Sanke frø, lage blomstereng

Hvis du vil tilrettelegge for flest mulig insekter, kan du plante arter som blomstrer til ulike tider av sesongen. Det går an å kjøpe blomsterengblandinger på hagesentre, men disse inneholder ofte ettårige utenlandske arter med frø som ikke klarer en norsk vinter, og som bare generalistene av insektene – altså de insektene som finner mat nesten over alt – har nytte av.

Ei blomstereng som slås årlig over lang tid og som har et stort artsmangfold, kalles slåttemark. Tradisjonelt slo man marka med ljå for å skaffe vinterfôr til dyrene, men siden dette er blitt mindre vanlig og landbruket i dag er ganske annerledes enn for hundre år siden, er slåttemarkene i dag i ferd med å forsvinne. Dermed er slåttemark en kritisk truet naturtype på Rødlista for naturtyper.

Når bør du sanke frø?

Ulike planter blomstrer på ulikt tidspunkt, men felles for dem er at du kan sanke frø når planten er avblomstret og planten har dannet frukt. «Frukt» er den delen av planten som inneholder frø. Når frukten har blitt brun og tørr, slik at frøene løsner av seg selv dersom du rister litt på den, er det klart for frøsanking. Å sanke grønne, umodne frø, fungerer dårlig. Tradisjonelt utførte man engslåtten på sensommeren, i slutten av juli og august, etter at plantene i enga hadde blomstret av og sluppet frøene sine. Å sanke frø i august og september er derfor et godt tidspunkt, men både blåklokke og blåknapp kan sankes frø av så sent som i oktober. Det kan være vanskelig å kjenne igjen blomstene og frukten deres når de er brune og inntørket, så det kan være lurt å bli kjent med plantene du ønsker å samle frø fra tidligere på sommeren. Et alternativ til å sanke frø, er å samle høy, men da må du spørre grunneier om tillatelse først. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) selger også stedegne frø.

Hvor kan man sanke frø?

Det er ikke lov til å sanke frø av fredete arter, og heller ikke lov å sanke frø i naturreservater og andre verneområder. Du må også passe på at du ikke sanker frø fra truete arter. Men du kan sanke frø fra marka langs skogsveier, bekke-, og grøftekanter, og andre områder som kanskje er rester etter gammelt jordbrukslandskap. Du kan for eksempel finne prestekrage og blåklokke langs veikanter i Groruddalen, for Groruddalen var tidligere ei jordbruksbygd med kyr på beite og slåttemark. Så gå på oppdagelsesferd, gjerne med gratis-appen «Artsorakel», og sjekk funnet ditt med en flora eller en frøbok. Husk at du må innhente grunneiers tillatelse dersom du sanker frø på andres eiendom.

Hvordan sanke og oppbevare frø?

Du kan riste frøene direkte ned i en papirpose, eller klippe av toppen av frukten med ei saks. Frukten kan du legge i en papirpose og ta med hjem for å sortere frøene senere. De sorterte frøene legges i et kaffefilter, en papirpose, konvolutt eller liknende, merket med art, sted og dato. Det er viktig å bruke papir, ikke plast, for frøene må oppbevares i et materiale som slipper ut luft og fuktighet. Frøposen må oppbevares tørt, mørkt og gjerne kjølig, men ikke i kjøleskapet. Kjøleskap gir fukt, og kan føre til at frøene mugner.

Et sted med sol og næringsfattig jord

Engplanter i naturen vokser gjerne på lysåpne steder som har blitt slått gjennom generasjoner. Ved gammeldags slått fjernes gresset, slik at næringen tas bort fra slåttemarka. Ljåen er lik for alle, heter et gammelt ordtak. Ved å fjerne overflødige næringsstoffer, får også såkalte konkurransesvake arter større mulighet til å klare seg. Mange engplanter vokser altså i jord som har lite næring. I hagene derimot, er vi glade i å gjødsle, men hvis vi ønsker å anlegge ei blomstereng med villblomster bør jorda være ugjødslet. Er jorda for næringsrik, overtar gress og andre hurtigvoksende arter.

Frøhvile og harde frø

Noen planter kan ikke plantes ut med det samme. Mange villblomster har nemlig det som kalles frøhvile; en mekanisme som hindrer frøene i å spire for tidlig. Noen frø er laget sånn at de er nødt til å oppleve vinterkulde før de spirer. Marianøkleblom, rødknapp og blåknapp er eksempler på arter som trenger kuldebehandling. For å bryte frøhvilen, kan du så frøene i et pluggbrett med fuktig jord i januar-februar som du lar stå utendørs i to-tre måneder. Andre frø igjen, særlig planter i erteblomstfamilien, har så harde skall at de må skrubbes litt med sandpapir før de kan spire. Dette kalles skarifisering. Eksempler på planter som har frø som må skrubbes er kløvere, tiriltunge, fuglevikke og rundbelg.

Hvordan lage blomstereng med stedegne arter?

Hvordan finner du et egnet sted for blomstereng? Velg et solrikt, gjerne sørvendt/vestvendt sted som er godt drenert. Steder der det vokser høymol, tistler, bringebær eller brennesle er alt for næringsrik jord for ei blomstereng. Noen planter vil ha moldrik jord, andre mer sandrik jord. Både blåklokke og rødknapp kan plantes i en solrik og grusholdig veikant, mens for eksempel rød jonsokblom trives i mer moldrik jord.

Det beste er å velge et sted med åpen jord i stedet for plen. Men om du har plen, kan du spa vekk 10-15 cm av det øverste laget, siden dette er mest næringsrikt. Luk bort alt ugress, og bland inn ¼ med sand i jorda. Det er fint om jordlaget er 40 cm, men er det lite jord på området ditt, kan du blande inn ¾ med kommunal tigerjord. Så kan du enten så frø eller plante ut pluggplanter. Planter du i en skråning, kan du ha tørketålende planter øverst og fuktighetselskende planter nederst. Mange frø kan plantes i mai eller senere på sommeren, men noen av dem trenger altså en kuldeperiode for å spire.

Skjøtsel av blomstereng

Planter som engsmelle og tiriltunge blomstrer samme år som de såes, men de fleste engplantene blomstrer ikke før året etter såing. De er flerårige, og bruker det første året på å danne en bladrosett. En blomstereng bør lukes jevnlig, slik at fremmede arter eller dominerende ugress ikke tar over. Enga slås én gang i året, etter at plantene har frødd seg, i slutten av juli eller første halvdel av august. Høyet fjernes slik at det ikke tilføres mer næring til enga. Bruk ljå, kantklipper eller tohjulsslåmaskin, men du kan også bruke gressklipper som er stilt høyt. La gresset tørke på bakken i 2–4 dager slik at frøene faller ned på bakken. Når høyet er tørt, fjerner du det.

Hvis det viser seg at blomsterenga di er sådd på næringsrik jord og det er mye gressvekster der, kan du vurdere en tidlig slått i mai og en sen slått i august. Dette kan være gunstig de første 2-3 årene etter at et blomstereng er sådd for å hjelpe de sårbare engblomstene litt i konkurransen med de andre artene.

Vær tålmodig. Det kan ta år å etablere en blomstereng. Samle gjerne nye typer frø som du sår eller planter ut i enga di. For hvert år du fjerner næring, blir jorda magrere, og de vakre engblomstene får større sjanse til å klare seg.

Gode kilder

Kilder til mer kunnskap om blomsterenger finner du på nettsidene til NIBIO og Naturhistorisk museum.