Forbruk og avfall

Høy levestandard betyr høyt materielt forbruk – en viktig årsak til klimaendringer, forurensning og overforbruk av klodens naturressurser. Oslo jobber intensivt med å redusere det materielle forbruket i kommunen. De sirkulære løsningene videreutvikles og det legges til rette for at alle skal kunne ombruke, reparere og dele. Hovedsatsningsområder er mat, plast, elektronikk, tekstiler og bygg- og anleggsmaterialer (inkludert møbler og inventar).

Mark at på denne siden er data merket med (*) basert på de kommunale tjenestestedenes og andre aktørers egenrapportering. De kan derfor inneholde noen unøyaktigheter.

Ombruk, gjenbruk og bruktkjøp

Materielt forbruk kan reduseres ved hjelp av reparasjon, oppgradering og ombruk som forlenger tingenes levetid.

I 2024 oppga 79 % av de kommunale tjenestestedene (649 av 821) at de har en bestillings-/innkjøpsrutine som inkluderer vurdering av reparasjon og redesign før nyinnkjøp, en økning fra 66 % (454 av 691) i 2023.*

82 % av de kommunale tjenestestedene (671 av 821) oppga å ha en rutine for ombruk av overskuddsutstyr/materiell i 2024, en økning fra 64 % (443 av 821) i 2022.*

Reparasjon og redesign

I 2024 oppga 68 % av de kommunale tjenestestedene (555 av 821) at de har utført reparasjon eller redesign på møbler og inventar som erstattet nyinnkjøp, en økning fra 56 % (388 av 691) i 2023.*

Bruktkjøp

I 2024 oppga 71 % av de kommunale tjenestestedene (581 av 821) at de har anskaffet noe brukt av møbler og inventar som erstattet nyinnkjøp, en økning fra 62 % (428 av 691) i 2023.

Utlånsordninger

Privat forbruk kan reduseres ved å dele på ting i stedet for at alle må eie alt selv. Nedenfor finner man statistikk for ulike bytte- og deleordninger i Oslo.

Oslos innbyggere kan låne verktøy til vedlikehold, reparasjon og oppussing av sine hjem på 5 av 22 lokalbibliotek: Grünerløkka, Holmlia, Oppsal, Torshov og Tøyen. Med unntak av pandemiåret har antall utlån fra disse filialene økt år for år siden etableringen av ordningen i 2017, og utgjorde over 3 000 utlån i 2023.

BUA, Skattekammeret, FRIGO (Friluftsenteret Gamle Oslo) og en rekke andre aktører låner ut sports- og friluftsutstyr til innbyggerne i Oslo kommune.

BUA hadde 12 utlånssentraler i Oslo i 2023. Det ble lånt ut til sammen 62 396 utstyrsenheter i 2023, hvilket er en økning på 38 % fra 45 138 utstyrsenheter i 2022. Ski og skøyter er den klart største utstyrskategorien. Det ble lånt ut mest utstyr ved BUA Løkka, BUA Bjerke og BUA Sagene i 2023.

Skattkammeret hadde 3 utlånssteder i Oslo i 2022; på Frogner, St. Hanshaugen og Stovner. Skattkammeret rapporterte at i 2022 var antall utlånte enheter til sammen ca. 14 300, og antall lån var ca. 7800.

FRIGO låner ut sports- og friluftsutstyr til skoler, frivillige organisasjoner og privatpersoner. For 2022 rapporterte de at de lånte ut til sammen 63 000 utstyrsenheter. Ikke alle utlån ble registrert, slik at det reelle tallet sannsynligvis er noe høyere.*

Avfall og gjenvinning

Hver innbygger i Oslo kaster årlig omtrent 273 kg avfall. I snitt kastet hver innbygger i Oslo 71 kg matavfall i 2023. Av dette ble 34 kg riktig sortert. Tilsvarende kastet hver innbygger i snitt 16 kg plastemballasje, og av dette er 5 kilo riktig sortert.

Uttak fra gjenvinningsstasjoner

Privatpersoner, organisasjoner og bedrifter kan hente ut materialer og gjenstander fra gjenvinningsstasjoner i Oslo. I 2021 ble 0,47 % av innlevert husholdningsavfall hentet ut til ombruk fra gjenvinningstasjonene.

Avfallsbehandling

Avfallet som blir innsamlet håndteres ved at det enten brukes om igjen (brukes om igjen som det er), materialgjenvinnes, energigjenvinnes eller at det deponeres. Materialgjenvinning betyr at materialene brukes i nye produkter. For eksempel ved at et plastmateriale smeltes om til plastpellets som kan brukes til å lage nye plastprodukter. Energiutnyttelse er når energien fra avfall som brennes utnyttes i fjernvarmeanlegg som varmer opp bygg eller til å generere elektrisitet.

Siden 2009 har det vært forbudt å deponere organisk avfall i Norge. Enkelte avfallstyper, som asbest og betong, kan ikke gjenvinnes, og eneste etterbehandling er deponering.

