Kapittel 4: Behov og tiltak i grunnskolen
Effektiv bruk av skoleporteføljen
Elevantallet i grunnskolen har de siste årene økt gradvis. Dette er i ferd med å endre seg. Elevtallsframskrivingene viser overkapasitet i grunnskolen i Oslo de neste tjue årene. Samtidig er kommuneøkonomien mer krevende enn før. Ressursene i Osloskolen må brukes best mulig, for å opprettholde kvaliteten i undervisningen og sikre et godt læringsmiljø på skolene.
Byrådet har derfor gitt Utdanningsetaten oppdrag om å se på muligheter for å effektivisere skoleporteføljen. Målet er å sikre riktig skolekapasitet i Oslo kommune de neste årene, og å redusere investerings- og driftskostnader. Dette innebærer å vurdere på nytt om det er behov for investeringer i nye skolebygg, rehabiliteringer eller utvidelser av skoler.
Det innebærer også å bruke eksisterende skoleanlegg mer effektivt gjennom å redusere antall skoler i områder hvor elever kan samles på færre skoler. Foreslåtte tiltak skal ikke redusere kvaliteten på elevenes læringsmiljø eller de ansattes fagmiljø. Utdanningsetatens vurderinger og anbefaleringer til tiltak kan leses i Forslag til endringer i skolestrukturen i grunnskolen i Oslo, som er vedlegg til Skolebehovsplan 2026-2045. I denne rapporten beskrives metodikk, vurderinger, analyser og konkrete forslag.
- Les rapporten "Forslag til endringer i skolestrukturen i grunnskolen i Oslo"
Skolestørrelser i grunnskolen
Skoleanlegg skal dimensjoneres i henhold til Standard kravspesifikasjon for Oslo kommune (SKOK). Det er imidlertid viktig at skolene tilpasses lokale forhold for å sørge for at skolene er pedagogiske og økonomiske robuste. Større skoler gir bedre ressursutnyttelse og større fagmiljø, og kan bidra til å gi et godt grunnlag for profesjonsfelleskap og større muligheter for samspill mellom elever.
Det etterstrebes å etablere skoler med fire paralleller på barnetrinnet og minimum seks paralleller på ungdomstrinnet. Eventuelle nye 1–10-skoler bør ha minimum fire paralleller på ungdomstrinnet. Oslo kommune anser skoler med færre enn 200 elever som små. I skolebehovsplanen brukes følgende enheter til å angi gjeldende skolekapasitet og endringer i den:
- B (parallell på barnetrinnet)
- U (parallell på ungdomstrinnet)
En parallell består av 7 barnetrinn (1.–7. klasse) og 3 ungdomstrinn (8.–10. klasse). Hver klasse dimensjoneres for 30 elever i nybygg, jf. standardprogrammet Bygg for læring. Dette er kun en planleggingsenhet, og innebærer ikke at klasser på 30 elever blir gjenopprettet som obligatorisk pedagogisk enhet. I eldre skolebygg varierer romstørrelsene, og for disse skolene oppgis klassestørrelsene til 28 elever. Enkelte skoler kan ha rom som er både større og mindre. Skolekapasitet er definert slik:
- Barnetrinnet B + antall klasser per trinn, f.eks. er B4 en barnetrinnskole med fire parallelle paralleller: 7 (trinn) x 30 (elever) x 4 paralleller = 840 elever.
- Ungdomstrinnet U + antall klasser per trinn, f.eks. er U6 en ungdomstrinnskole med seks parallelle paralleller: 3 (trinn) x 30 (elever) x 6 paralleller = 540 elever.
Oppfyllingsgrad
Oppfyllingsgraden angir andelen av skoleplassene som er i bruk, og er et uttrykk for kapasitetsutnyttelse i skolene. Hver enkelt skole er bygget for å kunne ha fulle klasser og dermed full oppfylling. På områdenivå er det, for å ta høyde for årskullvariasjoner, skolebytter og flytting, lagt opp til en gjennomsnittlig oppfylling på 80–90 prosent i grunnskolen. Ved høy oppfyllingsgrad i et område, kan små endringer i elevtallene medføre økt risiko for at det må settes i verk akutte, midlertidige tiltak.
Helt nye skoler har ofte ikke mulighet til høy utnyttelse de første årene fordi skolene fylles opp gradvis nedenfra. Ledig kapasitet i disse skoleanleggene kan brukes som midlertidig avlastning for andre skoler som bygges ut eller rehabiliteres.
Elevtallsframskrivinger
Elevtallsframskrivingene bygger på Oslo kommunes offisielle befolkningsframskrivinger , som utarbeides av Byrådsavdeling for finans. Til grunn for befolkningsframskrivingene ligger det antakelser om framtidig utvikling i fruktbarhet, forventet levealder og netto innflytting til Oslo. Når framtidig befolkning skal fordeles i Oslo i framskrivingsperioden, tas det hensyn til forventet boligbygging. Det er alltid knyttet en viss usikkerhet til framskrivingene.
Befolkningsframskrivingene angir antall innbyggere i skolealder som er bosatt innenfor skoleinntaksområdet. Dette tallet vil ikke nødvendigvis være det samme som faktisk antall elever på skolene i området. Det er alltid barn som går på skole i et annet område eller velger private skoler. I behovsberegningen tas det utgangspunkt i tall fra Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI), som viser antall elever ved den enkelte skole den 1. oktober hvert år. Dagens elevtall ved skolene blir deretter framskrevet med vekstraten for barn i skolealder fra befolkningsframskrivingene for det enkelte skoleinntaksområdet.
