Seksjonering

Slik søker du

Dette må en søknad inneholde:

• søknadsskjema
• situasjonskart
• plantegninger
• vedtekter for sameiet
• samtykke fra urådighetshaver

Fyll ut søknadsskjema

Søknad for seksjonering (PDF 1,3MB)

Hvis du er usikker på hva du skal skrive i de ulike punktene i søknadsskjemaet, kan du se på departementets veileder for utfylling av søknad om seksjonering (PDF)

Signatur og fullmakter

Alle registrerte eiere (hjemmelshavere) til eiendommen må signere søknaden.

Hvis en annen enn eieren av eiendommen signerer i skjemaet, må du legge ved en original fullmakt. Dersom fullmakten som sendes inn sammen med søknaden, er en kopi av en original fullmakt, må den være stemplet «rett kopi bekreftet» og signert på samme dato som signaturen i søknaden, eller senere. Se hva fullmakten skal inneholde (PDF)

Hvis søknadsskjemaets punkt 3 og 10 ikke har nok plass til alle som skal signere skjemaet, kan nødvendige signaturer vedlegges i eget dokument. Bruk mal for samtykke fra hjemmelshavere (ODT 8KB)

Legg ved situasjonskart over eiendommen

Veileder for situasjonskart til (re)seksjoneringssøknader (med eksempler) (PDF)

Kartet kan du laste ned fra Planinnsyn eller www.seeiendom.no. Alternativt kan du bestille kart fra Oslo kommune

Du kan også søke om seksjonering av uteareal som en del av seksjoneringssøknaden. Hvis du ønsker å legge uteareal til en seksjon, slik at seksjonen får enerett til bruk av arealet, må dette arealet seksjoneres som tilleggsareal i grunn (TG). Arealet må markeres i situasjonskartet med TG + seksjonsnummer. Les mer om seksjonering av uteareal

Legg ved plantegninger for alle etasjene

Plantegninger er illustrasjoner over etasjene i bygningene på eiendommen. Plantegningene må vise markering/avgrensningen av de ulike seksjonene, etasjeplan, informasjon om hva de ulike rommene skal brukes til (f.eks. kjøkken, bad) og forslag til seksjonsnummer. Plantegningene må være markert med eiendommens adresse og eiendommens gårdsnummer og bruksnummer.

Hvis deler av bebyggelsen skal være tilleggsdeler til seksjonene, må du markere dette i plantegningene. En tilleggsdel er et areal (rom eller lignende) som ligger utenfor eller atskilt fra seksjonens hoveddel, for eksempel en bod eller garasje utenfor leiligheten. Balkonger som har direkte adkomst til fellesareal eller areal tilhørende en annen seksjon, må seksjoneres som tilleggsdel i bygning.

Marker tilleggsdelene med «TB» (tilleggsdel bygning) og seksjonsnummer på plantegningen, for eksempel «TB1».

Du kan bestille plantegninger fra kommunen via vårt saksinnsyn eller ved å kontakte kundesenteret til Plan- og bygningsetaten. Alternativt kan du lage egne plantegninger.

Se eksempel på plantegning for kjeller og 1. etasje (PDF)

Se eksempel på plantegning for 2. etasje og loft (PDF)

Noen arealer må være fellesareal

Du står i utgangspunktet fritt til å fordele arealene på eiendommen slik du selv ønsker. Arealer som flere seksjonseiere trenger tilgang til, må likevel seksjoneres som fellesareal. Det gjelder:

• felles tekniske innretninger, for eksempel felles stoppekran og felles sikringsskap
• andre fellesfunksjoner som felles søppelrom, heis, osv.
• arealer som sikrer adkomst frem til flere seksjoner eller fellesareal (utendørs og innendørs)

Tegn gjerne inn plasseringen av felles stoppekran og felles sikringsskap i situasjonskartet eller plantegningene.

Hvis du ønsker å seksjonere utearealet på eiendommen, se en nærmere beskrivelse av hvilke utendørs arealer som må seksjoneres som fellesareal

Lag vedtekter til sameiet

For at kommunen skal kunne opprette et eierseksjonssameie, må du lage vedtekter for sameiet. Vedtektene er eierseksjonssameiets skrevne enigheter.

Minstekravet til vedtektene, ved innsendelse av søknaden, er at det står hvilken eiendom vedtektene gjelder for (gnr./bnr., og kommunenavn), og antallet medlemmer som skal sitte i styret. Vi anbefaler å lage vedtekter som inneholder mer enn minstekravet.

Har eiendommen tinglysingssperre?

Hvis det er tinglyst en urådighet på eiendommen, må den som er eier av urådigheten, samtykke til at eiendommen seksjoneres.

En urådighet har noen lagt inn for å sikre at det ikke skjer noe med eiendommen underveis i en prosess, for eksempel i forbindelse med et salg av eiendommen. Urådigheten er tinglyst som en heftelse på eiendommen og fungerer som en tinglysingssperre.

Saken kan ikke tinglyses før den som eier urådigheten, har samtykket til seksjoneringen, eller tinglysingssperren er opphevet.

