28. februar 2021: Pressetreff om koronasituasjonen

OSLO RÅDHUS, 28. februar 2021:

Velkommen til pressetreff her i Oslo rådhus.

Det nærmer seg årsdagen for den første nedstenginga av Oslo.

Tiden vi gjennomlever er historisk.

Ingen har tatt større ansvar enn Oslo. Ingen har heller betalt enn høyere pris over tid enn Oslo-folk.

Likevel står jeg her og kommer til å be om mer fra dere. Og jeg vet at det jeg ber om er mye, og at det er inngripende.

Dere. Smittetallene i Oslo øker.

Denne uka har 1075 så langt blitt smittet av koronaviruset i Oslo så langt.

Så høye smittetall har vi ikke hatt siden første uke i januar.

Økninga skjer til tross for at vi har hatt sosial nedstenging i Oslo med strenge og inngripende tiltak i snart fire måneder. Og dessuten nasjonale tiltak over flere uker i hele Oslo-regionen.

Det kan virke paradoksalt at smitten øker når tiltakene er så strenge, så langvarige og så inngripende.

Men smitteøkninga kan forklares:

For det første har Norge via importsmitte fått flere mutantvirus som er mer smittsomme enn tidligere varianter av koronaviruset.

Fordi vi var usikre på omfanget av de nye og importerte virusvariantene ba vi Folkehelseinstituttet om å analysere alle positive koronaprøver i Oslo.

Nå har vi fått svar, og analysene viser at mellom 50 og 70 prosent av de positive prøvene er den britiske, muterte varianten av koronaviruset.

Altså den virusvarianten som førte til nedstenging i Nordre Follo, etter å ha kommet over landegrensa i tida før det ble innført strenge tiltak mot importsmitte.

Nå dominerer denne virusvarianten både i Oslo og Viken.

For det andre har byrådet satt i gang en forsterket teststrategi.

Før jeg dro på vinterferie testa jeg meg for koronaviruset, selv om jeg ikke hadde symptomer.

Veldig mange gjorde det samme – etter vår oppfordring om å teste seg gratis på en av våre over mange teststasjoner rundt om i byen.

Vi har i flere uker drevet med oppsøkende testing i nabolag og boligblokker.

Vi har lenge hatt drop in-tilbud og tilbud om hjemmetesting.

Vi har mobile teststasjoner som vi flytter rundt avhengig av hvor det er smitte.

Lavterskel testing er et av våre viktige våpen mot viruset fremover, og vi setter stadig nye testrekorder.

Testrekordene gjør at vi fanger opp mer smitte, og dermed går også smittetallene opp.

Det gir oss mulighet til å få bedre kontroll over situasjonen.

For når vi avdekker mer av smitten, kan vi raskere og enklere spore mer, isolere flere og sette folk i karantene.

I tillegg til spredning av en mer smittsom virusvariant, og mer testing, ser vi en tredje årsak til smitteøkninga; vi har svært gode data på mobilitet i byen. Våre data viser at folk er mer på farten.

Flere er sannsynligvis på kontoret, til fordel for hjemmekontoret.

Som følge av det tar flere kollektivtransport.

Flere er på besøk hos hverandre.

Flere er på kafé.

Og dere; jeg skjønner det veldig godt.

For oss mennesker er dette sånn vi er vant å leve, og ingenting av dette er forbudt.

Men mer bevegelse betyr flere treff, mindre avstand – og dermed gir vi koronaviruset gode kår for å spre seg videre. Livet er jo enkelt for koronaviruset. Det vil smitte så mange som mulig så fort som mulig. Og når vi har å gjøre med en mer smittsom variant av viruset, går det fortere enn før.

Oppsummert:
Smitteøkninga vi har sett den siste tida kan forklares med den importerte varianten av koronaviruset.

At vi tester mer og dermed fanger opp mer smitte.

Og også at vi beveger oss mer og møter flere.

I tråd med smittevernloven er det kommunene som har ansvar for å sette inn de smitteverntiltakene som er nødvendige for å forebygge smitte av farlige virus lokalt.

