Kapittel 1: Mål og ambisjoner

Skolebehovsplan 2026–2045

Osloskolen har skoleåret 2024/2025 rundt 64 000 elever i grunnskolen (elevtallet inkluderer elever i byomfattende skoler og spesialgrupper, innføringstilbud, Språksenteret og de ordinære grunnskolene).

Elevantallet i grunnskolen har de siste årene økt gradvis, men det er i ferd med å endre seg. Antall barn og elever i grunnskolen synker. I mange områder av Oslo er det for mye kapasitet, og det er ikke behov for like mange skoler. Samtidig er det i andre deler av byen fortsatt behov for flere elevplasser, særlig i byutviklingsområdene. Det er også et generelt behov for økt kapasitet til språkopplæring og i byomfattende spesialskoler og spesialgrupper i grunnskolen. Videre har en del skoleanlegg behov for totalrehabilitering, mindre rehabiliteringsarbeider eller vedlikehold for at alle elever og ansatte skal ha trygge og egnede skoleanlegg.

Det er rundt 30 000 elever, deltakere og studenter i videregående skoler, voksenopplæring og Fagskolen i Oslo, og det er fortsatt et stort behov for ny kapasitet. Det er for få plasser i ordinær videregående skole, og det er også økende behov for voksenopplæring, norskopplæring og spesialundervisning.

Utdanningsetatens høringsutkast til Skolebehovsplan 2026–2045 presenterer mål, ambisjoner og utfordringer knyttet til planlegging av skolekapasitet i Oslo kommune. Deretter beskrives skolebehovet og tiltak for bedre kapasitetsutnyttelse og skolestruktur i planperioden for grunnskolen, videregående opplæring og de byomfattende tilbudene.

I denne høringen legges det fram tiltak for å

1. Effektivisere skolestrukturen i Osloskolen ved nedleggelser eller omstrukturering av eksisterende skoler,
2. sikre dagens kapasitet med rehabilitering, og
3. øke kapasiteten ved nybygg.

Grunnlaget for planen er befolkningsframskrivinger, utredninger og politiske vedtak for planlegging og utbygging av skolekapasitet. Tiltak som utløser store investeringsbehov, utredes i tråd med Oslo kommunes investeringsinstruks. Arbeidet med forslag til kapasitetsreduksjon i grunnskolen er nærmere beskrevet i rapporten Forslag til endringer i skolestrukturen i Oslo som legges ved dette høringsutkastet.

• Forslag til endringer i skolestrukturen i Oslo
• Høringsutkast

Oslo kommunes mål og ambisjoner

Kommuneplanen er det øverste styringsdokumentet i Oslo kommune og setter retning for den langsiktige utviklingen. Høsten 2024 ble det vedtatt en ny planstrategi for 2024–2027. Strategien skal fungere som et verktøy for bedre og mer behovsstyrt kommunal planlegging og omtaler viktige føringer og prinsipper. Det er i planstrategien definert seks samfunnsfloker.

• klima- og naturkrisen
• den demografiske utfordringen
• fattigdom og økende ulikhet
• ungt utenforskap
• krevende boligmarked og bærekraftig by
• trusler mot trygghet og samfunnssikkerhet

Å løse utfordringer knyttet til disse samfunnsflokene krever samarbeid på tvers av kommunens sektorer. I forslaget til ny samfunnsdel i kommuneplanen er det derfor definert fem felles kommunemål som krever samarbeid på tvers av sektorer. Disse ble også lagt til grunn for Oslo kommunes Budsjett 2025, sammen med sektormål som beskriver hvordan de ulike delene av kommunen skal bidra til å møte de felles målene.

Felles kommunemål med tilhørende sektormål for utdanningssektoren fra Budsjett 2025:

• Kommunemål 1: Oslo gir alle like muligheter til å lære, utvikle seg og leve gode liv

  • 1.1 Andelen barn som går i barnehage øker.

  • 1.2 Alle i barnehage, skole og opplæring får et tilbud som fremmer utvikling, læring og gir et godt grunnlag for videre studier og arbeid.
  • 1.3 Barn og unge møter tilgjengelige og sammenhengende tjenester som forebygger og forhindrer ungt utenforskap.
• Kommunemål 2: Oslo er grønn og levende

  • 2.1 Barnehager og skoler bidrar til grønne, levende nærmiljøer og er tilgjengelige for innbyggere og frivillighet.

