8. oktober 2020: Pressetreff om koronasituasjonen
Byrådsleder Raymond Johansen orienterer om Oslo kommunes håndtering av koronapandemien.
OSLO RÅDHUS, 8. oktober 2020:
Velkommen til pressetreff her i Oslo rådhus.
Som dere alle sikkert har fått med dere: dagens smittetall i Oslo er 80.
Det er et urovekkende høyt tall. Sist gang vi hadde et så høyt smittetall på en dag var i begynnelsen av april.
Som dere også vet: vi fanger opp langt mer av smitten i samfunnet nå enn vi gjorde da.
Likevel: et slikt tall understreker at situasjonen er alvorlig. Jeg er veldig glad for at politimester Beate Gangås er med her i dag, for å understreke dette alvoret. Vi står sammen for at Oslo skal komme trygt gjennom pandemien.
Og husk: å bryte forbud og påbud som er hjemlet i smittevernloven er faktisk kriminelt. Politiet i Oslo har gitt flere bøter, særlig på brudd på karantene og isolasjon.
Mye tyder på at dagens smittetall henger sammen med høstferien. Omtrent 3000 færre tester ble gjennomført i høstferien enn uka før. Mange oslofolk har vært bortreist i høstferien.
Folk har vært samlet på små hytter i kommuner med mindre strenge begrensninger enn i Oslo. Mange har nok utsatt testingen til de kom hjem. Vi ser at smittetallene svinger fra dag til dag, men tendensen de siste tre ukene har vært stabil – fram til i dag.
Smittetallet har ligget stabilt på rundt 300 nysmittede i uka de siste tre ukene. Selv om den kraftige økningen stoppet i midten av september er dette et for høyt tall.
For å stoppe økningen i smitte har vi i Oslo innført en rekke strenge tiltak:
- Det er kun lov til å samles 10 personer i private ansamlinger.
- Det gjelder et påbud om bruk av munnbind i kollektivtransporten når en meters avstand ikke kan holdes.
- Det gjelder et forbud mot at flere enn 50 personer kan delta på arrangementer uten faste sitteplasser.
- Det gjelder at påbud om registrering av gjester på serveringssteder.
- Alle arbeidsgivere oppfordres på det sterkeste til å praktisere hjemmekontor så langt det lar seg gjøre.
- Befolkningen oppfordres til å unngå bruk av kollektivtransport hvis det ikke er nødvendig.
- Alle disse tiltakene videreføres. Vi må være forberedt på å leve med disse tiltakene til smittetallene stabiliserer seg på et vesentlig lavere nivå enn i dag.
Men, alle disse tiltakene er kun virksomme hvis folk følger dem.
Som dere veit: regjeringen varslet forrige uke flere lettelser i de nasjonale koronarestriksjonene, som vil gjelde fra 12. oktober.
Det er veldig positivt at smittesituasjonen i Norge gjør det mulig å åpne mer opp.
Vi har vurdert alle lettelsene grundig i Oslo, og vurdert dem opp imot vår lokale smittesituasjon.
Konklusjonen er klar: vi må for øyeblikket ha strengere regler i Oslo enn i resten av landet. Ingen av regjeringens lettelser kan innføres i Oslo nå.
Det er basert på klare råd fra smittevernoverlegen i Oslo og nasjonale helsemyndigheter, både Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet:
- Regjeringen åpner for en trinnvis gjenåpningen av breddeidretten for voksne. Det kan vi ikke gjøre i Oslo.
- Regjeringen opphever skjenkestoppen kl. 24.00. Det kan vi ikke gjøre i Oslo.
- Regjeringen åpner for at inntil 600 personer kan være til stede samtidig på utendørsarrangementer, fordelt på grupper på inntil 200 personer. Det kan vi ikke gjøre i Oslo
- Regjeringen åpner for at det er tilstrekkelig med ett sete mellom personer på arrangementer med fastmonterte seter. Det kan vi ikke gjøre i Oslo.
- At breddeidretten for voksne har hatt pause i et halvt år har store negative konsekvenser. Det har konsekvenser for idrettslagene, for nærmiljøene i byen vår. For folkehelsa. For den enkelte som driver med idrett for trening, samhold og glede.
De smittevernfaglige rådene vi får, fra både våre egne fagmiljøer og fra nasjonale helsemyndigheter er tydelige:
Å åpne breddeidretten, slik smittesituasjonen er nå, vil medføre for stor fare for økt smitte. Vi må fortsatt ha skjenkestopp i Oslo kl. 24.00.
Dette er en vanskelig vurdering.
På den ene siden:
- Serveringsbransjen i Oslo har gjort en solid innsats for å sikre trygg drift.
