalemyndigheten som anmeldt i løpet av statistikkåret. At et lovbrudd er registrert anmeldt et bestemt år innebærer ikke nødvendigvis at lovbruddet er begått samme året (for eksempel hadde henholdsvis 91,3 og 92,3 prosent av alle lovbrudd i statistikken gjerningsdato slutt i 2021 og 2022). Trafikk- og tollovovertredelser som avgjøres med forenklede forelegg regnes ikke som anmeldte, og er derfor ikke med i statistikken. Saker som anmeldes, etterforskes og avgjøres av Spesialenheten for politisaker inngår ikke i statistikken.
• Siktede personer: Er personer som har fått en rettskraftig avgjørelse mot seg. Felles for alle siktede er at de av politiet og påtalemyndigheten har fått en avgjørelse som tilsier at saken regnes som oppklart ved avsluttet etterforskning (forut for en eventuell tiltale og domstolsbehandling). SSBs definisjoner og bruk av begrepene siktede, siktet og siktelse er ikke synonyme med tilsvarende juridiske begrep i straffeprosessloven § 82.
• Personoffer: Personer som er registrert som offer for ett eller flere lovbrudd i løpet av statistikkåret. I noen tilfeller er en person utsatt for flere lovbrudd, og dermed blitt registrert som offer flere ganger i samme statistikkår. Tabellene over personoffer viser antallet forskjellige personer som har vært registrert som offer i løpet av statistikkåret. Med andre ord telles en person kun én gang som personoffer i løpet av statistikkåret.
• I statistikkbanktabellene over personofre for vold og mishandling telles alle som er registrert med minst ett lovbrudd i denne lovbruddsgruppen. Tabellene viser med andre ord alle personer som har vært ofre for minst ett tilfelle av vold eller mishandling, og hvor mange av denne type overgrep de er registrert med i løpet av året. Disse tabellene viser da ikke om voldsofrene også har vært utsatt for andre typer lovbrudd og/eller om de har et hovedlovbrudd i en annen lovbruddsgruppe. Tilsvarende gjelder også for tabellene over alle personofrene for eiendomstyveri.
• Lovbrudd: Lovbrudd er i statistikken definert som de handlinger loven til enhver tid beskriver som straffbare. Som følge av ikraftsettelsen av ny straffelov av 2005 den 1.10.2015 ble det lagt inn omkring 430 nye koder for registering av lovbrudd i politiets registersystem BL/STRASAK/PAL. I SSBs gjeldende standard for lovbruddstyper, Lovbruddstyper 2015, er lovbruddene delt inn i om lag 150 unike typer lovbrudd. Disse er videre gruppert sammen i et varierende antall av høyere aggregerte nivåer, hvor alle på sitt mest grupperte nivå inngår i en av ni lovbruddsgrupper. På SSBs nettsider for Standard for lovbruddstyper kan man se hvilke «typer» lovbrudd som inngår i hvilke «grupper».Korrespondansetabeller for politiets lovbruddskoder viser også hvilke koder som inngår i hvilke «typer».
• Hovedlovbrudd: Dersom en person er siktet for flere lovbrudd, registreres personen med det lovbruddet som etter loven kan medføre strengest straff. Hovedlovbruddet tillegges ut ifra SSB sin grovhetsindikator som er basert på øvre og nedre strafferamme, samt andre straffeprosessuelle egenskaper for lovbruddet. I de tilfellene der en person kun er siktet for ett lovbrudd i løpet av året, vil dette også omtales som hovedlovbruddet.