Psykisk helse og livskvalitet

Psykisk helse

Psykisk helse er like viktig som fysisk helse. Strategien «En psykt bra by» har som mål å styrke Oslo-folks muligheter til god psykisk helse gjennom enklere tilgang til psykiske helsetjenester og bedre forebygging av psykiske plager og lidelser.

Nedstemthet, bekymring og lav selvfølelse er eksempler på vanlige psykiske plager i befolkningen. Dersom plagene blir langvarig, kan det gå over til en psykisk lidelse og gi utfordringer i hverdagen. Noen får problemer med jobb eller skole. Andre isolerer seg, opplever endringer i søvn eller matlyst, eller slutter med aktiviteter de tidligere likte å gjøre. I enkelte tilfeller trenger mennesker med psykiske lidelser hjelp fra helsepersonell.

I følge Folkehelseinstituttet vil halvparten av Norges befolkning oppfylle kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av livet, cirka en-tredjedel i løpet av ett år. De fleste psykiske lidelser debuterer i barne- og ungdomsårene.

Psykiske lidelser som får størst betydning for folkehelsa i Oslo er angst, depresjon og rusmiddellidelser. Tall fra Sykdomsbyrde-prosjektet viser at etter korsryggssmerter er depresjon den største årsaken til helsetap blant kvinner i Oslo. Psykiske lidelser er årsaken til over halvparten av all uføretrygd i aldersgruppen 18 til 39 år (se NAV.no), og koster samfunnet like mye penger som driften av fire forsvarsbudsjetter.

Andelen polikliniske konsultasjoner og innleggelser i psykisk helsevern i Oslosykehusene finnes i SSB sin statistikkbank og i rapporter publisert på Helsedirektoratets hjemmesider.

For tall på psykiske plager blant voksne i Oslo, se Livskvalitetsundersøkelsen 2020 og 2021 og Levekårsundersøkelsen om helse.

I kommunehelsa finnes Oslo-tall på

Forekomst av psykiske plager blant ungdom

Andel brukere av fastlege eller legevakt knyttet til psykiske plager/lidelser

Bruk av antipsykotika

Livskvalitet

Et godt liv handler om mer enn god helse. Det handler også om psykisk velvære, å oppleve seg verdifull som menneske, tilhørighet til et større fellesskap, å ha tro på seg selv og sine evner til å håndtere utfordringer og å etablere og opprettholde gode relasjoner til andre mennesker. Gode liv bygges blant annet gjennom rettferdig fordeling av levekår. Motsatt vil store sosiale ulikheter gi grobunn for redusert livskvalitet.

Omtrent 80 prosent av ungdom og 70 prosent av voksne i Oslo oppgir at de er fornøyd med livet sitt. Oslo-folks livskvalitet er like god som i befolkningen ellers. Samtidig er det betydelige bydelsforskjeller. Ungdom bosatt i Nordstrand, Ullern og Vestre Aker er mer fornøyd med ulike sider av livet og mer optimistisk for fremtiden sammenlignet med ungdom fra Sagene og Grorud. For flere Oslo-tall på livskvalitet, se kommunehelsa, Levekårsundersøkelsen om helse, Livskvalitetsundersøkelsen 2020 og 2021, samt Ung i Oslo undersøkelsene.

Ønsker du å lese mer om hva livskvalitet er og hvordan det fordeler seg i befolkningen, se Folkehelserapporten Livskvalitet i Norge.