Kapittel 5: Behov og tiltak i videregående skoler, voksenopplæring og Fagskolen i Oslo
Byrådets ambisjoner er at alle videregående skoler i Oslo skal være gode og attraktive skoler. Byrådet vil opprette flere profilskoler i Oslo, og la skolene utvikle hver sin egenart for å sikre et mangfoldig tilbud.
01.10.24 var det i underkant av 20 000 elever i videregående skoler, nesten 9 000 aktive deltagere i voksenopplæringen, og litt under 1 000 studenter ved Fagskolen.
Behovet for elevplasser i videregående opplæring er i vekst grunnet demografi, tilbudsendringer og rettighetsendringer. Fullføringsreformen skal bidra til at flere ungdom og voksne blir kvalifisert til å møte kravene i videre utdanning og arbeidsliv. Fullføringsreformen skal også bidra til at ungdom og voksne har muligheten til å oppdatere sin kompetanse gjennom livet. Ut ifra dette sannsynliggjør innføringen av fullføringsreformen et økt behov for elevplasser innen videregående opplæring. Omfanget av økningen er usikkert, men behovet vil være høyere enn det som ligger til grunn i prognosene Oslo kommune så langt har hatt for videregående opplæring. Det ble i 2024 utarbeidet en ny modell som skal ta hensyn til endringene i tilbud og rettigheter. Ettersom fullføringsreformen og modellen er ny, vil det være usikkerhet knyttet til effekten av de nye rettighetene. Etter noen år med erfaringsdata vil modellen gi mer treffsikre prognoser.
Oslo kommune har et mål om at 1 av 3 elever skal velge yrkesfag.
- Våren 2024 søkte om lag 1 av 4 elever seg til yrkesfaglige utdanningsprogram.
- Det er i tillegg et nasjonalt mål at fullføringsgraden for videregående opplæring (VGO) skal øke til 90 % innen 2030.
- I 2024 var det i Oslo 84,9 % (Utdanningsdirektoratet) som hadde fullført og bestått videregående opplæring innen fem/seks* år etter at de begynte i vg1 for første gang (2017-kullet).
* Gjennomføringsstatus blir målt etter fem år for elevene som begynte på studieforberedende utdanningsprogram, mens elevene som begynte på yrkesfag blir målt etter seks år. Dette er fordi utdanningsløpene har ulik normert tid.
- Fullføringsgraden er betraktelig lavere for yrkesfaglige utdanningsprogram enn for de studieforberedende.
Situasjonsbeskrivelse for videregående opplæring
De siste årene har det vært en økning i antall søkere til videregående opplæring i Oslo, samtidig som utbyggingen av flere nye skoler er forsinket. Slik situasjonen er i dag, mangler det videregående skoleplasser i Oslo totalt sett. Innføringen av fullføringsreformen skaper i tillegg press, både i ordinære videregående skoler og innen voksenopplæring. Dette skyldes innføring av nye rettigheter for en større gruppe ungdom enn tidligere, rettigheter til omvalg og meropplæring, og innen voksenopplæring, spesielt som følge av fullføringsretten, og rettigheter til rekvalifisering og meropplæring.
Mange Osloskoler har høy tilsøkning. De offentlige videregående skolene har stått sterkt i Oslo over tid, og mer enn 90 % av ungdommene i Oslo benytter de offentlige tilbudene. Dette gjelder også majoriteten av skole- og ressurssterke elever. Det er imidlertid store forskjeller i antall søkere per skole i Oslo.
Mange godt søkte skoler, og noen lite søkte skoler
Inntaksreglene i Oslo er slik at plassering på skole skal skje etter karakterer, med enkelte unntak. På søknadsskjemaet føres det opp tre utdanningsprogrammer/programområder i prioritert rekkefølge. Søkerne blir først vurdert for sitt førstevalg av utdanningsprogram/programområde med tilhørende skoleønsker, så for sitt andrevalg med tilhørende skoleønsker og til slutt for sitt tredjevalg med tilhørende skoleønsker.
Flere skoler har svært mange søkere mens enkelte har svært få. Å innfri førsteønsket, både når det gjelder skole og utdanningsprogram, er viktig for å fremme motivasjon og læring, og dermed bidra til at flest mulig fullfører og består videregående opplæring. Når elever ikke kommer inn på førstevalget, kan de bli mindre motivert og ha lavere sannsynlighet for å fullføre og bestå. Samtidig kan disse elevene fortrenge andre elever som hadde skolen og programområdet som sitt førstevalg.
