Reglement for bystyret

1. Grunnlag, sammensetning og konstituering.

Bystyret er kommunens øverste organ og treffer vedtak på vegne av kommunen når ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak.

Bystyret har kompetanse som øverste fylkeskommunale organ når annet ikke følger av lov eller delegasjonsvedtak.

Bystyret skal ha 59 medlemmer.

Bystyret holder sitt konstituerende møte innen utgangen av oktober måned, etter kommunestyrvalg.

I det konstituerende møte velges ordfører, varaordfører, kontrollutvalg, forretningsutvalg, byutviklingsutvalg, finansutvalg, helse- og sosialutvalg, kultur- og utdanningsutvalg, samferdsels- og miljøutvalg, valgstyre, samevalgstyre, Oslo kommunes klagenemnd og Klagenemnd for transportsaker for forflytningshemmede.

For folkevalgte organer der nye medlemmer ikke velges i det konstituerende møtet, utvides de sittende medlemmers funksjonstid til det er avholdt nyvalg, men ikke lenger enn til første årsskifte i den nye valgperioden.

2. Bystyrets oppgaver

2.1 Bystyrets overordnede oppgaver

Bystyret fatter beslutninger om omfanget og organiseringen av kommunens virksomhet og utøver myndighet som øverste fylkeskommunale organ.

Bystyret har det øverste tilsynet med den kommunale forvaltningen og med virksomheten som utøves som fylkeskommune.

2.2 Bystyrets tilsynsoppgaver

Bystyrets tilsynsplikt omfatter alle sider ved kommunens virksomhet. Bystyret skal se til at virksomheten drives i samsvar med gjeldende regelverk, pålegg, vedtak og inngåtte avtaler.

Bystyret skal legge opp sitt arbeid slik at det løpende tilsynet kan utføres forsvarlig.

Bystyret har det overordnede tilsynet med at bystyrets vedtak blir iverksatt, og at andre formelle bestemmelser blir overholdt.

Kontrollutvalget og Kommunerevisjonen har det løpende utøvende tilsynet med kommunens virksomhet, og skal undersøke påstander om feil og misligheter.

Bystyret kan forlange enhver sak fremlagt til orientering eller avgjørelse, og kan pålegge byrådet å rette opp uheldige forhold.

3. Saksbehandlingen i bystyret

For bystyret gjelder følgende saksbehandlingsregler hvis ikke annet er bestemt ved lov:

3.1 Møte

Bystyret fastsetter selv årlige møteplaner. Bystyrets møtedag er normalt onsdag.

Møter holdes ellers når:

1. ordføreren mener det er nødvendig
2. minst 1/3 av bystyrets medlemmer krever det

Møtene ledes av ordføreren eller varaordføreren. Det velges settevaraordfører når ordfører eller varaordfører har forfall.

Hvis både ordfører og varaordfører har forfall velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg.

3.2 Innkalling og saksliste

Ordføreren setter opp saksliste for hvert enkelt bystyremøte. Innkalling til møtet skal normalt være tilgjengelig i Politikk Oslo én uke før bystyremøtet. Innkallingen skal inneholde en liste over de sakene som skal behandles, og dokumentene i sakene. En sak skal settes på sakslisten hvis minst 1/3 av bystyrets medlemmer krever det.

I alle saker til bystyret skal det foreligge en innstilling fra et bystyreutvalg, forretningsutvalget eller kontrollutvalget. Innstillingen skal inneholde utvalgenes forslag til vedtak, voteringer og merknader.

Innstillingen skal normalt gjøres tilgjengelige samtidig med innkallingen til møtet.

Bystyrets møter skal kunngjøres på en hensiktsmessig måte, også hvis det antas at møtet vil bli helt eller delvis lukket etter kommuneloven § 11-5. Sakslisten til møtet og andre møtedokumenter som ikke er unntatt fra offentlighet, skal være offentlig tilgjengelig.