• Kommunemål 3: Oslo er nyskapende og attraktiv

  • 3.1 Osloskolen er innovativ og samarbeider med næringsliv, kultur og kunnskapsmiljø.

• Kommunemål 4: Oslo er åpen, inkluderende og trygg
  • 4.1 Barn, elever, lærlinger og ansatte har et trygt og inkluderende lærings- og arbeidsmiljø.
• Kommunemål 5: Oslo er velfungerende og leverer innbygger-orienterte og sammenhengende tjenester
  • 5.1 Barnehagebarn, elever og lærlinger møter medarbeidere med riktig kompetanse.

Skolebehovsplanens bidrag for å nå kommunemålene

Byrådets ambisjon er at Osloskolen skal være best i landet til å løfte elevene og utjevne sosiale forskjeller. I Budsjett 2025 står det videre om byrådets ambisjoner for skolesektoren:
Vi skal satse på skolen for å øke motivasjonen hos elever og lærere, slik at flere kan fullføre en utdanning, realisere sine drømmer og bidra til et bedre samfunn. Byrådet vil sikre skolene et økonomisk handlingsrom og skjermer skolene gjennom økonomisk krevende tider i budsjettet for 2025.

Skolebehovsplanen skal, både ved planlegging av skolekapasitet, og bygging og drift av skoler, bidra inn i Oslo kommunes arbeid for å møte de felles målene. Skoleanleggene skal gi elever og ansatte et godt fysisk skole- og arbeidsmiljø. Skolekapasiteten skal møte forventet elevvekst og ha god kvalitet. Skolebyggene og uteområdene skal legge til rette for trygge og gode fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle. Skolekapasiteten skal møte forventet elevvekst og bidra til at flere fullfører og består hele skoleløpet. På denne måten bidrar skoleanlegg til å møte sektormålene for utdanningssektoren.

Mål 1: Oslo gir alle like muligheter til å lære, utvikle seg og leve gode liv

Alle i skole og opplæring skal bli godt forberedt på å lykkes i videre studier og arbeid for å skape muligheter for enkeltmennesket og forhindre utenforskap. (Budsjett 2025)

Skolebyggene i seg selv kan ikke skape muligheter, løse ulikheter eller forhindre utenforskap. Men læringsstøttende og inviterende arealer kan bidra til at elevene trives i skolen, deltar i undervisningen og fullfører utdanningen. Det kan videre føre til høyere arbeidsdeltagelse, mindre utenforskap og mindre ulikheter for kommunens innbyggere.

Skoleanleggene skal tilby varierte læringsarenaer som kan gi elevene praktiske og livsnære erfaringer som fremmer motivasjon og innsikt. Byggene og utearealene skal gi mulighet til å bruke ulike læringsaktiviteter og arbeidsmetoder, slik at det kan tilrettelegges for tilpasset opplæring og skjerming ved behov.

For å forhindre ungt utenforskap og økende ulikhet er det svært viktig med godt tilpasset opplæring og et skolemiljø som fremmer inkludering. God planlegging av skolenes plassering, størrelse og utforming kan hjelpe skolene med å få til vellykket tilrettelegging. I tillegg må skoleanleggene legge til rette for gode samarbeid med aktører utenfor skolens organisasjon, aktører som også er med på å skape et inkluderende miljø.

Kapasiteten i skole- og læreplasser skal møte forventet utvikling i antall elever og lærlinger, og byggene skal bidra til et trygt og inkluderende læringsmiljø. Befolkningsframskrivinger viser at den demografiske elevsammensetningen er i endring. Som følge må kapasiteten i noen steder reduseres.

Tilbudsstrukturen i videregående opplæring skal være fleksibel og tilpasses endringer i samfunnets behov og i arbeidsmarkedet. Det skal tilrettelegges for mer fleksible skoleløp for alle elevgrupper, også innen voksenopplæring. Det gir skoleløp som er tilpasset varierte forutsetninger og behov, slik at elever kan fullføre videregående som privatist, deltidselev, i kombinasjon med jobb og over lengre eller på kortere tid enn normert. Det skal også legges til rette for kvalifisering og livslang læring.