Noen av skolene har få søkere. Dette gjelder både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. Elever som starter på disse skolene, har få grunnskolepoeng, og en relativt stor andel hadde andre ønsker om skole og utdanningsprogram. Disse skolene har også mange elever som slutter underveis i skoleåret.
Plassering av skoler, utdanningsprogram og programområder
En helhetlig tilnærming til dimensjonering og plassering av utdanningsprogrammene kan bidra til at flere fullfører og består videregående opplæring. Attraktive skolemiljøer med en tydelig profil kan øke søkningen til yrkesfag, i tråd med byrådets ambisjoner.
De videregående skolene bør ha tydelige fagprofiler. Det innebærer at man skal tilstrebe faglig tematisk sammenheng og styrke fagmiljøene ved skolene. Små fagmiljøer bør samles på få skoler. Lokaliseringen av populære fagtilbud bør gjøres med mål om å øke enkeltskolers attraktivitet. Videre bør man, ved sammensetning av utdanningsprogram, ta hensyn til kjønnsbalansen ved den enkelte skole, med utgangspunkt i at søkningen fremdeles er relativ tradisjonell. Dimensjonering av utdanningsprogrammer må tilpasses slik at kommunen oppfyller opplæringsretten og at flest mulig søkere får oppfylt sitt primære ønske for utdanningsprogram.
Studieforberedende utdanningsprogrammer bør ha minimum 4-5 paralleller for å gi tilstrekkelig fagtilbud på Vg2 og Vg3. For å sikre robuste fagmiljøer på yrkesfag og rekruttering til Vg2, bør det være minimum 3-4 paralleller. Yrkesfaglige tilbud bør struktureres slik at flere kan gå Vg1 og Vg2 ved samme skole.
Studieforberedende utdanningsprogram bør som hovedregel tilbys ved alle de videregående skolene. Sammensetningen av utdanningsprogram ved en skole bør medvirke til at ulike elevgrupper er representert. I plasseringen av tilbudene må også spesialgrupper, grunnskoleopplæringen, norskopplæring med mer, inngå i vurderingene. Yrkesfaglige tilbud for voksne deltagere må ses i sammenheng med ordinære tilbud i de tilfellene det tilbudene er for små eller kostbare til å opprettes som egne tilbud for voksne.
Videregående skoler skal ikke bare møte behovet for elevplasser, men bidra til at flere elever fullfører og består videregående opplæring og er godt forberedt for videre utdanning og arbeidsliv. Nye videregående skoler må bidra til dette ved at porteføljen av faglige profiler styrkes og utvides. Skolene må framstå som attraktive for elevene og gi tilbud som samsvarer med samfunnets og arbeidslivets behov. Utdanningsprogrammene må dimensjoneres og lokaliseres slik at det er mulig å oppfylle retten til videregående opplæring.
Nye skoler bør ligge i nærheten av kollektivknutepunkt. For å sikre relevans og samarbeid opp mot arbeidsliv og høyere utdanning, bør nye skoler ligge i tilknytning til relevante bedrifter og institusjoner. Det er også vanskelig å drive videregående skole som har undervisning på flere lokasjoner. Porteføljen av videregående skoler skal ha ulike fagprofiler som er attraktive for elever med ulike interesser. At flest mulig skoler er attraktive for en passe stor andel av søkermassen, kan føre til en jevnere søkning, og dermed bidra til at flere fullfører og består.
Utviklingen må skje i tråd med de nasjonale rammene som er gitt for videregående opplæring med hensyn til struktur, utdanningsprogram og søkernes lovfestede rettigheter. Utdanningen skal også møte samfunnets behov for arbeidskraft, og målet om å styrke yrkesfagene er nå konkretisert blant annet gjennom Yrkesveien; en strategi for fag- og yrkesopplæringen i Oslo. På sikt skal hver tredje elev i Oslo søke yrkesfag.
Det er viktig at utviklingen av både dagens kapasitet og nye elevplasser, samt fordeling av utdanningsprogram og programområder mellom skoler, ses i sammenheng med dagens tilbud og vurderes opp mot muligheten til å oppfylle opplæringsretten og andre sentrale mål og føringer.
| Spesialskoler: | |||
|---|---|---|---|
| Bjerke vgs. | Hartvig Nissens skole | Oslo katedralskole | Eikelund vgs. |
| Bjørnholt vgs. | Hellerud vgs. | Persbråten vgs. | Haukåsen skole |
| Blindern vgs. | Hersleb vgs. | Stovner vgs. | Kirkeveien vgs. |
| Edvard Munch vgs. | Kongshavn vgs. | Ullern vgs. | Kongsskogen vgs. |
| Elvebakken vgs. | Kuben vgs. | Ulsrud vgs. | Lønnebakken skole |
| Etterstad vgs. | Lambertseter vgs. | Valle Hovin vgs. | Nordvoll skole |
| Foss vgs. | Nydalen vgs. | Vika vgs. | Vetland vgs. |
| Fyrstikkalleen skole | Oslo Handelsgymnasium |
Videregående skoler i Oslo kommune skoleåret 2025/2026. Haukåsen, Lønnebakken, Nordvoll, Vetland er spesialskoler. I tillegg gis tilpasset opplæring ved Kongsskogen, Eikelund, Kirkeveien.
