Slik blir du birøkter
Her kan du lese mer om hva som kreves for å ha honningbier i byen, og hva som skal til for å håndtere utfordringene som kan dukke opp underveis.
Slik blir du birøkter
1. Meld deg på grunnkurs i birøkt eller skaff deg en fadder
Før du anskaffer deg bier, må du enten starte på et nybegynnerkurs i birøkt, eller inngå en fadderavtale. Du kan melde deg på nybegynnerkurs i regi av et lokalt birøkterlag under Norges Birøkterlag. Fadderavtalen er en skriftlig kontrakt mellom nybegynner og fadder om å inngå en læreperiode i birøkt.
2. Orienter naboer og søk grunneier om lov til å ha bigård
Du må søke grunneier om tillatelse til å sette bier på en eiendom. Oslo kommune gir tillatelse til utplassering av bikuber i parker og andre friområder i Oslo. Du er ikke lovpålagt å spørre om lov til å ha bier av naboen, men vi anbefaler at du orienterer naboen og undersøker ut om det er allergikere blant de nærmeste naboene.
På grunn av faren for at honningbier konkurrerer med villbier, som både er viktige for biologisk mangfold og matproduksjon, anbefaler vi at du ikke setter ut bikuber i områder der villbiebestandene kan være sårbare. Her finner du Bymiljøetatens oversikt over sårbarhetssoner for pollinerende insekter.
3. Kjøp friske bier og registrer bigården hos Mattilsynet
Du er pålagt å sørge for at du kjøper friske bier. Biene skal sertifiseres (helsesjekkes) før de flyttes eller selges. Lokale birøkterlag er behjelpelige med å få tak i bier til nybegynnere.
Sertifisering kan gjøres av Mattilsynet eller av birøkteren selv, om det er en sertifisert birøkter. Du må også melde ifra til Mattilsynet om hvor du har biene. Da bruker du skjema til bruk ved registrering og/eller oppdatering av bigård. Bikubene skal merkes med navn og adresse.
4. Materiell og utstyr
I tillegg til bifolket, som du kjøper hos en birøkter, trenger du utstyr ved oppstart av en bigård. Om du vurderer å kjøpe brukt materiell, bør du søke råd hos birøkterlaget eller en dyktig birøkter. Du må sikre at brukt utstyr er rengjort og ikke viderefører sykdom og smitte. I tillegg trenger du birøkterklær (drakt, hatt med slør, og hansker).
Noen utstyrsleverandører:
Vær forberedt på eventuell allergisk reaksjon ved stikk. Fastlegen kan foreskrive antihistaminer og kortikosteroider som demper kløe og elveblest, og en adrenalinpenn mot anafylaktisk sjokk.
Sverming
Biene kan sverme når de er misfornøyd med dronningen og har produsert en ny. De kan også sverme om det blir for varmt i kuben, eller om de «kjeder seg» etter lang tid med dårlig vær. Da tar den gamle dronningen med seg halve bifolket og forlater kuben.
Biene kan spre smitte, og det er viktig å vite hvor svermen kommer fra. Om man ikke er sikker på hvilken kube/bigård biene svermet fra, skal biene settes i en karantenebigård. Du kan lese mer om sverming på nettsiden til Norges Birøkterlag.
Egen honning
Det er vanlig å beregne et snitt på omlag 25 kg per kube per år. Men her er det store variasjoner og umulig å forutsi hvor mye honning det blir fra år til år. Smaken vil også variere etter hva biene beiter på. Som birøkter kan du velge å levere honningen din til Honningcentralen AL, eller selge den selv, såfremt du følger Matkontakforskriften og Mattilsynets regler for håndtering og merking av honning.
Forskrift om birøkt
Å ha honningbier i byen er lovlig, men er underlagt en del lover og forskrifter som det er viktig å følge. Forskrift om birøkt skal sikre god hygiene i all birøkt og å forebygge, begrense eller utrydde sykdom hos bier.
Søk om tilskudd
Vi ønsker å oppmuntre til urbant landbruk, og utlyste våren 2017 for første gang tilskudd til urbant landbruk hvor man kan søke om støtte til ulike prosjekter, inkludert birøkt.