I Oslo har vi hatt vedvarende sosial nedstenging i snart fire måneder. Vi har hatt landets strengeste og mest inngripende tiltak i mer enn 100 dager. På den måten klarte vi å slå ned det opprinnelige viruset, og smittetallene ble kraftig redusert.

Men: Tiltakene må ifølge smittevernloven være forholdsmessig.

Det vil si, vi har først mulighet til å sette inn strenge tiltak dersom smittesituasjonen skulle tilsi det. Motsatt, når smitten går tilbake, må vi lempe på tiltakene. Sånn er loven.

Fordi smittetallene har gått noe opp og ned, har også tiltaksnivået gått noe opp og ned. Og sånn situasjonen er nå, tror jeg alle skjønner at vi må stramme inn noe mer.

Byrådet har i dag besluttet å innføre nye tiltak – og disse vil gjelde til og med mandag 15. mars.

Dette er de nye tiltakene:

• Alle serveringssteder må stenge, med unntak av for take-away.
• Alle butikker må stenge, med unntak av butikker er listet opp i den statlige unntakslisten, blant annet dagligvarehandel og apotek.
• Gallerier og kunstutsalg må stenge. Stengingene gjelder fra midnatt natt til tirsdag.
• Organiserte fritidsaktiviteter utendørs for voksne over 20 år frarådes.
• Utendørs arrangementer forbys, med de samme unntakene som innendørsarrangementer.
• Det innføres rødt nivå i voksenopplæringa og i videregående skole fra mandag 1. mars.
  • Ingen elever i videregående skole skal møte opp i morgen eller tirsdag. Elevene skal ha digital undervisning eller undervisningsfri. Fra og med onsdag skal alle skoler drives i en kombinasjon mellom fysisk oppmøte og digital undervisning.
  • Samtidig forsterker vi smittevernet på skolene. Blant annet tar vi sikte på å innføre massetesting av elever med spyttprøver fra 8. mars, og testing av alle lærere.
• For å få kontroll med smitte på byggeplasser innfører Oslo kommune en egne forskriftsfestede regler med klare regler for smittevern på byggeplasser. Oslo kommune har hatt dialog med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og opplever at det er forståelse for dette. Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av smittevernregler på byggeplasser skal kunne straffes med fengsel i inntil 6 måneder. De nye reglene vil bli kombinert med en målrettet og forsterket testing på byggeplasser.
• Til slutt: Vi anbefaler folk om å unngå private sammenkomster og besøk i private hjem, med unntak av aleneboende og barn og ungdom i samme kohort.

Oslo har landets strengeste og mest inngripende koronatiltak.

Nå strammer vi ytterligere inn.

Hovedbildet er derfor fortsatt sosial nedstenging i Oslo, slik vi har hatt i snart fire måneder.

Oslos befolkning og vårt lokale næringslivet har hver dag bidratt til at Norge så langt har kommet seg relativt bra gjennom pandemien sammenlikna med mange andre land. Men vi betaler også en høy pris.

For noen uker siden sa jeg at Oslo var på bristepunktet. Det er ingen tvil om at veldig mange sliter voldsomt som følge av nedstenginga. Det er en enorm belastning, og det å gang på gang komme tilbake med dårlige nyheter kjenner jeg og resten av byrådet på.

Vi er byen med 37.000 arbeidsledige, vi er fylket med høyest arbeidsledighet.

Her står seks av ti serveringssteder i en reell fare for å gå konkurs.

Mange sliter med psyken, og vi kan ikke underslå konsekvensene og langtidseffektene som tiltakene har for mange.

Mange som aldri før har vært ensomme, kan kjenne at dagene er tunge og at det er langt mellom høydepunktene.

Barnefamiliene har en uforutsigbar hverdag med beskjed om karantene i kohorten, og veksling mellom hjemmeskole og fysisk skole.

En del eldre selv-isolerer seg i påvente av vaksine.

Og ungdom ofrer stadig mer av den tida, som mange tenker at de aldri vil få igjen.