Kart over ordinære videregående skoler i Oslo skoleåret 2025/2026
Framskriving for videregående opplæring
Utdanningsetaten har utviklet en ny framskrivingsmodell for dimensjonering av videregående opplæring. Den nye framskrivingsmodellen skal ta høyde for mulige følger av endringer i tilbud og rettigheter. Den nye modellen er mer omfattende og inkluderer ikke bare elever i ordinær videregående skole, men også voksenopplæring, tilbud for minoritetsspråklige elever og individuell tilrettelegging / spesialundervisning (inkluderes i løpet av 2025).
Modellen kan brytes ned på forskjellige målgrupper eller typer opplæring, og kan derfor benyttes for å estimere kapasitetsbehov. Med den nye modellen som utgangspunkt, vil det bli enklere å planlegge framtidig dimensjonering av tilbud, og estimere økonomiske og administrative kostnader. Ettersom det er stor usikkerhet rundt effekten på plassbehov som følge av fullføringsreformen og nye rettigheter, vil det fortsatt være usikkerhet knyttet til kapasitetsbehov de nærmeste årene, fram til vi får erfaringsdata som vil gjøre at usikkerheten reduseres.
Det er spesielt knyttet usikkerhet til omfanget av etterspørsel for meropplæring, omvalg og rekvalifisering, men også hvordan andre tilbud påvirkes av de nye rettighetene. Alle disse tilbudene vil potensielt kunne skape et stort press på kapasiteten, og det vil være behov for god fleksibilitet i skolearealer på grunn av denne usikkerheten. I tillegg er det usikkerhet rundt framtidig innvandring og utvikling i arbeidsledighet, som det uansett er vanskelig å framskrive. I skolebehovsplanen har vi valgt å fokusere gapsanalysene på de videregående skolene, fordi tilbudet omfatter flertallet av elevene og det minst fleksible tilbudet.
Figurene over viser elevtallsframskrivinger for søkere med ungdomsrett i ordinære videregående skoler for perioden 2026–2045. Kapasiteten er beregnet ut fra dagens tilbud ved den enkelte skole, der det er tatt hensyn til at noe av arealene også benyttes til andre elevgrupper, som spesialgrupper og minoritetsspråklig ungdom. Det er ikke realistisk å legge til grunn at 100 prosent av kapasiteten i skolene kan benyttes til enhver tid. For å ta høyde for forholdene knyttet til oppfylling og frafall i løpet av skoleåret, brukes en oppfyllingsgrad på 95 prosent for permanente arealer og 100 prosent for midlertidige arealer i behovsplanleggingen. Figuren viser framskrivinger for videregående skole, basert på mellom-, lav- og høyalternativet for befolkningsframskrivingene i Oslo.
I figurene under er framskrivingene fordelt på type utdanningsprogram, og det er mellomalternativet for befolkningsframskrivingene som er lagt til grunn. Første figur viser elevtallsframskrivinger og kapasitet for studieforberedende utdanningsprogram; den andre figuren viser elevtallsframskrivinger og kapasitet for yrkesfag. Dagens fordeling mellom studieforberedende og yrkesfag er lagt til grunn for hele perioden.
Behovet for meropplæring kommer i tillegg til ordinært løp, og er anslått til å ligge på opp mot 1200 plasser årlig. Avhengig av organiseringen framover kan det legge ytterligere press på kapasiteten. I figurene under er anslaget illustrert ved et gjennomsiktig rødt felt rett over grafen for antall elever.
Framskrivingene er basert på den fordelingen mellom studieforberedende og yrkesfag vi har i inneværende skoleår, og kapasitetsberegningen er basert på den bruken av skoleanleggene vi har i dag. Dersom Osloskolen skal øke søkingen til yrkesfag for å nå kommunens mål, og på den måten bedre imøtekomme kompetansebehovet i framtiden, må en del av arealene for studieforberedende plasser gjøres om til yrkesfag. Yrkesfaglige utdanningsprogram er mer arealkrevende enn de studieforberedende. Dette skyldes både at det er færre elever per klasserom og et økt behov for spesialrom og verksteder. Den samlede kapasiteten i skoleanleggene vil dermed være lavere enn angitt i figurene over.