De siste årene har prosentandelen for ombruk ligget stabilt på rundt 2 %. Andelen for materialgjenvinning økte til 41 % i 2022 og har vært stabil siden det. Samme år sank andelen for energigjenvinning til 54 %, hvilket er det laveste nivået så langt. Andelen avfall som gikk til deponi har holdt seg stabilt rundt 3 prosent siden 2013.

Kildesortering ved kommunale tjenestesteder

Dette er status for kildesortering hos Oslos kommunale tjenestesteder ved utgangen av 2023: ​

91 % (875 av 962) oppga at de kildesorterer plast, en økning fra 85 % (788 av 932) i 2022.​

89 % (856 av 962) oppga at de kildesorterer matavfall, en økning fra 83 % (769 av 932) i 2022. ​

97 % (933 av 962) oppga at de kildesorterer papir og papp, en økning fra 92 % (860 av 932) i 2022. ​

88 % (847 av 962) oppga at de kildesorterer glass og metall, en økning fra 84 % (787 av 932) i 2022.​

94 % (904 av 962)oppga at de kildesorterer elektrisk og elektronisk avfall, noe som er uendret fra 2022.​

3 % (29 av 962) av tjenestesteder oppga at de ikke kildesorterte avfallet sitt ved utgangen av 2023. 4% (38 av 932) av tjenestesteder oppga det samme i 2022.

74 % (688 av 932) oppga at de hadde avtale om avfallsinnhenting som ivaretar kildesortering av plast og matavfall, en økning fra 72 % (659 av 917) i 2021. ​

87 % (837 av 962) oppga at de hadde rutine for levering av farlig avfall til godkjent mottak, en nedgang fra 89 % (830 av 932) i 2022. ​

53 % (510 av 962) oppga at de leverte gjenstander til ombruk/gjenbruk, en nedgang fra 57 % (532 av 932) i 2022.

Mat

Maten som kjøpes inn og brukes i egen matservering i kommunen skal være bærekraftig.

51 % (416 av 821) av de kommunale tjenestestedene oppga at vegetarisk mat var standard møtemat i 2023. Det er en økning fra 44 % (302 av 691) i 2023.*

Plast

Oslo kommunen jobber målbevisst med å redusere bruk av unødvendig engangsplast hos egne virksomheter.

I 2024 oppga 22 virksomheter at de har egen avtale med en privat kantineaktør. Av disse stiller 91 % (20 av 22) at de stiller krav om å ikke bruke unødvendig engangsplast i nye kontrakter med disse aktørene.*

Elektronikk

Oslo kommunes virksomheter skal benytte systemer for sirkulering, ombruk og reparasjon av IKT og elektronisk utstyr.

I 2024 oppga 72 % (594 av 821) av de kommunale tjenestestedene at de benytter interne systemer for ombruk av IKT og EE-produkter; en liten økning fra 71 % (493 av 691) i 2023.*

Tekstiler

67 % (210 av 313) av de kommunale tjenestestedene som oppga å ha arbeidsklær i 2024 hadde rutiner for rullering av arbeidsklær.*

I 2023 oppga 38 % (369 av 962) av de kommunale tjenestestedene at de leverte tekstiler til ombruk/gjenbruk, en økning fra 31 % (292 av 932) i 2022.*

Bygg og anlegg

Nedenfor finner du statistikk om ombruk og materialgjenvinning i kommunens prosjekter. Det er det kommunale foretaket Oslobygg som har ansvar for å forvalte, drifte, vedlikeholde og bygge Oslo kommunes barnehager, skoler, idrettsanlegg, kulturbygg, brannstasjoner, sykehjem og helsehus.

I 2022 fikk Oslobygg tilgang til 800 pallplasser hos Ombygg på Økern Torg for lagring av byggematerialer og –deler for ombruk. I 2023 benyttet Oslobygg rundt 650 av disse.

Oslobygg utførte kartlegging av potensialet for ombruk av byggematerialer og bygningsdeler i 100 % av kommunale byggeprosjekter i 2023.

Oslobygg benyttet ombruksmaterialer og -bygningsdeler i 100 % av kommunale byggeprosjekter i 2023. Alle byggeprosjekter skall benyte minst to ombrukskomponenter.

Av de kommunale byggeprosjektene som var ferdigstilt i 2023 var rundt 8 % rehabiliterte arealer blandt totalareal til byggeprosjekter.

I 2023 hadde 100 % av nye byggeprosjekter blitt prosjektert med minimumkrav om 10 - 20 % ombruk og demonterbarhet av ombruks- og bygningsmaterialer.

Relevante lenker

Les mer om Oslo kommunens innsats innen bærekraftig og redusert forbruk

Les mer om Miljøfyrtårnsertifisering i kommunale virksomheter og tjenestesteder

Les mer om Oslo kommunes tjenester innen avfall og gjenvinning

Les mer om Oslobygg strategi 2022- 2026