Søk om leie av kommunalt areal til urbant landbruk
Oslo kommune ønsker å legge til rette for et mangfold av urbane landbruksaktiviteter og kan leie ut areal til formålet på kommunale arealer der det er egnet. Se hva du bør gjøre før du søker og se hvordan du søker om leie av areal.
Trinn 1: Før du søker om å leie
For å kunne få gode svar fra kommunen er det nyttig om dere i god tid før vekstsesongen sender oss informasjon om:
- hvem du/dere er
- informasjon om arealet dere ønsker ved markering på kart, adresse, foto osv.
- hvorfor dere ønsker å starte opp på dette stedet
- hva dere tenker å gjøre på stedet og hvordan dere vil drifte aktiviteten
- dere har involvert naboer og hvordan
- dere er flere som skal gå sammen om aktiviteten
- dere har erfaring med dyrking eller lignende
Send henvendelsen til postmottak@bym.oslo.kommune.no med tittel: "Forespørsel om areal urbant landbruk".
Henvendelsen er ikke en søknad om leie av areal, men en forespørsel om veiledning. Du vil få informasjon om hvilke hensyn som eventuelt må tas på stedet (naturverdier, kulturminner o.l.), hvilken etat eller bydel som skal ha søknad om leie, om det er nødvendig med eventuelle andre tillatelser for å gjennomføre ønsket aktivitet og om forventet saksbehandling i kommunen.
Kommunen har dessverre ikke kapasitet til å gi rådgivning om gjennomføring av tiltak som f.eks. disponering av området, plantevalg, gjødsling, organisering, drift osv., og anbefaler at slike spørsmål rettes til andre med slik erfaring.
Trinn 2: Søk om leie av kommunes areal
Hvem skal ha søknaden din?
Kommunens arealer blir forvaltet av forskjellige etater og bydeler. Søknad om leie av areal sendes til postmottak til den etat eller bydel som har myndighet til å eventuelt gi dere leieavtale.
Oversikt over hvem som forvalter de ulike arealene i kommunen finner du ved å velge “Eiendomsoversikt Kommunal Forvalter (OKER)” i Kartbank.
Søknaden må inneholde
Overskrift på søknaden bør være «Areal urbant landbruk – adresse og gårds- og bruksnummer».
Søknaden må inneholde følgende informasjon:
- Søkers kontaktinformasjon (navn, adresse, telefonnummer, epostadresse) og organisasjonsnummer. Dersom det ikke er etablert et foretak eller forening i Brønnøysundregistrering kan det vises til en avtale med tredje part som står som garantist/avtalepart for leieforholdet inntil dette er etablert.
- Inntegning av ønsket område på et godt lesbart grunnlagskart eller flyfoto. Fortrinnsvis i målestokk 1:1000. (Denne målestokken tilsvarer detaljnivå når målelinjen viser 10 meter i for eksempel Google Maps og Finnkart).
- Informasjon om arealet som gårds- og bruksnummer, adresse, eventuelt gjeldende regulering (se Planinnsyn), fotografi av området og hvordan det eventuelt skal tas hensyn til eksisterende vegetasjon, naturtyper, annen bruk (sti/turvei, ballplass/lek osv.)
- Kort beskrivelse av hvem som skal bruke området og hvordan (hvem er dere som tar initiativet, forventet antall deltakere, hvem som kan delta osv.).
- Tanker om hvordan dere ønsker å disponere arealet gjennom en enkel skisse eller tegning i egnet målestokk (se beskrivelse under punkt over).
- Redegjørelse og dokumentasjon på medvirkning i nærområdet som er gjennomført forut for søknaden. Eksempelvis referat fra nabomøter, kartlegging av bruk av området og dialog med bydelen.
- Planer for dyrking (tegning om planlagt disponering av arealet) og dyrkingsmetoder, ønske om terrengendringer, byggetiltak (murer, drivhus, boder, gjerder) som kan kreve tillatelse.
- Redegjørelse for hvordan tiltaket vil gjennomføres med vurdering av tilgang til vann, toaletter, tiltak i terreng og evt. konstruksjoner (møteplass, redskapsbod) og tilkomst/behov for kjøring. Selv om slike tiltak ikke ansees som aktuelle ved etablering kan dette raskt bli aktuelt om aktiviteten blir en suksess.
- Framdriftsplan for etableringen og tanker om hvordan dere ønsker å utvikle området over lenger tid (3-5 år).
Leieavtale - hva kan dere forvente?
De ulike etatene som forvalter areal på vegne av kommunen er underlagt ulike byrådsavdelinger. Disse har ulike mandat og mål for etatens gjøremål. Forutsetningene for å inngå leieavtaler er derfor ulike, noe som medfører ulik praksis som for eksempel lengde på leieavtalen, pris for leie og hva som kan tillates. Kommunen jobber med å lage en felles ordning for urbane landbruksformål så langt det er mulig, og pr. nå er følgende fastsatt som premisser for leie, og skal fremkomme i leieavtalen:
- Om det gis begrensning i transportmulighet (marka-loven, politiloven gir begrensninger til motorisert ferdsel innenfor marka-grensen og park- og friluftsområder).