I figuren under vises gapet mellom dagens kapasitet på yrkesfag, og antall elever dersom 1 av 3 elever velger yrkesfag (vg1).
Dette illustrerer at endringer i søkemønsteret hos elevene vil ha stor påvirkning på antall plasser. Det er viktig at det kartlegges hvordan skoletilbudet skal kunne justeres når andelen søkere til yrkesfag øker. For en del utdanningsprogram innen yrkesfag, vil man kunne endre eksisterende skoleanlegg til å håndtere dette tilbudet, for eksempel ved å bruke arealer som i dag benyttes til studiespesialisering. Enkelte utdanningsprogram er så arealkrevende f.eks. bygg- og anleggsfag og teknologi- og industrifag, at det vil være vanskelig å tilby dem ved å endre eksisterende skoleanlegg. Dersom Oslo skal øke antall plasser for disse utdanningsprogrammene, må det i stor grad løses ved å bygge nye skoleanlegg.
Framskrivingene viser at videregående skole er sterkt presset de neste ti årene. Etter den forventede nedgangen i elevtall, vil kapasiteten ha en viss fleksibilitet til å tilpasse bruken etter endringer i søkermønsteret.
Selv om vi i en periode ser en nedgang i elevtall for de ordinære videregående skolene, er det forventet at behovet for spesialundervisning og voksenopplæring øker, samt at det er usikkerhet rundt hvordan nye rettigheter innen meropplæring og omvalg vil slå ut for antallet elever med ungdomsrett i ordinært løp. Som vist i grafen ovenfor, er utviklingen i andelen som velger yrkesfag, av stor betydning for sammenhengen mellom behov og faktisk kapasitet. Mot slutten av perioden, og videre mot 2050, ser vi igjen en økning i antallet elever. Derfor er det viktig å ha fleksible skoleanlegg, slik at arealene kan dekke de behovene som oppstår.
Som en følge av nedgang i elevtallet i grunnskolen, og på lengre sikt muligens i videregående skole, kan vi ende opp med mer kapasitet enn det som trengs til ordinære videregående skoletilbud. Disse skoleanleggene kan brukes til å dekke behovet for økt kapasitet innen voksenopplæring og individuelt tilrettelagt opplæring (spesialundervisning).
I tillegg vil voksenopplæringen ha behov for å benytte spesialrom og verksteder for yrkesfaglige studieprogram. I planleggingen av tilbudsstrukturen må ledig kapasitet vurderes for å gi en effektiv utnyttelse av skoleanleggene.
Status vedtatte og igangsatte utbyggingsprosjekter
| Pågående prosjekter | Plasser | Ferdigår |
|---|---|---|
| Planlagte prosjekter/prosjekter med gjennomført KS2: | ||
| Rehabilitering og utvidelse av Hartvig Nissens skole | 90 | 2025 |
| Utvidelse av Edvard Munch vgs. | 450 | 2026–2027* |
| Prosjekt under utredning/forprosjekt: | ||
| Ny videregående skole i Myntgata 2 | 840 | 2030-2034 |
| Utvidelse av Bjerke vgs. | 180 | 2032–2034 |
| Rehabilitering og utvidelse av Etterstad vgs. | Ikke avklart | Ikke avklart |
| Utvidelse av Stovner vgs. | 270 | 2034–2036 |
| Sognsveien 80 | Ikke avklart | Ikke avklart |
| Ny videregående skole med helse- og oppvekstfag | 810 | Tidligst 2028 |
| Rehabilitering av bygghaller ved Hellerud vgs. | – | 2026 |
* Prosjektet er delt i seks faser. Den første fasen er ferdigstilt og arealene tatt i bruk. De neste fasene følger gjennom 2025 og 2026. Den siste fasen skal være ferdig til skolestart 2027.
Rehabilitering av Hartvig Nissens skole.
Det pågår rehabilitering og utvidelse av skolen med 90 elevplasser. Skolen er i midlertidige, innleide lokaler i Grenseveien 95 som erstatningslokaler i byggeperioden. Prosjektet ferdigstilles til skolestart 2025.