Bystyret kan med alminnelig flertall vedta å utsettes realitetsbehandlingen av en sak som er oppført på sakslisten.

Før møtet heves har et bystyremedlem rett til å ta opp en aktuell sak som krever bystyrets oppmerksomhet og hvor tiden ikke har tillatt at saken fremmes på ordinær måte. Ordføreren kan tillate ett innlegg fra hver bystyregruppe og fra byrådet ved behandlingen av saken.

Vedtak i slike saker kan bare gjøres hvis ikke møtelederen eller minst 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg dette.

3.3 Vedtaksførhet og voteringer

Bystyret kan treffe vedtak når minst halvparten av medlemmene har vært til stede i møte og avgitt stemme i den aktuelle saken.

Medlemmer som deltar i møtet har stemmeplikt. Vedtak treffes med flertallet av de avgitte stemmene hvis ikke noe annet følger av særskilt bestemmelse i lov. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. Ved stemmelikhet i valgsaker, avgjøres valget ved loddtrekning.

Saken tas opp til votering når debatten er avsluttet. Bystyret avgjør voteringsorden etter forslag fra ordføreren. Er en sak oppdelt eller det foreligger flere forslag til votering, setter ordføreren frem forslag om rekkefølgen for voteringen, eller om alternativ votering.

Votering kan gjennomføres på følgende måter:

a) Ved stilltiende godkjenning. Ingen uttaler seg mot forslag fremsatt av ordføreren med spørsmål om noen stemmer mot.

b) Ved å gi stemmetegn. Ordføreren oppfordrer de medlemmene som er mot et forslag om å gi stemmetegn. Når ordføreren bestemmer det, eller et medlem krever det, kan det holdes kontravotering.

3.4 Forslag og vedtak

Bystyret medlemmer kan sette frem forslag til saker på sakslisten. Forslag skal sendes inn i Politikk Oslo og må være tilgjengelig for bystyret før debatten er avsluttet.

Forslag skal utformes slik de skal lyde i vedtaks form. Forslag og vedtak i bystyret skal så langt som mulig være selvforklarende.

3.5 Muntlig redegjørelse for bystyret fra medlem av byrådet

Bystyret kan tillate at medlem av byrådet gir en muntlig redegjørelse i et bystyremøte. Redegjørelsen skal så vidt mulig føres opp på sakslisten. Ordføreren kan beslutte at redegjørelsen umiddelbart skal følges av en debatt.

I debatten kan ett medlem fra hver av bystyregruppe og byråden få ordet én gang. Under en slik debatt kan det ikke fremsettes forslag.

3.6 Møtebok

Det skal føres møtebok fra bystyrets møter. Med unntak av delene som er unntatt fra offentlighet, skal møteboken være tilgjengelig for allmennheten. Møteboken skal inneholde opplysninger om:

a) tid og sted for møtet

b) hvem som møtte, og hvem som var fraværende

c) hvilke saker som ble behandlet

d) hvilke vedtak som ble truffet

e) voteringsresultatet.

Hvis det vedtas at et møte skal lukkes, skal hjemmelen for vedtaket tas inn i møteboken. Det samme gjelder for vedtak om at et medlem av organet er inhabilt.

3.7 Møteoffentlighet

Alle har rett til å være til stede i bystyrets møter, hvis ikke noe annet følger av kommuneloven § 11-5.

Bystyrets møter skal som hovedregel gjøres tilgjengelig for allmennheten gjennom strømming på åpent nettsted og tilgjengeliggjøring av opptak i ettertid.

Ved lukking av møtet skal møtet ikke strømmes på åpent nettsted eller opptak tilgjengeliggjøres i ettertid.

3.8 Om hvem som kan være til stede i lukket møte.

Medlemmer, møtende varamedlemmer, ordføreren og byrådet kan være til stede i lukket møte.

Møtesekretæren eller andre fra sekretariatet som har oppgaver knyttet til behandlingen av saken kan være til stede. Det samme gjelder for byrådssekretærer og ansatte i byrådsavdelingene og etatene som har oppgaver knyttet til framleggelsen eller iverksettelsen av saken.