- Det er mye lettere å sikre at smittevernreglene følges på et serveringssted enn på private fester.
- Vi har vært veldig bekymret for at begrensninger i utelivet vil føre til flere private fester, og større smittefare.
- Det er kun 3 prosent av smitten som kan spores tilbake til serveringssteder.
På den andre siden:
- En full gjenåpning av skjenkingen vi unektelig føre til at flere folk er ute lenger, at flere møtes og at alkoholinntaket i utelivet øker.
- Jo senere folk er ute og jo mer folk drikker, jo vanskeligere blir det å følge smittevernreglene.
- Hele 30 prosent av smitten i Oslo har ukjent opphav. Da er det risikabelt å åpne for at flere folk skal møtes ute.
Basert på klare råd fra vårt medisinske personell og fra nasjonale helsemyndigheter, har vi derfor landet på å videreføre skjenkestoppen fra 24.00 i Oslo.
Som dere husker godt: det har vært mye diskusjon om skjenkepolitikken i Oslo gjennom det siste halve året:
- Vi innførte full skjenkestopp i Oslo, mens det i resten av landet kun var begrensninger.
- For to uker siden ba Helsedirektoratet og helseministeren oss om å stenge for innslipp på utesteder kl. 22.00 i Oslo, noe vi ikke gjorde.
- Jeg har vært tydelig på at skjenkebegrensninger er et lite egnet tiltak når smittetrykket er lavt, siden bransjen gjør en så god jobb med smittevern.
- I den situasjonen som vi har nå – der både smittetallene og tiltakstrøttheten øker – er det avgjørende at vi våre tiltak er mest mulig forutsigbare, konsistente og enkle for folk å forholde seg til.
Tiltak som stadig skifter – begrensninger som tas opp den ene uka og ned den neste – er jeg redd for at vil bidra til at folk blir enda mer lei og forvirret.
Over hele Europa stiger nå smitten.
I flere land innføres restriksjoner som er langt strengere enn de vi har i Norge og i Oslo:
- Paris er i ferd med å innføre en ny unntakstilstand.
- Roma har påbud om munnbind utendørs
- I Brussel kan folk kun unngå tre andre enn familien.
- På Island stenger de alle treningssentre, puber, utesteder og kasinoer fram til 19. oktober.
- Samtidig går europasjefen i Verdens helseorganisasjon denne uka ut med en kraftig advarsel: han frykter den økende korona-apatien.
Undersøkelser viser at svært mange europeere er demotiverte og likegyldige. I noen land er så mye som 60 prosent av befolkningen utmattet av koronatiltak.
Det er urovekkende. Det er en kraftig påminnelse til oss som nå fatter beslutninger: Veldig mange av våre tiltak er ingenting verdt hvis vi ikke har folk med oss på laget.
For å unngå at korona-apatien skal spre seg og bli farlig i Oslo, er følgende veldig viktig: Vi må sikre at folk forstår hvilke regler som gjelder. Derfor kjører vi hardt på med kommunikasjonstiltak. Særlig er de unge voksne viktig å nå. Her øker smitten mest, og mange i denne gruppa er ikke så redde for å bli syke.
Samtidig er jeg sikker på at også denne gruppa vil ha hverdagslivet mest mulig tilbake til normalt. Det får vi bare til ved å få ned smittetallene. Vi må sikre at folk forstår hvorfor tiltak er nødvendig. Derfor må vi gjøre grundige vurderinger av hvert enkelt tiltak. Vi må veie fordeler og ulemper opp mot hverandre. Vi må være veldig klar over at alle våre tiltak også har en negativ side.
Vi må forstå at helse er mer enn fravær av sykdom. Vi trenger å møte hverandre. Vi trenger å delta i fellesskap. Samtidig må vi hele tiden minimere risiko. Vi må understreke det personlige ansvaret. Det er hverken Erna Solberg, Bent Høie eller Raymond Johansen som er skyld i at vi må leve med disse tiltakene. Alpeturister, harryhandlere, ungdommer, studenter, sydenfarere, cruiseturister, hyttefolk, rike, fattige, unge eller gamle. Alle er like skyldige og uskyldige når viruset sprer seg i samfunnet vårt.
Vår alles plikt er å gjøre det vi kan for å forhindre spredning av smitte. Overholde karanteneregler, holde oss hjemme når vi er syke, vaske hender og holde avstand. Vårt personlige ansvar handler også om å tenke sjæl. Ikke tøye reglene. Ikke samle flest mulig folk så lenge du akkurat holder deg innenfor reglene.