Utvidelse av Edvard Munch videregående skole
Edvard Munch videregående skole utvides med 450 elevplasser i det tidligere Kunstindustrimuseet. Forsinket ferdigstillelse av Nasjonalmuseet ga senere tilgang til bygget enn først forutsatt. Skolens kapasitetsbehov løses ved innleieprosjekter fram til utvidelsen står ferdig. Utvidelsen planlegges ferdigstilt til desember 2026 med ferdigstillelse av siste faser i eksisterende skole til skolestart 2027.
Ny videregående skole i Myntgata 2
Det planlegges en ny videregående skole i Myntgata 2 med 840 elevplasser med studiespesialisering og yrkesfag. Skolen antas å stå ferdig 2030–2034. Etableringen av skolen er forskuttert ved etableringen av Vika videregående skole i Cort Adelers gate og i Løvenskiolds gate i påvente av ferdigstillelse av den videregående skolen. Vika videregående skole tilbyr studiespesialiserende elevplasser.
Utvidelse av Bjerke videregående skole
Bjerke videregående skole skal videreføres med eksisterende studieprogrammer, men utvides med 180 elevplasser innenfor studiespesialisering. Skolens kapasitetsbehov løses ved innleieprosjekter fram til utvidelsen står ferdig. Utvidelsen av skolen planlegges ferdigstilt i perioden 2032–2034.
Etterstad videregående skole
Etterstad videregående skole skal rehabiliteres, og det skal etableres et nytt verkstedbygg. Deler av skolen er i midlertidighet på Sogn. Det har tidligere vært planlagt at skolen skal utvides med 360 plasser i studiespesialisering. Utdanningsetaten foreslår nå at denne kapasiteten utgår fra prosjektet, det etableres nybygg og gjennomføres nødvendig rehabilitering for å opprettholde dagens fagtilbud og elevtall. Ekstern kvalitetssikring (KS1) gjennomføres våren 2025 og vil avklare framdrift og omfang.
Utvidelse av Stovner videregående skole
Det er planlagt å utvide Stovner videregående skole med 270 nye elevplasser, blant annet for å kunne relokalisere byggfagtilbudet som i dag er i midlertidige lokaler et stykke unna skolen. Skolen skal utvikles innen miljø og bærekraft, og det arbeides med å beslutte hvilke yrkesfaglige retninger som skal etableres ved skolen. Forprosjektet er i oppstartsfasen, og ferdigstillelse er forventet i 2034–2036.
Ny videregående skole i Sognsveien 80
Sognsveien 80 og 90, som tidligere huset Sogn videregående skole og hvor Blindern videregående skole har midlertidige arealer, er under planlegging. Området er stort, og det planlegges både skole, idrett, sykehjem, bolig og næringsformål på tomten.
Det er tidligere planlagt en kombinert ungdoms- og videregående skole samlokalisert med Den franske skole og Den tyske skole. Utdanningsetaten vurderer nå en ny skoleprofil med mulighet for yrkesfag, uten ungdomstrinn og de private skolene. Det anslås foreløpig ca. 1000 elever på den videregående skolen, men planlegges med et areal tilsvarende 1500 elever ettersom yrkesfag er mer arealkrevende enn studieforberedende plasser.
Ny videregående skole med helse- og oppvekstfag
Det planlegges å etablere en ny videregående skole med studiespesialisering og helse- og oppvekstfag for 810 elever. Det er gjennomført et forprosjekt i samarbeid med Stiftelsen Diakonhjemmet, på bakgrunn av en konkurranse om skolefaglig samarbeid og leie av lokaler. Stiftelsen Diakonhjemmet vil være byggherre, og den videregående skolen vil være samlokalisert med høyskole, sykehus og sykehjem. Tidspunkt for ferdigstillelse vil tidligst være til skolestart 2028.
Hellerud videregående skole
Byggfaghallene ved Hellerud videregående skal rehabiliteres. Skolen har flyttet byggfag-aktiviteten over til Sognsveien 80 i byggeperioden. Oslobygg planlegger for ferdigstillelse april 2026. Det arbeides med å sikre videre bruk av utearealene ved Hellerud videregående til skoleformål.
Pågående og kommende utredninger
De overordnede prinsippene er at Utdanningsetaten skal utvikle en skole- og tilbudsstruktur som tilrettelegger for at flere elever og lærlinger fullfører og består videregående opplæring, og er godt forberedt til høyere utdanning og arbeidsliv. Utdanningsetaten skal ivareta søkernes rettigheter og ønsker, samt samfunnets behov for arbeidskraft. Det er et mål å sikre at Osloskolen beholder sin sterke posisjon i befolkningen, og har gode tilbud til alle elever.