Pandemien rammer sosialt skjevt – klasseforskjellene vi allerede har i byen vår forsterkes.

Jeg tror vi alle kan kjenne på at vi skyver grensen for hva vi kan orke og hva vi kan klare.

Og dere, det er lov å være lei seg i dag.

Problemet er at vi egentlig ikke har så mye valg.

Vi må fortsette å leve med strenge tiltak.

Men, når smittetrykket og tiltakene har vært så ulikt fordelt i Norge.

Når belastningen er så stor for Oslo.

Ja, når vi nesten kan snakke om at vi har hatt to ulike pandemier i Norge, mener jeg Oslos befolkning er i posisjon til ydmykt å komme med noen forventninger.

For det første må Oslos hjørnesteinsbedrifter kompenseres for de kostnadene de faktisk har, og tiltakene overfor næringsliv og arbeidsfolk må vare så lenge pandemien varer.

Det er ikke til å leve med å se bedrifter mottar nasjonal kontantstøtte, samtidig som de betaler ut utbytte og sier opp ansatte. Det oppleves dypt urettferdig for restauranter, barer og reiselivsbedrifter som beviselig ikke får dekket sine kostnader og nå står i fare for å gå konkurs.

En av våre hjørnesteinsbedrifter, Kampen Bistro, fikk bare dekket 11 prosent av kostnadene sine gjennom den nasjonale kompensasjonsordningen. De er ikke alene. Jeg er redd for at unike steder med lang historie er i ferd med å gå tapt for oss fordi kompensasjonsordningene ikke er tilpasset Oslo og de utfordringene vi ser i utelivs- og reiselivsnæringa. Jeg oppfordrer derfor nasjonale myndigheter til å invitere utelivs- og reiselivsnæringa til et samråd med mål om å lage mer treffsikre ordninger.

For det andre må vi sette flest vaksiner der smittefaren er størst og tiltakene strengest.

Oslo ligger nå på 279. plass blant landets 356 kommuner i andel av befolkningen som er vaksinert.

Det er ikke fordi vi er treige til å vaksinere i Oslo. Vi kan sette 110.000 vaksiner i Oslo i uka, tilsvarende én vaksine hvert sjette sekund.

Grunnen er at vi får for få vaksiner.

Det kan ikke være sånn at en 70-åring i Oslo skal være mindre verdt enn en 70-åring i flertallet av de andre kommunene i landet. At de som er mest utsatt for smittefare og har strengeste restriksjonene, skal ha dårligst tilgang på den beskyttelsen som vaksinen gir.

For dere, det er veldig gledelig å se at de som så langt har blitt vaksinert er godt beskyttet. Strenge tiltak hjelper oss gjennom pandemien, men ikke ut av den. Vi er avhengig av å få flere vaksiner – og jeg er glad for at Folkehelseinstituttet har levert innspill til endringer i vaksinasjonsstrategien til regjeringen.

Dere, det å vaske hendene, holde avstand og begrense sosiale treff: det kan virke som små handlinger. Men summerer vi dem opp oppnår vi noe stort.

Vi har alle reddet menneskeliv.

Vi vet ikke hvem vi har reddet. Men vi vet at det vi gjør beskytter sårbare mennesker, at vi bidrar til kontroll over helsevesenet vårt. Nå ser vi en tredobling i sykehusinnleggelser – det er alvorlig.

Vi står fortsatt i en ekstraordinær situasjon, som ikke likner noe vi har vært med på tidligere.

Samfunnet holdes i gang – samtidig som alt er helt annerledes.

Vi skal treffe nødvendige politiske tiltak. Men et stort ansvaret hviler også på skuldrene til hver og en av oss.

For det er summen av våre alles handlinger, de små tingene, som styrer hvor hardt rammet vi blir.

Samtidig er våren på vei med lenger og lysere dager.

Stadig flere blir vaksinert.

Vi har mye å se fram til.

Tusen takk for at du bidrar.

Helsebyråd Robert Steen, vær så god.

(Det kan være forskjeller mellom teksten og det som ble framført på pressetreffet.)