Uklanderlig vandel

Åpningstidsforskrift for serverings-, salgs- og skjenkesteder på høring

Oslo kommune ønsker at åpningstidsforskriften skal speile utviklingen i byen, og at skjenkepolitikken skal være liberal og ansvarlig. Alle som ønsker det, kan gi innspill innen 20.01.2025.

Om vandelskravet

En bevilling gis til selskapet som skal drive serveringsstedet, skjenkestedet eller dagligvarebutikken som skal selge alkohol.

Alle selskaper og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten som har bevilling, må til enhver tid oppfylle kravet til uklanderlig vandel. Næringsetaten kontrollerer vandelskravet både når en søknad om bevilling innvilges, og i driftsperioden.

Hvem gjelder kravet om uklanderlig vandel for?

Både serveringsloven og alkoholloven stiller krav om uklanderlig vandel til bevillingshavere, eiere og andre sentrale aktører.

Serveringsloven stiller krav om at bevillingshaver, daglig leder ved serveringsstedet og andre sentrale personer må ha utvist uklanderlig vandel etter straffelovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen, lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion mv. Lovbrudd etter annen lovgivning som er uforenlig med drift av et serveringssted kan også vurderes opp mot vandelskravet.

Alkoholloven stiller krav om at bevillingshaver, eier og andre sentrale personer må ha utvist uklanderlig vandel etter alkohollovgivningen, bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, og skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen. Alkoholloven krever også at styrer og stedfortreder må ha uklanderlig vandel i henhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål.

Vurdering av vandelskravet

Når Næringsetaten får opplysninger fra Skatteetaten eller politiet om lovovertredelser, vurderer vi om overtredelsen fører til at vandelskravet ikke er oppfylt. Hvilken type lovovertredelse det dreier seg om, og overtredelsens grovhet, har betydning for om kravet til uklanderlig vandel er oppfylt. Næringsetaten gjør en konkret vurdering av de innrapporterte lovbruddene i hver enkelt sak.

Eksempler på forhold som kan føre til avslag, inndragning eller tilbakekall av bevillingen

  • Manglende levering av mva-oppgaver
  • Manglende betaling av merverdiavgift, arbeidsgiveravgift eller forskuddstrekk
  • Vesentlig mislighold av betalingsforpliktelser over tid
  • Manglende innlevering av skattemeldinger
  • Regnskaps­overtredelser, som for eksempel brudd på personallisteregelverket, manglende løpende innslag på kassa og manglende regnskapsføring
  • Brudd på straffeloven
  • Brudd på utlendingsloven