Innspill til arbeidet med likeverdige tjenester

Kommunen legger ingen føringer for hvilke tiltak som skal iverksettes. Det avhenger av den konkrete situasjonen som kartlegges. Men på et overordnet plan er virksomhetene pålagt å jobbe systematisk over tid. 

Her gir vi innspill til mulige vinklinger og ressurser som er relevante for arbeidet med å ivareta og utvikle likeverdige tjenester.

En generell metodebeskrivelse finner du her.

Tilstandsanalysen

For å vite om tjenestene bidrar til å motvirke forskjeller i levekår, trenger vi kunnskap og fakta. Likeverdige tjenester tar hensyn til at mennesker er forskjellige og møter mangfoldet i befolkningen med respekt. For kommunens ansatte betyr dette at vi må kjenne brukerne våre og vite hvordan de opplever å bruke våre tjenester. En kartlegging av dagen situasjon er første steg i utarbeidelsen av en tilstandsanalyse.

Relevante spørsmål

Mange ganger er det opplagt for en barnehage, et sykehjem eller en tjeneste i bydelen hva som er utfordringen og hvor skoen trykker. Andre ganger er det riktig å ta en åpen runde i ledergruppa, eller på en planleggingsdag eller lignende.

Spørsmål om diskriminering og brukernes etnisitet eller seksuelle orientering er sjelden viktig for alle tjenester, i alle situasjoner og til alle tider. Noen ganger har det stor betydning, andre ganger har det ingen eller helt underordnet betydning. I denne fasen kan dere for eksempel spørre:

  • Hva vet vi om brukerne av tjenestene våre?
  • Er det de som er her vi virkelig trenger å nå?
  • Er tjenestetilbudet til større fordel for noen?
  • Finnes det brukere som ikke har ressurser til å benytte tilbudet fra kommunen?
  • Føler alle brukerne seg like velkomne?
  • Hvilke barriérer møter brukerne hos oss i form av språk, fysiske hindre, informasjon og bildebruk?
  • Oppnår vi de resultatene vi har satt som mål?
  • Hvem har mest nytte av hva vi gjør?
  • Har forskjellene systematisk sammenheng med brukernes minoritetsstatus?
  • Hvordan kommuniserer vi med omverdenen?
  • Feirer vi når vi synes at vi lykkes?
  • Deler vi seire, og inviterer vi medborgere i byen med på å utvikle kommunale tilbud?
  • Lærer vi av andre og lærer vi bort det vi får bra til?

Innsiktskilder

I en flerkulturell by som Oslo er det spesielt viktig å bli kjent med brukere som tilhører ulike kategorier av minoriteter. Dialog skaper tillitt. Medvirkning er derfor både et mål og et middel.

Det finnes også mye statistikk og kompetanse i digitale kanaler og hos aktører i sivilsamfunnet. Dere kan:

  • lage brukerundersøkelser
  • invitere frivillige organisasjoner inn til samtaler
  • diskutere tjenestetilbudet i fokusgrupper eller brukerråd
  • kartlegge årlig hvem som kan målbære minoritetenes synspunkter
  • sjekke tilgjengelig statistikk om brukere og befolkningen
  • lese forskningsrapporter og utredninger fra sammenlignbare situasjoner

Frivillige organisasjoner

Frivillige organisasjoner har ofte innsikt i hvordan kommunens tjenester treffer. Noen organisasjoner arbeider med antidiskriminering og har kompetanse om kommunale praksiser som gjør tjenestene mindre tilgjengelig eller virker ekskluderende. Andre organisasjoner tilbyr tjenester som supplerer kommunens tilbud, og har kompetanse om tjenestenes effektivitet.

Frivillige organisasjoner som over år har opparbeidet seg slik kompetanse, og som har fått støtte fra kommunen til sine tiltak og prosjekter, kalles kommunens kompetansepartnere.

Innsikten er ofte lokal. For skoler, barnehager, fritidsklubber, sykehjem og bydelsbaserte tjenester er det nyttig å kjenne frivilligheten i nærområdet og invitere inn bydelsbaserte organisasjoner og lokale sosiale entreprenører inn til samtale.

Se listen over frivillige organisasjoner innen mangfoldsfeltet.

Forslag til tiltak

Etter å ha gjennomført en GAP-analyse lager dere en plan for hvilke tiltak som kan bidra til å utjevne forskjeller og fjerne barrierer.

Kompetanseheving

Dette kan være å sette mangfoldsproblematikk som tema på en intern workshop, et halv-dags seminar eller et innlegg på en planleggingsdag eller et avdelingsseminar. Det anbefales at et tjenestested eller seksjon gjør dette minst en gang i året.

Til slike seminarer kan det være lurt å invitere med noen utenfra – en organisasjon, en forsker, en annen offentlig virksomhet – som kan bidra med konstruktive spørsmål og et eksternt blikk. Vi i EMI har erfaring med å lede mangfoldsseminarer og holder jevnlig innlegg på konferanser og samlinger.

Det kan også innebære å invitere til dialog med ressurssvake brukere - mennesker er selv eksperter på egne liv. Det er for eksempel mulig å invitere funksjonshemmedes organisasjoner til å teste utformingen av fysiske rom.

Et godt og kostnadseffektivt tiltak er å dokumentere ansattes erfaringer og forslag til endringer. Det er uansett anbefalt at alle medarbeidere gjør seg kjent med arbeidsmetodene beskrevet på disse sidene, og at innbyggeres og ansattes rettigheter integreres i opplæringen.

Universell utforming og inkluderende design

Det krever ikke mye å bruke bilder som representerer brukerne eller å redigere tekstene så informasjonsmateriellet blir lettere å lese for alle. Kanskje inkluderer det oversette brosjyrer, nettsider og veiledninger til flere språk. Kanskje er det viktig å jobbe med klarspråk i rapporteringen, skjemaene, brevene og epostene eller å bruke tolketjenester.

Det kan også innebære at fysiske barrierer må fjernes for å sikre universell utforming av kontorer og bygninger.

Strukturelle endringer

Tilretteleggingen kan kreve at mer ressurser styres mot den enkelte bruker. Eller det kan bety mer bruk av tid eller kjeding av tjenester og tilbud. Det kan bety en samordning av tjenester for familier med barn som har sammensatte behov.

Ressurser og nyttig informasjon

Finn frivillige organisasjoner, videoer, tilskuddsordninger, OXLO-logo og andre nyttige ressurser.