Inntaksområder for barnetrinn
Alle barneskoler i Oslo kommune har et definert inntaksområde. Endringer i inntaksområdene kan gjennomføres for å løse kapasitetsutfordringer ved enkeltskoler framfor etablering av ny permanent kapasitet eller midlertidige løsninger. Lokale forhold må vurderes nøye, og forutsigbarhet for berørte skoler og nærmiljø er viktig. Hyppige endringer av grensene i et inntaksområde bør unngås. Før endringer av inntaksområder besluttes gjennomføres det alltid lokale høringer.
Når skolekapasiteten og -strukturen endres, må det defineres et nytt inntaksområde for å balansere elevgrunnlaget med den enkelte skoles kapasitet. Det forsøkes å etablere så robuste inntaksområder som mulig, slik at behovet for framtidige justeringer begrenses.
Ungdomsskoletilhørighet
I Oslo benyttes skoledefinert tilhørighet på ungdomstrinnet. Det vil si at det er barneskolen eleven har nærskolerett ved, som bestemmer en elevs ungdomsskoletilhørighet. Barneskolene i Oslo avgir elever til én eller to ungdomsskoler. For de barneskolene som avgir elever til to ungdomsskoler, er det definert en geografisk grense som fordeler elevene mellom ungdomsskolene.
Framdrift og ferdigstillelsesår
I planen angis det forventet ferdigstillelsesår for prosjektene. For prosjekter i tidligfase, er framdrift beheftet med større usikkerhet enn prosjekter som er nærmere realisering. I denne planen ønsker vi å belyse usikkerhet i framdrift i større grad enn tidligere planer. Det oppgis derfor spenn for de prosjektene hvor det ikke er gjennomført KS2 (kvalitetssikring 2). Prosjekter som har vært igjennom KS2, oppgis med konkrete ferdigstillelsesår.
I de prosjektene hvor det er oppgitt spenn, vil det første året i spennet være det året Oslobygg sikter mot å ferdigstille prosjektet. Det siste året er satt for å ivareta ulike hendelser som kan påvirke framdriften til prosjektet.
I grafen som angir behov og kapasitet i ett område er det lagt til grunn det første mulige ferdigstillelsesåret i spennet, altså det året Oslobygg sikter på å ferdigstille prosjektet. For prosjekter uten ferdigstillelsesår, er det ikke lagt inn økt kapasitet i grafene.
Planstruktur og områdeinndeling
I framstillingen av behovet for elevplasser i grunnskolen er byen delt inn i 14 geografiske områder. Områdeinndelingen har til hensikt å forenkle framstillingen av framtidig behov for plasser i grunnskolen, og legger ingen føringer for eventuelle justeringer av inntaksområder eller plassering av nye skoler. Nye skoleanlegg kan ha nedslagsfelt i flere av skolebehovsplanens områder. I utredninger blir det foretatt konkrete vurderinger av hvilke skoler som bør bli sett i sammenheng, uavhengig av hvilket område skolene tilhører i skolebehovsplanen.
For hvert område beskrives:
- kart over område med skoler og skolenes kapasitet
- prosjektstatus
- forslag til endringer og nye tiltak
- utvikling i behov og kapasitet i analyseområdet
Skolebehov og tiltak 2026–2045 i grunnskolen
Siden forrige rullering av skolebehovsplanen (vedtatt februar 2022), har planperioden blitt utvidet fra 10 til 20 år. I Oslo forventes det nå samlet sett en nedgang i elevtallet i grunnskolen i første halvdel av planperioden. Samtidig er det fortsatt behov for nye barne- og ungdomsskoler i byutviklingsområdene, som er i vekst. Det er også skoler som har behov for totalrehabilitering, mindre rehabiliteringsarbeider og vedlikehold, for at alle skal ha trygge og egnede skoleanlegg.
Framskrivingene viser at det mot slutten av planperioden igjen forventes en økning i elevtallet. Det kan imidlertid være lokale variasjoner som avviker fra trenden for Oslo som helhet.
Tidligere vedtatte tiltak og forslag til nye tiltak eller omstruktureringer presenteres i områdekapitler. Det kan være store lokale variasjoner i behovet for elevplasser. Topografiske forhold og infrastrukturelle barrierer medfører at ledig kapasitet i et område ikke nødvendigvis kan ses i sammenheng med nærliggende områder.
Behov og tiltak i grunnskolen per område
Les del i kapittel 4 om behov og tiltak per område:
- Område 1 Sentrum Sør
- Område 2 Sentrum Øst
- Område 3 Sentrum Nord
- Område 4 Sentrum Vest
- Område 5 Ullern
- Område 6 Vestre Aker
- Område 7 Nordre Aker
- Område 8 Bjerke
- Område 9 Groruddalen Vest
- Område 10 Groruddalen Nord
- Område 11 Groruddalen Øst
- Område 12 Østensjø
- Område 13 Nordstrand
- Område 14 Søndre Nordstrand
Byomfattende spesialskoler og spesialgrupper i grunnskolen
Oslo kommune legger til grunn at elevens rett til grunnskoleopplæring er knyttet til nærskolen. Retten til å motta god tilrettelegging, og et likeverdig og inkluderende opplæringstilbud på nærskolen gjelder alle elever, også elever som har rett til individuell tilrettelegging.
Innføringsopplæring
Tilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskolen.