Rådmannsgården og Anatomibygget

Rådmannsgården og Anatomibygget ble oppført i 1640 for rådmann Laurtiz Hansen og er en av de eldste bevarte bygninger fra Christiania. Fløyen mot Nedre Slottsgate er fra 1626. Den eldste delen av Rådmannsgården er fra 1626, en 1,5 etasjes bygning mot Nedre Slottsgate.

Det nåværende hovedvolumet ble etablert allerede i 1640-årene ved sammenføring av fløyen langs Nedre Slottsgate og en noe yngre fløy mot Rådmannsgata. Portalen ble oppført i sin nåværende utforming i 1782, mens svalgangen mot gården ble bygget inn cirka 1800. I 1920-årene ble uthusfløyen oppover langs Nedre Slottsgate revet, og den nåværende tverrfløyen mellom Rådmannsgården og Anatomigården ble bygget i 1927.

Bygningen har hatt en sentral beliggenhet og betydning i Oslo. Gården ble opprinnelig oppført som privatbolig for rådmann Lauritz Hansen, men har rommet ulike virksomheter gjennom årene. Kongen kjøpte gården i 1760-årene og den ble benyttet til militære formål under navnet Kommisariatsgården.

I første halvdel av 1800-tallet holdt Universitetsbiblioteket til i Rådhusgata 19. Bygningen har også rommet Garnisonssykehuset på 1850-tallet. Deichmanske bibliotek holdt til her fra rundt 1860. I 1897 overtok kommunen bygningen.

Rådmannsgården har en svært høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi, og utgjør en betydningsfull kilde til kunnskap om byggeskikk, fargebruk og stil, fra en lengre tidsperiode. Bygningen har dessuten meget høy opplevelsesverdi som enkeltobjekt og som en del av nåværende Christiania Torv.

Interiøret i deler av første etasje er bevart. Her finner vi 1600-tallets stukkhimlinger med figurframstillinger. Anatomibygningen som ligger på nordsiden av Christiania Torv, er Oslos eldste bevarte bindingsverkshus. Man tror at dette huset er fra 1700-tallet og at byens bøddel bodde her. Den første private eier er kanselliråd Mathias Stub.

I perioden fra 1815 til 1852 holdt Universitetet med sitt medisinske fakultet til i bygget. Fra 1860 og 40 år fremover hadde billedhuggeren Brynjulf Bergslien atelier her. Det var her han skapte Karl Johan-monumentet og statuen av Henrik Wergeland. I 1930 flyttet organisasjonen ”Unge Kunstneres Samfund” inn i lokalene og hadde sin virksomhet her fram til 2002.