Ved tvil om vilkårene i annet avsnitt er oppfylt, avgjør møteleder hvem som kan være til stede.

3.9 Fjernmøter

Bystyret kan i egen sak beslutte at bystyrets og utvalgenes møter kan holdes som digitale fjernmøter.

Dersom slik beslutning er fattet kan digitale fjernmøter holdes når det anses helt nødvendig eller særlig hensiktsmessig.

Kravene som ellers gjelder for møter, gjelder også for digitale fjernmøter.

Et møte som skal lukkes etter punkt 3.7 annet avsnitt kan ikke holdes som digitalt fjernmøte.

3.10 Inhabilitet

For bystyrets medlemmer gjelder reglene om inhabilitet i kommuneloven og forvaltningsloven ved behandling av saker i utvalgene og bystyret, med følgende særlige bestemmelser:

a) Medlem av bystyret som har vært med på å forberede eller treffe vedtak i en sak som ansatt i kommunen, er inhabilt til senere å behandle den samme saken i et utvalg. Dette gjelder ikke ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan, regional planstrategi og regional plan.

b) Medlem av bystyret er ikke inhabil når det skal velges personer til offentlige tillitsverv, eller når det skal fastsettes godtgjøring o.l. for slike verv.

Bystyrets medlemmer bør så tidlig som mulig be sekretariatet om å få sin habilitet vurdert. Bystyret treffer beslutning om inhabilitet i den enkelte sak.

3.11 Utvidet innsynsrett for bystyret

Bystyret har rett til innsyn i kommunale og fylkeskommunale saksdokumenter, med de begrensninger som følger av kommuneloven § 11-13.

Krav om utvidet innsyn skal fremsettes skriftlig til byrådet, og som hovedregel behandles innen tre virkedager.

4. Forfall, innkalling av varamedlemmer

Bystyregruppene skal gi sekretariatet skriftlig melding om forfall til bystyrets møter, med angivelse av forfallsgrunn. Som gyldig forfall regnes sykdom, velferd, omsorg og uoppsettelig arbeid.

Bystyregruppene skal innkalle varamedlemmer som skal møte. Varamedlemmene skal så langt som mulig innkalles i den nummerorden de er valgt.

5. Gjennomføring av bystyremøter

5.1 Navneopprop

Ordføreren foretar opprop og opplyser om forfall og møtende varamedlemmer. Ordføreren erklærer at møtet er satt.

Ordføreren tar opp forretningsutvalgets forslag til kjøreplan for møtet.

5.2 Ordførers redegjørelse for saken

Ordføreren leser opp innstillingens tittel, redegjør kort for saken, og opplyser om det har vært dissens i utvalget som har avgitt innstillingen. Ordføreren spør deretter om noen vil ha ordet i saken.

5.3 Rekkefølgen av talere

Ved behandlingen av innstillinger fra bystyrets utvalg skal leder og nestleder normalt få ordet før øvrige talere. Deretter får gruppene ordet etter størrelse på bystyregruppen.

I saker hvor utvalget har nedsatt arbeidsgruppe, skal normalt arbeidsgruppens leder få ordet først. Deretter ordnes debatten slik at medlemmer for alle bystyregrupper, uavhengige bystyremedlemmer og byrådet får ordet. Øvrige medlemmer får så ordet. Utvalgets leder, nestleder og eventuelt arbeidsgruppens leder kan få ordet til avsluttende innlegg.

Ved behandlingen av saker fra kontrollutvalget kan kontrollutvalgets leder få ordet før øvrige talere.

Ved behandlingen av private forslag kan forslagstiller få ordet før øvrige talere.

5.4 Taletid

Bystyret fastsetter taletid i de saker som er til behandling. Taletiden fordeles mellom bystyregruppene. I vanlige saker har bystyregruppene inntil tre minutters taletid hver. I større saker kan det vedtas utvidet taletid.

