Inntekt og lavinntekt
Inntektsnivået er bestemmende for hvilken levestandard som er oppnåelig for innbyggerne og det er dokumentert mange og viktige sammenhenger mellom inntektsnivå og sosiale faktorer som fysisk- og psykisk helse, levekår og muligheter til å sosial deltakelse.
Inntekt
Inntekt kan måles på personnivå eller husholdningsnivå. Inntektsforskjeller på personnivå er interessant for mange formål, blant annet for å belyse forskjeller mellom kjønn, aldersgrupper og utdanningsnivå. Når man ønsker å bruke inntekt som en tilnærming til å sammenligne levestandard mellom innbyggere er det vanlig at man ser på husholdningenes samlede inntekt etter skatt, og at man i tillegg tar hensyn til hvor manges behov den samlede husholdningsinntekten skal dekke. Dette gjøres ved å dividere husholdningsinntekten på antall forbruksvekter eller forbruksenheter i husholdningen. Forbruksenhetene gjør at man både tar hensyn til at husholdninger med mange personer trenger høyere inntekt enn husholdninger med få personer for å ha tilsvarende levestandard, og at husholdninger med mange personer vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. TV, vaskemaskin, avis, bredbåndstilknytning, elektrisitetsutgifter etc.).
Husholdningsinntekt per forbruksenhet kan belyse forskjeller i levestandard mellom områder og mellom ulike husholdningstyper.
Lavinntekt
Fattigdom handler ikke bare om hvorvidt man er i stand å dekke sine primærbehov som mat, klær og bolig. I et land som Norge, hvor den generelle levestandarden er høy, benyttes fattigdom som et relativt begrep. Relativt fattigdom handler om hvorvidt man har nok ressurser til å kunne delta i samfunnet på lik linje med andre. I Norge har vi ikke noe offisielt fattigdomsmål, men lavinntekt blir ofte brukt som en indikator på fattigdom. Årlig lavinntekt defineres her som at husholdningsinntekten etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) er lavere enn 60 prosent av medianen for Oslo.
Finn mer statistikk over inntekt og lavinntekt i Oslo i vår statistikkbank.