Da vi innførte regelen om at maks 10 personer kan samles i private sammenkomster, fikk vi mange spørsmål fra befolkningen. Kan akkurat mitt selskap være greit?
Her må vi snu måten vi tenker på, folkens:
Minst mulig selskap. Minst mulig sammenkomster. Færrest mulig barnebursdager.
Jeg skjønner at det er vanskelig. Men, husk hvor mye verre det var i våres. Hvor lite vi så til andre folk da.
Vi vil for all del unngå å stenge barnehager og skoler igjen.
Vi vil for all del unngå nedstenging og portforbud, slik vi ser i mange andre byer i Europa.
Men, hvis du blir smittet. Uansett hvordan. Uansett om du har fulgt alle reglene eller ikke. Vi har alle, uansett, rett på å få hjelp hvis vi trenger det. Rett på forståelse og raushet i en krevende tid.
De neste ukene og månedene er vanligvis fulle av høydepunkter og fester for både store og små. Halloween har blitt et av årets store høydepunkter for barna. I nært samarbeid med nasjonale helsemyndigheter vil vi i ukene som kommer informere og veilede unger og foreldre om hvordan Halloween kan gjennomføres på en trygg måte. At ungene skal få kle seg ut og spise godteri skal vi få til, så lenge vi husker på smittevernet.
Halloween har også blitt en anledning for festing blant ungdom og voksne. Det kan vi si med en gang: dropp den festen. Neste Halloween finnes faktisk, sjøl om du er 19.
Statsministeren oppfordret tidligere i uka bedrifter til å holde julebord for sine ansatte. Den oppfordringen tror jeg ikke kan gjelde for Oslo, så lenge smittetallene ser ut som de gjør nå.
Jula starter tidligere og tidligere for hvert år, sies det jo gjerne. I denne byen bor det veldig, veldig mange som har slekt i andre deler av landet. Studenter som reiser hjem til mor og far. Enslige som har familien sin i en annen landsdel. Familier som har det som fast juletradisjon å feire jul i Lofoten, Stavern eller Steinkjer.
Husk da følgende: hva du gjør de neste ukene og månedene kan avgjøre om du faktisk få reist hjem til jul. Du kan få karantene rett før avreise. Å sitte på studenthybelen gjennom julefeiringen kan bli konsekvensen av uforsiktighet eller uflaks. I dag meldes det om et utbrudd på Blindern studenthjem. Oslos mange studenter er i den aldersgruppen der smitten øker mest. Vi vil de neste dagene ta initiativ til dialog med både rektorene ved byens høgskoler og universitet, og med minister for forskning og høyere utdanning Henrik Asheim. Hva kan vi i felleskap gjøre for å sikre at vi ikke får økt smitte på universiteter og høgskoler?
Vi vil også gå i dialog med statlige helsemyndigheter når det gjelder treningssentre. Er reglene som gjelder her strenge nok? Jeg er bekymret for at mange folk nå samles innendørs på treningssenter, og at meterkravet holdes i for liten grad.
Å styre hvordan folk oppfører seg er ingen eksakt vitenskap.
I Oslo kommune har vi i det siste intensivert arbeidet med å sikre etterlevelse at de tiltakene som gjelder. Vi må kontrollere og ha oversikt. Vi må fatte kunnskapsbaserte avgjørelser.
Etter at munnbindpåbudet ble innført har Ruter gjennomført observasjoner i kollektivtransporten. De viser at munnbinddekningen er langt høyere i Oslo nå enn før påbudet. Etter at påbudet om registrering på skjenkesteder ble innført har Næringsetaten gjennomført flere kontroller. Alle de kontrollerte stedene hadde fått på plass et slikt system.
Næringsetaten har også innskjerpet kontrollene med om smittevernreglene følges på skjenkestedene.
Vi må være forberedt på at vi over tid må ha strengere tiltak i Oslo enn i resten av landet. Det er ikke overraskende. Oslo har gjennom stort sett hele pandemien vært hardere rammet enn store deler av landet. Vi er flere folk, vi bor tettere, vi har flere innreisende fra andre deler av verden. Som hovedstad er det mest naturlig å sammenligne Oslo med andre storbyer i Europa, særlig på grunn av størrelse og mobilitet.
Som vi ser er tiltakene i Oslo fremdeles mindre inngripende enn i mange byer i resten av Europa. Vi er nå på et vippepunkt. Enten får vi nå smitten ned, eller så må vi stramme enda strammere til.
Hver og en av oss som bor og ferdes i denne byen må nå ta sin del av ansvaret for at vi skal slippe det.
(Det kan være forskjeller mellom teksten og det som ble framført på pressetreffet.)