Hvis du er usikker på om det er tinglyst urådighet i eiendommen, kan du kontakte Kartverket

Fordeling av de nye seksjonene

En seksjonering endrer ikke eierforholdene til eiendommen. Det betyr at hvis det er flere som eier eiendommen, vil alle eie samme andel i hver seksjon etter seksjoneringen tilsvarende eierandelen de hadde i hele eiendommen før seksjoneringen.

Hvis dere som en del av seksjoneringen ønsker å fordele seksjonene, kan dere fordele de nye seksjonene ved å sende inn et skjema om fordeling av seksjoner. Fordelingen kan ikke endre på den eierandelen hver hjemmelshaver har i eiendommen. Hvis dere ønsker å endre eierforholdet i eiendommen, må dere ta kontakt med Kartverket og fordele seksjonene etter at seksjoneringen er tinglyst.

Du finner skjema for fordeling av seksjoner hos Kartverket

Eksempel på bruk av fordelingsliste

Ola og Kari eier en eiendom sammen. Kari eier 7/10 av eiendommen og Ola eier 3/10 av eiendommen. Eiendommen seksjoneres, og det opprettes 10 seksjoner på eiendommen. Hver seksjon har en eierbrøk lik 1/10. Etter at eiendommen er seksjonert vil Kari eie 7/10 av hver seksjon og Ola vil eie 3/10 av hver seksjon.

Hvis Ola og Kari ønsker å fordele seksjonene mellom seg kan de gjøre det ved å bruke en fordelingsliste. Da må de fordele seksjonene slik at Kari fortsatt eier 7/10 av den totale eiendommen og Ola fortsatt eier 3/10 av den totale eiendommen, etter at seksjonene er fordelt.

De kan for eksempel fordele seksjonene slik at Ola eier seksjon 1 til 3 og Kari eier seksjon 4 til 10.

Hvis Ola og Kari ønsker å fordele seksjonene på en måte som innebærer at de får en større eller mindre eierandel i den totale eiendommen, for eksempel at de skal eie fem seksjoner hver, må de ta kontakt med Kartverket og endre eierforholdet i eiendommen/seksjonene.

Lever søknadsskjemaet med vedlegg

Du må levere søknadsskjemaet med vedlegg til Plan- og bygningsetaten per post eller ved å møte opp hos oss.

Du kan ikke levere søknaden digitalt, fordi søknaden må ha originale signaturer. Årsaken til at søknadskjemaet må ha originale signaturer, er at det skal tinglyses som et dokument.

Finn postadresse og besøksadresse til Plan- og bygningsetaten

Hva skjer etter at du har levert søknaden?

Når søknaden er mottatt, har kommunen 12 uker på å fatte vedtak i saken, og registrere seksjonene i matrikkelen. Registrering i matrikkelen betyr at hver seksjon får et eget seksjonsnummer i matrikkelen (eiendomsregisteret). Etter at vedtaket er fattet, vil det påløpe en klagefrist på 3 uker. Når denne fristen er utløpt, sender vi saken til Kartverket for tinglysing. Når seksjoneringen er tinglyst, sender vi alle dokumentene tilbake til søker sammen med matrikkelbrev og faktura.

Hvis vi må etterspørre flere opplysninger i saken, tar vi kontakt med den som står oppført som innsender i søknadens punkt 1 (søker). Når det er lagt ved et følgebrev sammen med søknaden, vil vi kontakte den som har signert følgebrevet. Det skal kun være én søker/kontaktperson til saken.

Dersom dere skal fordele utearealer til seksjonene, må vi gjennomføre en oppmålingsforretning før vi kan føre seksjonene inn i matrikkelen og sende dokumentene til tinglysing. I en oppmålingsforretning blir grensene for utearealet til seksjonene endelig bestemt og målt opp i terrenget. Oppmålingsforretningen er normalt ferdigbehandlet innen 19 uker fra seksjoneringstillatelsen er gitt.

Om vinteren kan det være vanskelig å få gjennomført oppmålingsforretning på grunn av klimatiske forhold. Tidsfristen oppgitt ovenfor løper derfor ikke i perioden 15. november til 15. mars.

Hva koster det?

Priser for alle plan- og byggetjenester finner du i gebyrforskriften

Hvem mottar fakturaen?

Vi sender faktura til den som står oppført som innsender i søknadens punkt 1 (søker). Når det er lagt ved et følgebrev sammen med søknaden, sender vi fakturaen til den som har signert følgebrevet.

Hvis du ønsker at faktura skal sendes til en annen, må du opplyse i følgebrevet om hvem som skal motta faktura. Om du har oppgitt en annen fakturamottaker i følgebrevet, må vedkommende bekrefte med signatur at hen skal motta faktura. Hen må også oppgi hvilken adresse fakturaen skal sendes til. Du kan kun oppgi én fakturamottaker. Du kan ikke endre mottaker av faktura etter at saken er avsluttet.

Har du spørsmål om seksjonering?

Hvis du har spørsmål om seksjonering, kan du ringe kommunens vakttelefon for seksjonering på telefonnummer 23 49 12 16. Telefonen har åpent tirsdag og torsdag fra kl. 09:00 til kl. 15:00.

Er eiendommen allerede seksjonert?

Er eiendommen allerede seksjonert, og du ønsker å gjøre endringer, må du søke om reseksjonering