- Om det er begrensning i tilgang til vann gjennom påkobling til kommunalt vann eller om etablering av egen løsning for vannsamling foretrekkes for å minimere bruk av drikkevann. Les nærmere under avsnitt om søknadspliktige tiltak om dere må ha tillatelse til tilkobling til kommunalt vann.
- Leiekontrakten vil avklare hvilke tiltak utleier kan tillate og hensyn som må tas, og leietaker plikter å innhente tillatelser til å gjennomføre fra rette myndighet/etat.
- Leieavtalen regulerer hvordan endret bruk og avvikling skal gjennomføres.
- De kommunale etatene har ulike mandat til eiendomsforvaltningen, og av den grunn kan pris og lengde på leieforholdene variere.
Sjekk om du trenger andre tillatelser for å gjennomføre
Det er viktig å være oppmerksom på at en leieavtale om bruk av areal ikke automatisk gir tillatelse til å drive urbant landbruk. Det du planlegger kan være søknadspliktig tiltak eller trenger dispensasjon etter plan- og bygningsloven. Derfor er det viktig å undersøke om aktiviteten eller tiltaket dere planlegger krever tillatelser fra plan- og bygningsetaten før dere starter opp. Først og fremst må dere finne ut hva området er regulert til, se Planinnsyn.
Under har vi samlet en rekke punkter som kan være til hjelp:
- Det er ikke nødvendig å søke om tillatelse/dispensasjon for urbane landbruksprosjekter i områder som er regulert til byggeområder for bolig og landbruk.
- I områder regulert til f.eks. grav- og urnelund (selv om arealet ikke er i bruk til dette formålet) kan urbane landbruksprosjekter utløse krav om midlertidig dispensasjon fra reguleringsformål. Send en forespørsel til Plan- og bygningsetaten for en nærmere vurdering.
- I områder regulert til friområde/ park, vil det mest sannsynlig kreves en søknad om dispensasjon fra reguleringsformål. Send en forespørsel til Plan- og bygningsetaten for en nærmere vurdering.
- Forespørsler til Plan- og bygningsetaten bør inneholde en bekreftelse på at tiltaket tillates av arealets kommunale eier/ drifter (f.eks. Bymiljøetaten, Gravplassetaten). Forespørselen bør inneholde en skriftlig redegjørelse for prosjektet, både når det gjelder type prosjekt, størrelse, plassering, samt et kart eller en skisse med inntegning av område for plassering av tiltak (-ene).
- Oppføring av boder og toalettbygg, terrengendringer og le-vegger eller inngjerding kan utløse søknadsplikt etter plan- og bygningsloven. Ta kontakt med Plan- og bygningsetaten for en nærmere vurdering, eller les mer om du må sende byggesøknader.
- Etablering av mindre bassenger og dammer med en dybde på maks 0,20 meter, og som ikke medfører terrengendringer på mer enn 0,5 meter fra opprinnelig terreng er som oftest unntatt fra søknadsplikt. Større dammer og bassenger utløser søknadsplikt etter plan- og bygningsloven. Send en forespørsel til Plan- og bygningsetaten for en nærmere vurdering. Når det gjelder sikring mot drukning vises det til Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK17) § 8.3 Uteoppholdsareal.
- Påkobling til offentlige vannledninger er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.
- Dispensasjon fra plan- og bygningsloven (pbl) §19-2 må inneholde bekrivelse av hva som ønskes gjennomført. Det må også komme fram at fordelene med å gi en dispensasjon er klart større enn ulempene. Dispensasjoner Oslo kommune
- Søknad om tilkobling til eksisterende vannanlegg må inkluderes i dispensasjonssøknaden til PBE, ellers gis ikke tillatelse til tilkobling fra Vann og avløpsetaten. Skjemaet ”Anmodning om forhåndsuttalelse” fylles ut og sendes sammen med dispensasjonssøknaden med redegjørelse for tiltaket. Det skal vedlegges situasjonskart/ledningskart i målestokk 1:500. Kartet må vise tiltaket og utvendige private vann- og avløpsledninger, samt tenkt tilknytningspunkt til kommunens eller private vann- og avløpsledninger. Det kan også være behov for relevante tegninger over innvendige installasjoner i målestokk 1:50 eller 1:100. Det vises for øvrig til Vann- og avløpsetatens «Veileder til byggesak».
- Uttalelse med ledningskart/tegninger, attestert av Vann- og avløpsetaten, må være mottatt av plan- og bygningsetaten før de kan gi igangsettingstillatelse. Se mer informasjon om tilknytning til vann og avløp.
Ytterlige spørsmål om tillatelser må tas direkte med Plan- og bygningsetaten.
Støtteordninger - søk tilskudd til urbant landbruk
Det er flere offentlige og private aktører som gir støtte til urbane landbruksaktiviteter. Oslo kommune har en tilskuddsordning for urbant landbruk, men det er flere ordninger der det kan søkes støtte til urbane landbruksaktiviteter. For eksempel grønne midler, bomiljøtilskudd og frivillighetsmidler. Se oversikten over Oslo kommunes tilskudd. Tips: bruk følgende søkeord: grønn, frivillighet, nabolag, bomiljø og byliv.