Miljøhovedstaden 2019
I 2019 var Oslo europeisk miljøhovedstad. Her kan du lese om hvorfor Oslo vant og hva som skjedde gjennom året.
Hva skjedde i 2019?
I 2019 var Oslo europeisk miljøhovedstad. Det er en anerkjennelse av vi gjennom flere tiår har levert på ambisiøse klima- og miljømål. Med tittelen følger også en forpliktelse om å ta nye steg, slik at vi kan nå målene vi har satt for 2030.
Her kan du lese mer om satsningsområdene for miljøhovedstaden.
Innholdet i miljøhovedstadsåret var omfattende, og våren 2020 ble det utarbeidet en fyldig rapport som gjennomgår de ulike prosjektene og aktivitetene som ble gjennomført. Rapporten er ikke uttømmende, men er ment å tilfredstille EU-Kommisjonens krav til rapportering.
- Les hele rapporten - i skjermvennlig versjon (PDF)
- Les hele rapporten - i utskriftsvennlig versjon (PDF)
- Se byrådssaken om sluttrapport fra markeringen av Oslo europeisk miljøhovedstad 2019 (eInnsyn.no)
På denne siden kan du lese utdrag fra rapporten. Vedlegg til rapporten finner du nederst på siden.
Hvorfor vant Oslo?
Europakommisjonen har siden 2010 årlig kåret en europeisk miljøhovedstad. Vinneren kåres gjennom en åpen konkurranse hvor søkerbyene må dokumentere utviklingen i byen og miljøresultater de siste fem til ti årene, status i dag og planer framover.
Søkerbyene måles på 12 områder, blant annet arbeidet for å redusere klimautslipp, bedre vann- og luftkvalitet, miljøinnovasjon, tilgang til grøntarealer, biologisk mangfold og tilrettelegging for syklende og gående. Oslo konkurrerte med 13 andre byer da søknaden ble vurdert i 2017.
Oslo skåret høyest på hele åtte av 12 områder. Juryen trakk fram helheten i Oslos byutviklingsarbeid, altså at klima og miljø går som en rød tråd gjennom alle politikkområder i byen vår – fra folkehelse til integrering. Tittelen betyr ikke at Oslo ikke fremdeles har mye å jobbe med, men at byens arbeid på mange områder kan være til inspirasjon for andre.
Oslos rangering blant søkerne, 1 er best, 14 er dårligst
- Klimaendringer: klimatiltak og tilpasning: 1
- Lokal transport: 1
- Grønne områder og bærekraftig arealbruk: 2
- Natur og biodiversitet: 1
- Luftkvalitet: 1
- Lydbilde (støy): 1
- Avfallsproduksjon og -forvaltning: 1
- Vannforvaltning: 6
- Forvaltning av avfallsvann: 7
- Innovasjon og bærekraftige jobber: 1
- Energibruk: 1
- Integrert miljøforvaltning: 2
Hva gjør Oslo til en miljøhovedstad?
- En av verdens mest ambisiøse klimastrategier, i tråd med Parisavtalen.
- Første by i verden med eget klimabudsjett.
- Internasjonalt ledende innen elektrisk mobilitet.
- Først i verden med å satse på karbonfangst og lagring fra avfallsanlegg.
- Pionér innen sirkulær avfallshåndtering som gjør avfall til nye ressurser.
- Bruker innkjøpsmakten til å framskynde det grønne skiftet, blant annet gjennom å skape marked for fossilfri anleggsdrift.
- Store satsninger på kollektiv og sykkel.
- Bevart natur og biomangfold gjennom tiår med kraftig vekst.
- Gjenåpnet elver som før gikk i rør.
Målsettinger
Store ambisjoner og høye forventninger lå til grunn da Oslo skulle planlegge sitt miljøhovedstadsår. Hele byen skulle være med.
Da Oslo ble kåret til europeisk miljøhovedstad i juni 2017 var det et stort ønske om at hele Oslo, både kommunen og Oslo-samfunnet, skulle inviteres til å ta del i markeringen.
Byrådssak 1022/18 Strategi for arbeidet med Oslo europeisk miljøhovedstad la føringer for arbeidet med utviklingen og gjennomføringen av året. I strategien ble involvering, dugnad og langsiktig merverdi lagt til grunn som førende prinsipper.
Hovedmål for markeringen:
- Vise fram «folkets grønne skifte»:
Markeringen skal aktivisere befolkningen til videre innsats i det grønne skiftet og engasjere hele befolkningen i året. - Styrke Oslos næringsliv:
Benytte søkelyset til å vise fram innovative og klimavennlige bedrifter og stimulere til videre utvikling av grønt næringsliv. - Være rollemodell for andre byer:
Legge til rette for kunnskaps- og erfaringsdeling, debatt og dialog, for å dele løsninger, erfaringer og kunnskap som fremmer bærekraftig utvikling av byer. Dette gjøres i samarbeid med andre norske byer, regionen, i samarbeid med staten og internasjonale byer og nettverk. - Økt kjennskap internasjonalt til Oslo som en internasjonalt ledende miljøby:
Formidle den fulle bredden av det grønne bylivet, for å slik kunne tiltrekke seg de beste talentene, investeringene, bedriftsetableringer, besøkende og turister. - Øke oppslutningen om en fortsatt ambisiøs miljø- og klimapolitikk i byen:
Spre kunnskap og engasjere befolkningen, organisasjoner, akademia og næringsliv for å nå målet om å bli en nullutslippsby i 2030.
Resultater
- Vi har mobilisert en stadig mer engasjert og miljøbevisst befolkning – som er med på laget!
- Vi har støttet opp under nabolag, organisasjoner og lag - som skaper en grønnere by nedenfra.
- Vi har styrket kommunens eget klima- og miljøarbeid - fra barnehage til gravlund.
- Vi har utfordret Oslos næringsliv - som bidrar med grønne løsninger for fremtiden.
- Vi har lagt til rette for nye samarbeid - på tvers av sektorer og arbeidsområder.
- Vi har oppnådd mer internasjonal oppmerksomhet om Oslos grønne løsninger.
En mer omfattende beskrivelse av resultatene av miljøhovedstadsåret, samt læringspunkter, er beskrevet i rapporten, som du finner lenke til øverst på denne siden.
Relevante lenker
Vedlegg:
- Aktivitetsrapportering fra byrådsavdelingene (PDF)
- Oversikt over arrangementer i det offisielle programmet (PDF)
- Oversikt over mottakere av prosjekttilskudd (PDF)
- Rapport fra Nabolagsprogrammet (PDF)
- Utvalg av internasjonale presseoppslag (PDF)