I saker hvor det har vært nedsatt arbeidsgruppe utvides taletiden med to minutter for arbeidsgruppens leder.

Uavhengige bystyremedlemmer har normalt ett minutts taletid. I større saker kan taletiden utvides.

I tillegg til bystyregruppenes taletid, kan medlem av bystyret få ordet til ett minutts innlegg, inntil to ganger per sak.

Ordføreren kan bestemme at det skal være tillatt med replikker i spesielle saker. En taler kan ikke få ordet mer enn to ganger med taletid inntil ett minutt hver gang. Svaret må ikke overskride to minutter.

5.5 Ordførerens stilling under debatten

Ordføreren må ikke avbryte noen som har ordet med mindre det skjer for å håndheve reglementet, eller for å rette misforståelser fra talerens side.

Vil ordføreren delta i debatten, overtar varaordfører, eventuelt setteordfører ledelsen av forhandlingene.

5.6 Bystyremedlemmenes plikter under debatten

Taleren skal henvende seg til ordføreren. Taleren skal holde seg til den saken eller del av saken debatten gjelder.

Tegninger, tabeller, illustrasjoner og lignende, må ikke plasseres i bystyresalen under møtene uten ordførerens eller bystyrets samtykke.

Ved overtredelse av bestemmelsene i første eller annet avsnitt skal ordføreren be taleren overholde reglementet, om nødvendig to ganger. Retter taleren seg fortsatt ikke etter reglementet kan ordføreren be taleren forlate talerstolen, eller ved avstemning la bystyret avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra møtet.

6. Spørretimen

I ordinære bystyremøter settes det av en time til muntlige spørsmål. Til spørretimen kan bystyrets medlemmer rette muntlige spørsmål til ordføreren eller byrådet. Bystyregruppene gir før møtet ordføreren beskjed om hvem som skal stille spørsmål.

Et medlem av bystyret kan ikke stille mer enn ett hovedspørsmål i en muntlig spørretime. Ordføreren bestemmer spørsmålenes rekkefølge.

Spørsmålene skal være korte, begrenset til ett minutt. Taletiden for ordførers eller byrådets svar er to minutter, for øvrig er taletiden ett minutt. Etter svaret har spørsmålsstilleren rett til å stille et tilleggsspørsmål. Ordføreren kan gi andre medlemmer eller møtende varamedlemmer ordet til oppfølgingsspørsmål en gang om den sak spørsmålet gjelder. Ordføreren eller byrådet har rett til å få ordet etter hvert tilleggsspørsmål fra et bystyremedlem.

Ordføreren og byrådet kan nekte å svare på spørsmål.

7. Interpellasjoner

Bystyrets medlemmer kan rette interpellasjon til ordføreren eller byrådet.

Interpellasjonen kan:

• bare omhandle én sak og gjelde saker som hører inn under bystyrets ansvarsområde
• ikke inneholde begrunnelse og kommentarer ut over det som er nødvendig for å klargjøre innholdet
• normalt ikke overstige en side
• ikke omhandle saker som ligger til behandling i bystyrets organer

Interpellasjonen leveres skriftlig til ordføreren. Forretningsutvalget tar stilling til om vilkårene for å behandle interpellasjonen er oppfylt, og når den skal behandles i bystyret. Hvis ikke ordføreren selv velger å svare, skal interpellasjonen oversendes byrådet med melding om når den vil bli satt opp på bystyrets saksliste.

Ved behandlingen av interpellasjoner kan interpellanten og den som svarer få ordet to ganger. Ingen kan få ordet mer enn én gang.

Taletiden ved behandlingen av interpellasjoner er inntil fem minutter for første innlegg av interpellanten og den som svarer på interpellasjonen. Ellers er taletiden tre minutter. Behandlingen av en interpellasjon må ikke vare mer enn en time.

Det kan ikke fremsettes forslag i tilknytning til behandlingen av en interpellasjon.

