Stillehavsøsters

Stillehavsøsters er en fremmed art som har hatt en eksplosiv vekst langs kysten i Norge. En stadig økende bestand av stillehavsøsters medfører negative konsekvenser for biologisk mangfold, badeplasser og friluftsområder.

Stillehavsøsters – en problematisk fremmed art i Oslo

Stillehavsøsters ble registrert i Oslofjorden for første gang i 2009. Artsdatabanken vurderer den som en fremmed art med svært høy økologisk risiko; den har et enormt reproduksjonspotensial og kan raskt danne store populasjoner i et område. Slik kan den potensielt redusere leveområdene til de stedegne artene østers (flatøsters) og blåskjell.

Oslo kommune gjennomfører en systematisk kartlegging av utbredelsen til stillehavsøsters. Det er trolig ikke mulig å fjerne arten helt fra våre farvann, men ryddedugnader er et effektivt tiltak for å avgrense veksten til arten.

Utfordring for badende

Ettersom stillehavsøstersen trives i lune bukter på grunnere vann, finnes den i dag på de fleste badestrender i Oslo. Dette skaper problemer for de badende. Stillehavsøstersen har nemlig svært skarpe skjellkanter, og kan føre til kuttskader. Oslo kommune anbefaler derfor at du benytter deg av badesko når du bader.

Kan den spises?

I likhet med blåskjell kan stillehavsøsters ta opp giftige stoffer fra vannet, og kan derfor være giftig å spise fra Indre Oslofjord. Andre steder langs norskekysten ser man på muligheten for å benytte arten kommersielt til mat.

Stillehavsøsters, tips og råd til plukking

Slik kan du bidra

Kjenner du til områder med stillehavsøsters, kan du rydde arten selv. Stillehavsøstersen plukkes for hånd, og helst når det er fjære. Da den ofte vokser på steiner og svaberg, er det best å benytte seg av et lite spett. Plukk helst hele individer og ta med rester av skjell, da disse kan utgjøre fare for kuttskader for mennesker og dyr. Husk selv å bruke hansker og sko for å unngå kuttskader. Fjern også mest mulig stein fra stillehavsøstersen. Hvis du plukker en liten mengde stillehavsøsters, kan disse kastes i restavfallet. Men pass på; det vil begynne å lukte etter kort tid. Ved fjerning av større mengder, ta kontakt med justyna.blikset@bym.oslo.kommune.no for råd og veiledning.

Stillehavsøsters eller flatøsters?

Unngå å plukke blåskjell og andre arter sammen med stillehavsøstersen og vær oppmerksom på at du ikke forveksler stillehavsøstersen med vår hjemlige østers når du plukker. Mens stillehavsøsters er mer oval og irregulær i formen, med store «bølger» i skallet, er flatøstersen mer symmetrisk, og nesten rund i formen.

Vår hjemlige østers (Ostrea edulis).
ØSTERS: Det kan være lett å forveksle vår hjemlige østers (Ostrea edulis) med stillehavsøsters. Østersen er likevel mer symmetrisk og rund i formen. Bilde: H. Zell (CC BY-SA 3.0)

To stillehavsøsters liggende på en brygge.
STILLEHAVSØSTERS: Stillehavsøstersen (Crassostrea gigas) er mer irregulær og bølgete i formen. Bilde: Erling Svensen (CC BY 4.0)

Stillehavsøstersdugnad

I 2023 inviterte Bymiljøetaten for første gang idrettslag og interesseorganisasjoner med tilknytning til Oslofjorden til dugnad. Her bidro lag og foreninger til å fjerne flere tonn med stillehavsøsters fra utvalgte strender i Oslo kommune.

Dette er noe Bymiljøetaten ønsker å gjenta, og vi vil derfor invitere idrettslag og interesseorganisasjoner med tilknytning til Oslofjorden til plukking av stillehavsøsters. 10 idrettslag tilbys 10 000 kroner hver for å bidra til bekjempelsen på utvalgte strender og naturområder. Bymiljøetaten stiller med utstyr og veiledning. Følg med her eller på vår Facebook-side for annonsering av påmelding for 2024.

Søknadsskjema: Stillehavsøstersdugnad i 2024

Pilotprosjekt: Stillehavsøsters — fra avfall til ressurs

Flere tonn stillehavsøsters blir plukket langs kysten i Indre Oslofjord hver sommer. Oslo kommune deltar også i et pilotprosjekt som ser på nye bruksområder av stillehavsøstersen, slik at den kan brukes til bestemte formål i stedet for å ende som avfall. Prosjektet ledes av bedriftsnettverket No. 17, og er et samarbeid mellom det private næringsliv, det offentlige, og frivillige organisasjoner: Asker-, Bærum-, Nesodden- og Oslo kommune, MS Donna AS, Lindum AS, Oslofjorden Friluftsråd, Kinnarps Norge AS.

Les mer om prosjektet.