Mål 2: Oslo er grønn og levende

Det er viktig å skape gode og åpne møteplasser og nærmiljøer som er tilgjengelige for innbyggerne og frivilligheten. Byrådet vil sikre kveldsåpne skoler med meningsfylte aktiviteter og trygge voksne til stede. For at det skal være attraktive skolearealer, vil byrådet igangsette et grønt skolegårdsløft. (Budsjett 2025)

Gode skoleanlegg, plassert på sentrale steder i nærmiljøet, er en viktig del av byutviklingen. Skolene utgjør naturlige samlingspunkt også utenom skoletiden, og skolens arealer er attraktive for andre aktører i samfunnet. For å få til bærekraftig arealbruk, er det nødvendig å sikre aktiv bruk også utenfor skoletiden. Ved planlegging av skoleanlegg skal det derfor vurderes å plassere andre kommunale tjenester slik som idretts- og kulturlokaler, barnehager, ungdomsklubber, bibliotek, frivillighetsaktiviteter og bydelstjenester.

For å styrke oppvekstmiljøet og skape velfungerende nabolag, skal det legges til rette for nærmiljøskoler i samarbeid med bydeler og frivillige aktører. Skolene skal også være meråpne og tilgjengelige for frivillige aktører som ønsker å benytte seg av skolenes lokaler etter skolens åpningstid. Utviklingen av en bookingløsning sikrer byens innbyggere tilgang til fellesskapets arealer på en enkel måte.

Skoletilhørighet i grunnskolen skal legge til rette for nærskoler. Ved utforming av inntaksområder vil avstander, trygge skoleveier og områdets naturlige nærområde vektlegges.

Klima- og naturkrisen er den største utfordringen samfunnet står overfor. Skolebehovsplanen kan fremme tiltak som bremser klimaendringene ved å redusere utslipp og bevare natur. I byggeprosjekter skal gjenbruk og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse alltid vurderes før man går videre med nybygg i skoleutbyggingsprosjekter. Klimagassutslippene reduseres ved å oppgradere eller endre på eksisterende bygg framfor å bygge nytt. I tillegg må hvert prosjekt vurdere muligheten for gjenbruk av byggematerialer. All gjenbruk vil redusere utslippene som er knyttet til produksjon av nye materialene. Oppgraderte bygg og nybygg bør følge høye standarder for å redusere klimapåvirkning i byggets livsløp. Det må settes av tilstrekkelig med midler til forvaltning, drift og vedlikehold for å forlenge skoleanleggenes levetid og støtte elevenes læring.

Etablering av midlertidige bygg har stor påvirkning på klima. Midlertidighet for skoleprosjekter bør søkes løst på en måte som utnytter allerede eksisterende kapasitet på en god måte.

Skoleanleggene kan også medvirke til å redusere konsekvensene av klimaendringene. Skolenes utearealer er viktige arealer for å skape grønne lunger, bevare naturmangfold, håndtere overvann og skape attraktive byrom. Utforming, valg av materialer, spesielt permeable overflater, og stor andel av grøntareal er allerede i dag en del av alle prosjektene Utdanningsetaten gjennomfører.
Videre skal det i skoleplanlegging og -utbygging legges vekt på innovative og bærekraftige løsninger for energiproduksjon, valg av bærekraftige byggematerialer og bruk av moderne teknologi. I alle skoleprosjekter bør det tilrettelegges for urban dyrking og/eller skolehage.

Bærekraftig ressursutnyttelse fordrer at kommunen utnytter tilgjengelige arealer på en effektiv måte og unngår tomme bygg som krever oppvarming og vedlikehold. Dette krever at kommunen, i større grad enn tidligere, har fokus på hvordan man kan få brukt disse arealene til skoleformål eller andre kommunale formål. En bærekraftig ressursutnyttelse krever at kommunen tilpasser antallet elevplasser til elevbehovet i de ulike delene av byen og reduserer ubrukte arealer i skoleanleggene.

