Grønmo nedlagte deponi

Hvor

Grønmo ligger i bydel Søndre Nordstrand ved Østmarka.

Størrelse

Det nedlagte deponiet har et areal på 538 000 m2, med ca. 7 mill. m3 avfall deponert. Dybden på avfallet varierer fra mellom 15 m til 25 m. Grønmo var i sin tid det største avfallsdeponiet for husholdnings- og næringsavfall i Norge.

Historikk

Grønmo avfallsdeponi var Oslo sitt kommunale deponi i perioden 1969 – 2009.

Deponiet var inndelt i følgende områder

Kullebunnmyr, som var i drift fra 1969 til 1978 og har et areal på ca. 190 dekar. I bakken ligger det ca. 2,15 mill. m3 usortert husholdnings-, nærings- og industriavfall, samt slagg fra forbrenningsanlegg og renseanlegg. Området er blitt dekket over med masser i flere omganger. I mai 1998 ble området omregulert til golfbane og friområde. Grønmo golfbane ble åpnet i 2002.
Sørlimosen, som var i drift fra 1978 til 1990 og har et areal på ca. 177 dekar. I bakken ligger det ca.2,67 mill. m3 husholdnings-, nærings- og industriavfall og 120 000 m3 slagg fra forbrenningsanlegg. Her ligger også et separat forseglet deponi for hydroksidslam, samt et eget deponi for bygningsavfall. I dag er det gjenvinningsstasjon og komposteringsanlegg på området.
Felt A, som var i drift fra 1990 til 2000 og har et areal på ca. 99 dekar. Her ligger også et separat forseglet deponi for asbest og gips. Området blir i dag brukt til friområde.
Felt B, som var i drift fra 2000 til 2009 og har et areal på ca. 69 dekar. I bakken er det sortert husholdnings- og næringsavfall. Her ligger også en forseglet deponicelle for flygeaske. Området blir i dag brukt til friområde.

I 2019 ble de siste deponiområdene avsluttet av Renovasjons- og gjenvinningsetaten og det er gjennomført flere tiltak som har gjort det mulig å åpne deler av området for publikum.

Statsforvalteren i Oslo og Viken godkjente 19. juni 2019 at deponiet ble avsluttet, og Eiendoms- og byfornyelsesetaten fikk ansvaret for etterdrift av deponiet.

Grønmo er i dag regulert til friområde og kommunaltekniske anlegg.

Etterdrift i dag

Eiendoms- og byfornyelsesetaten overvåker deponiet og måler jevnlig gassutslipp og tar prøver fra bekker, grunnvann og sigevann.

Gassanlegg

Gassoppsamlingssystemet på Grønmo ble etablert i 1991 og er utvidet i senere år.

I begynnelsen ble gassen brent i fakkel, og en liten del av gassen ble utnyttet til oppvarming av driftsbygninger. I 1998 ble det anlagt gassledning fra Grønmo til Klemetsrud forbrenningsanlegg for å utnytte gassen til elektrisitet og restvarme til fjernvarme. Fire el-aggregater (gassmotorer) var i drift til 2019.

Gassmengden som blir produsert i deponiet går naturlig ned for hvert år. Da gassmotorene ikke klarte å håndtere redusert gassmengde kom det på plass en ny løsning i 2022. Det ble da installert en gasskjele som erstattet gassmotorene for å utnytte gassen til fjernvarme.

I dag består gassoppsamlingsanlegget av 225 gassbrønner, overføringsledninger, kompressorhus, fakkel og gasskjele. To kompressorer skaper undertrykk i deponiet slik at deponigassen suges kontrollert ut og blir sendt via rør til energigjenvinning/fjernvarme på Klementsrud eller brent i fakkel på Grønmo.

Sigevann

Sigevann i deponiet blir samlet opp og renset i sigevannsanlegget, før det blir sendt via det kommunale avløpsnettet til Bekkelaget renseanlegg. Sigevannsanlegget består av tre bassenger som sigevannet blir sendt igjennom.

Hvorfor fjerner vi ikke avfallet?

Å fjerne deponiet ville åpnet opp for en noe friere arealbruk på området, men ville samtidig medført en rekke negative konsekvenser som for eksempel stor anleggsaktivitet og mye trafikk til og fra området.

Å kjøre ut avfallsmasser og erstatte disse med rene masser ville kreve flere hundre tusen lastebillass ut og inn av området. Denne trafikken ville medført stor slitasje på omkringliggende veinett, ekstra belastning på et allerede belastet veisystem og betydelig CO2-utslipp. Fjerning av avfallsmasser ville også påvirke lokalmiljøet negativt med støy, støv, lukt, avdamping fra giftig avfall og økt brannfare.

Det er også usikkert om det finnes mottak i Norge som kan ta imot så store mengder avfall. Om et mottak skulle klare å ta imot avfallsmassene, ville dette avfallet beslaglagt mesteparten av deponikapasiteten, og vanskeliggjort andre miljøprosjekter. En totalvurdering av de negative konsekvensene har gjort at vi velger å sikre avfallsmassene på stedet, fremfor å fjerne dem.

Dagens bruk av området

I dag er det golfbane, gjenvinningsstasjon, komposteringsanlegg og store grøntarealer til friluftsaktiviteter på området. Det er Bymiljøetaten som forvalter friområdet på Grønmo.

Spesielle hensyn

Deponigass er brennbar, og selv om gassen blir samlet opp for å hindre lekkasjer, er det av sikkerhetsgrunner forbudt å grille eller bruke åpen ild på deponiområdet.

I tillegg er det graverestriksjoner på tidligere avfallsdeponi. Hvis det er behov for å grave på deponiområdet må en tiltaksplan for dette sendes til kommunen som vurderer og eventuelt godkjenner denne. Statsforvalteren må også gi sitt samtykke. Ta kontakt med Eiendoms- og byfornyelsesetaten ved henvendelser om graving/tiltak i deponi.