Skole- og tilbudsstrukturen
Utdanningsetaten har oppdrag om å vurdere endringer i skole- og tilbudsstrukturen i videregående framover. Utdanningsetaten vil framover kartlegge sammensetning av tilbud i videregående opplæring for å sikre at opplæringsbehovene møtes og at man får en jevnere fordelt søkning til de forskjellige videregående skolene. Ved endringer i skole- og tilbudsstrukturen vil det være behov for å ytterligere utrede konsekvensene av dette. Dette vil medføre for skolekapasiteten i videregående opplæring.
Utredning av Adamstuen (tidligere veterinærhøyskolen)
Oslo kommune har ervervet 65 000 m2 tomteareal med tilhørende eiendommer på Adamstuen (den gamle Veterinærhøyskolen). Det er igangsatt en konseptvalgutredning som skal utrede hvordan området kan utvikles med størst mulig verdi for kommunen.
Veilednings- og fullføringssenter
Fylkeskommunen får økte forpliktelser når det gjelder rådgivingstjeneste og karriereveiledning for ulike grupper, særlig lærlinger og voksne. Voksne får rett til realkompetansevurdering i tillegg til retten til rekvalifisering.
Høsten 2024 ble enkelte støttetjenester samlokalisert ved en nyopprettet enhet, midlertidig lokalisert ved Oslo voksenopplæring Sinsen. Hensikten med samlokaliseringen av tjenestene er å avlaste skoler som har en stor andel elever som ikke fullfører og består. Enheten vil også følge opp elever, lærlinger og voksne uten skoletilhørighet, samt å lede og koordinere meropplæringstilbudet i Osloskolen. Meropplæring er en ny rettighet. Den gir rett til opplæring i fag man har fulgt undervisning i, men ikke bestått. Enheten har videre ansvaret for rådgivertjeneste for lærlinger, samt læreplasskoordinator som skal følge opp lærlinger som trenger læreplass og følge opp skolenes arbeid med å rekruttere læreplasser.
Behovet for samarbeid og koordinering av aktører og innsatser i laget rundt elever og lærlinger er framhevet i flere sammenhenger. Mange opplever i dag de samme utfordringene. Erfaringer deles ikke effektivt på tvers av aktørene. Her ligger det et effektiviseringspotensial som kan utnyttes slik at kommunen unngår dobbeltarbeid.
Utdanningsetaten anbefaler en samlokalisering av ulike tjenester med publikumsmottak og møterom, hvor elever, lærlinger og voksne kan få tilgang til veiledning, kartlegging og kvalifisering i samme bygg, og der relevante fagmiljøer i kommunen samhandler og sikrer en høyere fullføringsgrad. En samlokalisering gjør det mulig å utvikle sammenhengende rådgivningstjenester, der elevene opplever at deres behov ivaretas uavhengig av hvilken inngang til rådgivningen de har. Framtidig lokalisering må utredes.
Individuelt tilrettelagt opplæring i videregående opplæring
Den nye opplæringsloven gir alle elever i videregående opplæring rett til opplæring fram til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Elever med rett til individuelt tilrettelagt opplæring (spesialundervisning), har på lik linje med andre søkere rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram. Som for grunnskolen, tilbyr Oslo kommune et begrenset antall plasser i spesialskoler og spesialgrupper i videregående opplæring.
Det tilbys tre ulike varianter av tilrettelagt opplæring i mindre grupper i videregående opplæring: hverdagslivstrening, arbeidslivstrening og tilrettelagte grupper på vg1. Felles for alle tilbudene er at elevene trenger mye opplæring som er individuelt tilrettelagt, men med stor variasjon i elevenes faglige evner og forutsetninger.
Hverdagslivstrening: Dette er et tilbud for elever med svært omfattende hjelpebehov og som trenger individuelt tilrettelagt opplæring og svært tett oppfølgning gjennom sin skolehverdag. Elevene følger individuelle kompetansemål i alle fag, med et fokus på å utvikle sine selvhjelpsferdigheter (ADL). Den største andelen av elever innenfor dette tilbudet jobber mot kompetansemål på førskolestadiet og for småtrinnene på grunnskolen (1.–2.trinn). Mange av elevene i disse gruppene har store fysiske tilretteleggingsbehov og behov for spesialkompetanse blant personalet. Gruppene kjennetegnes med høyest personaltetthet blant de tre ulike gruppetilbudene. Mange av elevene har behov for 1:1-oppfølging store deler av skoledagen sin. De fleste elevene skal over i tilbud i regi av bydelen etter endt videregående opplæring.
