Kunstgress i Oslo

Vi drifter banene i sesong, mellom 1.april og 1.november. Omtrent 35-40 baner driftes om vinteren, noen i samarbeid med idrettslagene. Dette innebærer vedlikehold som harving, børsting og rens på banene minst en gang i uken.

Hvordan jobber vi med kunstgress i Oslo?

Vi har som mål å rehabilitere 10 kunstgressbaner i året, og hver bane hvert tiende år. Rehabilitering av kunstgressbaner innebærer bytte av dekke, men også grunnarbeider for å forbedre drenering, avretting og stabilitet. Noen ganger får banene også snødeponi og nye eller oppgraderte lysanlegg. I tillegg kommer det gjerne opp nye gjerder, porter, ballfangernett og granulattiltak.

Slik er en kunstgressbane bygget opp:

• Et drenslag og frostisolering i bunn for å hindre telehiv.

• Et bærelag som fordrøyer vann og som fordeler belastninger som oppstår på baneoverflaten slik at undergrunn og frostisolasjon ikke deformeres.

• Avrettingslag med finere masser i toppen for å oppnå krav til overflatejevnhet.

• Rundt banen i ytterkant er det normalt en samledrensgrøft som samler opp alt vannet som har drenert vertikalt gjennom baneoppbyggingen og videre langs traubunn til grøften. Vannet ledes deretter videre fra grøften til offentlig ledningsnett eller nærliggende resipient.

Fra plast til bærekraft

Gummigranulat regnes for å være en av de største kildene til mikroplast i Norge, og Miljødirektoratet anslår at ca. 6000 tonn plast fra kunstgressbaner havner på avveie i naturen hvert år. EU-kommisjonen vedtok også i 2023 et forbud mot salg og omsetning av gummigranulat med en overgangsperiode på åtte år.

Oslo kommune jobber nå tett med leverandørene for å finne den beste og mest bærekraftige erstatningen til gummigranulat. Blant annet har vi en forsknings- og utviklingsavtale med det norske firmaet GOE Production, som produserer granulat av bjørk, og Norges Fotballforbund. Granulatet av bjørk, kalt «Norfill», ble lagt på Jordal kunstgressbane i 2023 og på Muselunden 11er i 2024. Prosjektet jobber nå med å samle inn erfaringer fra banene.

Product Environmental Footprint (PEF), et system for livsløpsanalyser for kunstgressystemer, har også blitt utviklet. Dette vil gjøre det lettere for Bymiljøetaten som tiltakshaver å gjøre miljøvennlige anskaffelser i fremtiden.

Hittil er følgende fyll testet ut på kunstgressbaner i Oslo:

• Olivensteinkjerner
• Kork
• Kokos og kork
• Bjørk
• Furu

Ulike innfyll har ulike egenskaper knyttet til vekt, klebrighet, mykhet og absorbsjon av vann. Dette er egenskaper som er viktig for spillkvalitet og hvordan banen fungerer ved kuldegrader og i regnvær.

Hva er Non-fill?

Non-Fill kunstgress skiller seg fra et typisk kunstgressystem ved at det som navnet beskriver ikke er fylt med sand/egenskapsinnfyll. Innfyllet vi har i et «normalt» kunstgress er i non-fill gresset erstattet med ekstra kunstgressfibre i bunn i form av krøllgress/teksturert fiber. Dette ekstra kunstgresset i bunn skal erstatte innfyllets egenskaper å sørge for mykhet, og å gi støtte til den oppreiste fiberen.

FIFA og standarder for kunstgress

Hensikten med kunstgress er at det skal best mulig simulere en naturgressbane i god stand, samtidig som det tåler langt større antall brukstimer og langt bedre motstandsdyktighet mot ulikt vær. FIFA har utviklet et kvalitetsprogram for sertifisering av kunstgress. Det er en håndbok for testmetoder og en for krav.

Testene og kravene har spesielt fokus på:

• Interaksjon mellom spiller og underlag

• Interaksjon mellom ball og underlag

• Produktsammensetning

• Værbestandighet

Det er to ulike standarder:

• FIFA Quality (breddefotball)

• FIFA Quality PRO (toppfotball)

Alle organiske innfyll på markedet i dag møter krav i henhold til både FIFA Q og FIFA QP, men baner med kun sand gjør ikke det. Bymiljøetaten holder seg oppdatert på utviklinger i markedet ved å delta på relevante konferanser, seminarer og messer. I tillegg har vi god kommunikasjon med andre større kommuner i inn- og utland, og Norges Fotballforbund, samt jevnlig kontakt med leverandører og produsenter.