Nordre Skøyen hovedgård

Nordre Skøyen hovedgård ligger på et høydedrag mellom Høyenhall, Bryn, Hellerud og Godlia. Gården har, sammen med Søndre Skøyen gård, gitt navn til strøket Skøyenåsen. Nordre Skøyen-gården er en av de aller eldste gårdene øst i Oslo.

På 1100-tallet ble gården lagt under Cistensienserklosteret på Hovedøya, og kom senere under Nonneseter kloster. I murene er det avdekket rester av ornamenter som stammer fra tiden mellom Håkon Håkonson og Håkon V Magnusson (ca. 1250).

Mye kan tyder på at Nonneseter kloster leide ut gården til folk som både drev vertshus og gårdsdrift her. I biskop Øysteins jordebok finner vi det dokumentert at Nonneseter kloster var en av flere eiere av Skøyen. Det er ingen holdepunkter for å si at det var noe klosterdrift på Skøyenåsen. Etter reformasjonen i 1537 ble gården inndratt av kronen.

På 1600-tallet førte kongene store og dyre kriger, og pantsatte gårdene til rike, bemidlede. I 1663 solgte kongen gården til blant annet assessor Knut Franssøn til dette formålet.

Borgermester Laurits Hansen var en av gårdens første private eiere. Hans datter, Maren Jensdatter, arvet Nordre Skøyen gård. Sagbrukseieren Jess Carlsen kjøpte gården i 1750 og anla det gårdsanlegget vi i hovedsak ser i dag. Hovedfløyen er oppført med en og to etasjer i laftet tømmer, med klokketårn og værhane. Hjørnet mellom hovedfløy og nordfløy er oppført i bindingsverk. Nordfløyen har kjeller støpt i betong og hovedetasjen er oppført i tre. Et tilbygg av bindingsverk fra 1982, med eldre vinduer og trolig noen originale fra 1700-tallet. Gården hadde opprinnelig en sørfløy som ble revet i 1840. Samme år ble trolig stabburet oppført.

Nordre Skøyen hovedgård ble overtatt av daværende Aker kommune i 1910, etter at det var foretatt en del tomteutskillelser for boligbygging. Det ble imidlertid raskt konflikt om områdets verdi som park og rekreasjonsområde, og storstilte utbyggingsplaner ble stoppet. Under andre verdenskrig ble gården rekvirert av byens NS-ordfører som bolig, og det ble foretatt en del lite vellykkede ombygginger inne i hovedhuset, til tross for at huset var fredet allerede i 1924. Fra 1953 har gården hatt nåværende bruk.