Arbeidslivstrening: Tilbud for elever med store hjelpebehov, omfattende individuelt tilrettelagt opplæring og behov for tett oppfølgning. Elevene har avvik fra kompetansemålene i samtlige fag, og følger individuelle mål. Elever tilknyttet disse gruppene mottar som regel individuelt tilrettelagt opplæring i små grupper (gruppestørrelsen varierer fra skole til skole). Bare noen få elever har behov for 1:1-oppfølging. Målet med den videregående opplæringen er å gjøre elevene så selvstendige som mulig og forberede dem til varig tilrettelagt arbeid. De fleste elevene i disse gruppene følger kompetansemål for 4–7.-trinnsnivå.
Tilrettelagte grupper på Vg1 innenfor de ulike utdanningsprogrammene: For skoleåret 2024/2025 tilbys tilrettelagt opplæring i mindre grupper i 11 av totalt 15 utdanningsprogram. Fra skoleåret 2025/2026 gis det også tilbud i utdanningsprogrammet kunst, design og arkitektur ved Hersleb videregående skole. Opplæringen blir tilpasset den enkelte elev i innhold, omfang og organisering. Her er det større sprik i elevenes faglige evner og forutsetninger enn i de to andre variantene. Noen elever oppnår en grunnkompetanse innenfor utdanningsprogrammet de går, mens andre oppnår full yrkes- eller studiekompetanse.
Skoleåret 2024/2025 ble det behandlet 1 264 søknader om inntak med fortrinnsrett. Totalt 620 elever går i særskilt tilrettelagte grupper skoleåret 2024/2025. 90 av disse elevene går på spesialskoler som er kombinert grunnskole og videregående skole.
| Tilbud | Antall elever |
|---|---|
| Hverdagslivstrening | 173 |
| Arbeidslivstrening | 164 |
| Tilrettelagte grupper på Vg1 | 283 |
Søkertallene til de tilrettelagte gruppene har økt hvert år de siste årene. For å imøtekomme de økende søkertallene, har Utdanningsetaten hvert år økt kapasiteten i flere av gruppene. For skoleåret 2025/2026 skal det opprettes 31 nye plasser innen hverdagslivstrening ved Lønnebakken skole (Groruddalen ressurs). Ved Hellerud videregående skole gjøres noen plasser innen arbeidslivstrening om til hverdagslivstrening fra skolestart 2025.
En andel av søkerne til tilrettelagte plasser i videregående skole, har gått på sin nærskole i grunnskolen og mottatt individuelt tilrettelagt opplæring der. Ved overgangen til videregående opplæring, har de behov for mer tilrettelegging enn det som er mulig å få til i et ordinært opplæringsløp. Det er vanskelig å anslå hvor mange elever som hører til denne gruppen, og behovet for antall tilrettelagte plasser kan være større i videregående skole enn i grunnskolen.
Det er utfordrende å forutsi kapasitetsbehovet fordelt på de ulike utdanningsprogrammene. Elevene har rett til plass på ett av de tre utdanningsprogrammene de søker på. Det gjør det nødvendig med fleksibilitet i kapasiteten fordi søkermønsteret endres fra år til år.
Med fullføringsreformen har ungdom som har fullført grunnskolen rett til videregående opplæring fram til de har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Ungdomsretten varer senest til og med det skoleåret som begynner det året søkeren fyller 24 år. Tidligere har elever med vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring fått gå inntil fem år i videregående skole. Med ny opplæringslov kan elevene gå opptil ni år i videregående opplæring. Utdanningsetaten vil derfor ha behov for flere tilrettelagte plasser i løpet av planperioden. Utdanningsetaten tar høyde for at mange fortrinnssøkere kommer til å søke om videregående opplæring ut over 3 års varighet.
Tilbud for elever 16–19 år med kort botid
Oslo kommune har flere tilbud for minoritetsspråklige elever i alderen 16–19 år med kort botid i Norge:
Grunnleggende norskopplæring
Grunnleggende norskopplæring er et tilbud for nyankomne ungdommer med nybegynnernivå i norsk. Opplæringen varer i ett til to år, med løpende inntak. Målet er å gi nyankomne ungdommer rask tilgang til språkopplæring. Målgruppen deles i tre, basert på elevenes utdanningsbakgrunn: elever uten fullført grunnskole, elever uten fullført videregående skole og elever med fullført videregående skole, men som ikke oppfyller kravene for høyere utdanning.
Forberedende opplæring
Forberedende opplæring er et tilbud for elever som ikke har fullført niårig grunnskoleopplæring fra hjemlandet. Opplæringen følger læreplaner til forberedende opplæring for voksne og kan gjennomføres som et intensivt løp.