Mål 3: Oslo er nyskapende og attraktiv

Byrådet vil legge til rette for at Osloskolen er innovativ og samarbeider med næringsliv, kultur og kunnskapsmiljø. De videregående skolene skal ha en tydelig faglig profil og være attraktive for elevene. Osloskolen skal ha et bredt tilbud der elever med behov for noe utover den ordinære undervisningen, som talentsatsinger, forserte løp eller alternative opplæringsarenaer, skal få tilbud om dette. (Budsjett 2025)

Som følge av inntaksmodellen for Oslo, vil det være stor forskjell på antall søkere til de videregående skolene. Dette er en selvforsterkende effekt av å ha fritt skolevalg, der populære skoler får flere søkere. Utdanningsetaten anser det som viktig å bruke de virkemidlene som er tilgjengelig for å motvirke eller begrense denne effekten ved å bidra til å sikre attraktive skoler. Dette gjøres blant annet gjennom arbeidet med overordnet skolestruktur, fordeling av utdanningsprogram, utvikling av skoleprofiler med relevante samarbeidspartnere, og plassering av skoler nær kollektivknutepunkter slik at skolen er lett å nå for store elevgrupper. Skolebehovsplanens tiltak kan legge til rette for dette arbeidet.

Det skal tilrettelegges for mer fleksible skoleløp for alle elevgrupper. Det betyr at skoleløpet er tilpasset varierte forutsetninger og behov, slik at elever kan fullføre videregående som privatist, deltidselev, i kombinasjon med jobb og på lengre eller på kortere tid enn normert. Det må planlegges for å sikre kapasitet til denne tilretteleggingen.

Mål 4: Oslo er åpen, inkluderende og trygg

Det må være gode lærings- og arbeidsmiljø for barn, elever, lærlinger og ansatte. Ansatte skal ha kompetanse til å sikre gode lærings- og arbeidsmiljø og gi veiledning og støtte til skolene i krevende saker i skolemiljøet. (Budsjett 2025)

Elever og lærlinger har rett på trygge, gode og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring og er frie for mobbing, vold og overgrep. Skoleanleggene kan bidra til dette. Læringsmiljøene skal være inspirerende, og oppfordre elevene til å være nysgjerrige, oppdagende og skapende. Skoleanleggene skal tilby varierte læringsarenaer som gir elevene praktiske og livsnære erfaringer og fremmer motivasjon og innsikt. Bygningene og utearealene skal legge til rette for ulike læringsaktiviteter og arbeidsmetoder. Mangfold skal anerkjennes som en ressurs i arbeidet med å skape et inkluderende og inspirerende læringsmiljø. Skoleanleggene skal utformes slik at de er tilgjengelige for alle elever. Universell utforming skal prioriteres, og det skal utvikles fleksible arealer som imøtekommer dagens læreplaner og framtidige behov.

Utearealene skal bidra til læring, trivsel og fysisk aktivitet, og de skal være varierte, tilpasset ulike aldersgrupper og interesser, samt mulig å bruke året rundt. Terrengforskjeller og tak kan utnyttes til lek og læringsstøttende aktiviteter, og lekeapparater bør tilpasses og skreddersys. Skolegårdene skal være tilgjengelige for alle og fungere som lokale møteplasser i nærområdet utenfor skoletid.

Mål 5: Oslo er veldrevet og leverer innbyggerorienterte og sammenhengende tjenester

Det er viktig at alle møter medarbeidere med riktig kompetanse. Osloskolen skal være en attraktiv arbeidsplass. For at barn og unge som trenger det, skal få riktig hjelp til riktig tid er det avgjørende at ansatte i barnehager og skoler er godt kjent med andre tjenester og vet hvilke forpliktelser de har til å samarbeide med dem. Byrådet har igangsatt et omfattende tverrsektorielt arbeid knyttet til ungt utenforskap, hvor målet er å sikre at unge mellom 12-24 år som står i fare for å falle ut av jobb eller utdanning, skal få oppfølging og hjelp til å lykkes i livet. (Budsjett 2025)

Osloskolen skal gjennom samarbeid ivareta elevenes helse, trivsel og læring. Skoleanleggene kan spille en viktig rolle for å tilrettelegge for samarbeid med andre.

Skoleanleggene skal romme laget rundt eleven for å sikre tidlig innsats og at hjelpetjenestene for barn, unge og deres familier er lett tilgjengelig.

Skolebyggene må være tilpasningsdyktige. De skal bygges for å stå i lang tid og må møte framtidens behov for opplæring. Planleggingen skal legge vekt på fleksibilitet, langsiktighet og sambruk for å møte de skiftende behovene i skolekapasiteten. Skoleanleggene skal kunne justeres og omstruktureres i tråd med skiftende elevtall og pedagogiske krav.