Bystyret kan med alminnelig flertall vedta at interpellasjonen skal oversendes et av bystyrets utvalg til behandling.

8. Private forslag

Medlem av bystyret kan fremme private forslag til bystyret. Forslaget må bare omhandle én sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets ansvarsområde.

Forslag kan ikke stilles til saker som ligger til behandling i bystyrets organer, har samme innhold som et forslag som ennå ikke er behandlet eller som tidligere er behandlet i et av bystyrets utvalg i samme bystyreperiode uten å ha fått nødvendig tilslutning.

Ved tvil om vilkårene i annet avsnitt er oppfylt avgjør forretningsutvalget om det private forslaget skal fremmes, og fordeler saken til et av bystyrets utvalg.

Bystyret skal ta stilling til forslaget senest seks måneder etter at det er fremmet.

9. Forslagsrett for bydelsutvalgene

Bydelsutvalgene kan fremme inntil ett forslag direkte for bystyret per år. Forslaget må bare omhandle én sak og gjelde forhold som naturlig hører inn under bystyrets ansvarsområde.

Forslag fra bydelsutvalgene sendes til byrådet, som utreder forslaget og fremmer saken for bystyret.

Forslag kan ikke stilles til saker som ligger til behandling i bystyrets organer, har samme innhold som et forslag som ennå ikke er behandlet eller som tidligere er behandlet i et av bystyrets utvalg i samme bystyreperiode uten å ha fått nødvendig tilslutning.

Ved tvil om vilkårene i tredje avsnitt er oppfylt avgjør forretningsutvalget om bydelsutvalgets forslag skal fremmes, og fordeler saken til et av bystyrets utvalg.

Bystyret skal ta stilling til forslaget senest seks måneder etter at det er fremmet.

10. Plassering i bystyresalen, adgang til bystyresalen

Bystyregruppene plasseres sektorvis i bystyresalen, slik at lederne og nestlederne i bystyreutvalgene sitter først. Øvrige medlemmer i gruppene sitter etter stemmetall ved siste valg.

Under bystyrets møte har følgende adgang til bystyresalen:

• bystyrets medlemmer og varamedlemmer
• byrådets medlemmer
• kontrollutvalgets leder og nestleder
• kommunerevisor
• ansatte i Bystyrets sekretariat
• tilhørere, som ikke kan benytte de ordinære tilhørerplassene.

Byrådets administrasjon disponerer losjen til høyre for ordførerpodiet. Pressen og bystyregruppene disponerer losjen til venstre for ordførerpodiet.

11. Ordensbestemmelser

Ordføreren skal sørge for å opprettholde ro og orden i bystyresalen, losjer og publikumsgalleri, og påse at talerne ikke blir avbrutt eller forstyrret.

Ordføreren kan bortvise tilhørere som opptrer slik at det forstyrrer møtet eller strider mot god orden. Ordføreren kan avbryte forhandlingene og utsette møtet hvis den nødvendige orden ikke kan opprettholdes.

12. Bystyrets sekretær

Direktøren for Bystyrets sekretariat er bystyrets sekretær.

13. Styreverv

Bystyrets medlemmer og varamedlemmer kan ikke velges til:

• driftsstyre, jfr. kommuneloven § 5-10 og 10-8
• foretaksstyre, jfr. kommuneloven § 9-5
• styrende organer for interkommunalt politisk råd og kommunalt oppgavefellesskap, jfr. kommuneloven §§ 18-3 og 19-3.

Bystyrets medlemmer og varamedlemmer kan heller ikke velges til styre for selskap og sammenslutning utenfor kommunens rettssubjekt der kommunen er deltaker.

Oslo kommune skal ikke oppnevne medlemmer til styringsorganer i private virksomheter kommunen samhandler med.

13. Ikrafttredelse

Reglementet trer i kraft 25.10.2023.

Fra samme tidspunkt oppheves Reglement for bystyret vedtatt 23.10.2019 med senere endringer.