Forberedende Vg1
Forberedende Vg1 er et tilbud for elever som har rett til videregående opplæring, men som har behov for styrking av fagkunnskaper eller norskferdigheter for å kunne nyttiggjøre seg av den videregående opplæringen.
Treårig studiespesialisering
Treårig studiespesialisering er et studiespesialiserende løp tilrettelagt for minoritetsspråklige elever. Elevene følger egen klasse i fellesfagene, og følger ordinære klasser i programfagene på vg2 og vg3. Ved Hartvig Nissen skole er undervisningen organisert slik at elevene følger ordinær klasse får styrking i norsk og eventuelt engelsk i tillegg.
Ettårig komprimert studiespesialisering
Ettårig komprimert studiespesialisering er for søkere i alderen 18–24 år med dokumentert fullført videregående skole i utlandet, men som likevel ikke oppnår studiekompetanse i Norge. Tilbudet er ettårig og gir generell studiekompetanse.
Oversikt over tilbud fra aktivitetsplan 2025
- Norskopplæring: Grenseveien 95
- Forberedende opplæring: Oslo Handelsgymnasium, Hersleb videregående skole
- Forberedende Vg1: Hellerud videregående skole, Kuben videregående skole, Oslo Handelsgymnasium
- Treårig studiespesialisering: Hartvig Nissens skole, Hellerud videregående skole, Kongshavn videregående skole, Kuben videregående skole, Oslo katedralskole, Ulsrud videregående skole
- Ettårig komprimert studiespesialisering: Kuben videregående skole, Hellerud videregående skole
Målet med de egne tilbudene for minoritetsspråklige i alderen 16–19 år, er å kvalifisere elevene til videregående opplæring, eller høyere utdanning. Tilbudene er i hovedsak lokalisert på ulike videregående skoler, slik at elevene kan være sammen med jevnaldrende.
Behov, utfordringer og tiltak i årene framover
Det er mange faktorer som påvirker behovet for elevplasser i disse tilbudene:
- Den generelle innvandringen til Norge og Oslo.
- Fordelingen mellom arbeidsinnvandring fra Europa og tilstrømning av flyktninger og asylsøkere fra andre deler av verden.
- Skolebakgrunn til de som kommer til landet.
- Tilflytting til Oslo fra andre deler av Norge.
- Bosetting av flyktninger i Oslo.
Det er usikkert hvordan flyktningestrømmene utvikler seg, men det er grunn til å anta at det vil være behov for et relativt stort antall grupper med egne tilbud for elever med kort botid i overskuelig framtid, slik det har vært de senere år. De fleste elevene i disse gruppene skal inn i ordinære løp så fort som mulig. Høy kvalitet i tilbudene vil gjøre integrerings- og inkluderingsprosessen lettere ved overgangen til ordinære tilbud.
Når det gjelder norskopplæringen for aldersgruppen 16–19 år, opplevde Utdanningsetaten store kapasitetsutfordringer etter Russlands invasjon av Ukraina. Kapasiteten i tilbudet ble fullt utnyttet, og flere sårbare ungdommer måtte vente med å starte opp sin opplæring. Utdanningsetaten opprettet midlertidig videregående opplæringstilbud. Det var utfordrende å finne bygg for den økte flyktningstrømmen. En slik tilstrømning får også innvirkning på kapasiteten i de øvrige tilbudene som elevene skal videre til. Økning i norskopplæringen medfører en økning i forberedende Vg1, som videre medfører økt antall søkere til treårig studiespesialisering, ettårig komprimert og ordinær Vg1.
Utfordringer og tiltak
Kapasiteten på de videregående skolene er ofte liten. Dette medfører at de egne tilbudene for minoritetsspråklige med kort botid kan bli flyttet rundt fra år til år. Dette får konsekvenser for fagmiljøene, som både blir for små og ustabile, uten mulighet til å utvikle seg over tid. For norskopplæringen 16–19 år, er det i dag ventelister og undervisningen gjennomføres hybrid for å redusere noe av behovet for fysiske arealer. Når elever i denne aldersgruppen står uten opplæringstilbud, øker risikoen for manglende tilhørighet og inkludering i samfunnet, som igjen kan føre til utenforskap og manglende tillit.
Norskopplæringen flytter til et skolebygg i Grenseveien 95 til skolestart 2025. Dette gir mulighet for en bærekraftig og varig lokalisering av norskopplæringen og andre tilbud for elever med kort botid. Å flytte dette tilbudet er et tiltak for å øke kapasiteten, og bygge opp et sterkt og stabilt fagmiljø.
Voksenopplæring
Se egen del i kapittel 5 om voksenopplæring