Er du pårørende?

I løpet av livet vil de fleste av oss være pårørende. Pårørende er ofte familiemedlemmer eller partnere, men kan også være en i det øvrige nettverket til brukeren. Noen er pårørende i kortere perioder, for andre kan pårørenderollen være livslang.

Pårørende finnes i alle aldre, og barn, unge og søsken er også pårørende. Venner, utvidet nettverk og nære kollegaer kan også oppleve seg som pårørende. Man kan være pårørende til noen man emosjonelt føler seg nær til, men også til personer man har et anstrengt eller vanskelig forhold til. De ulike rollene og mulighetene til å kunne bistå påvirkes av disse forholdene Oslostandard for pårørendesamarbeid (PDF).

Mange pårørende har store omsorgsoppgaver overfor sine nærmeste og utgjør en sentral del av samfunnets totale omsorgsressurs. For mange er pårørende den viktigste støtten i hverdagen, og de fleste pårørende ønsker å være en ressurs for den det gjelder. Alle pårørende har rett til generell veiledning og informasjon når de henvender seg til helse- og omsorgstjenesten. De nærmeste kjenner ofte brukeren godt, og har erfaring med hva som kan være til god hjelp for den enkelte Oslostandard for pårørendesamarbeid (PDF).

Nærmeste pårørende

Nærmeste pårørende kan spille en viktig rolle i å ivareta brukerens interesser i møte med helse- og omsorgstjenesten. Bruker bestemmer selv hvem som er nærmeste pårørende og kan utpeke flere nærmeste pårørende. Helsetjenesten har ansvar for å avklare hvem bruker ønsker som nærmeste pårørende.

Nærmeste pårørende har rett til informasjon i den grad bruker gir tillatelse til dette gjennom samtykke. Er du nærmeste pårørende har du selvstendige rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven. Det er frivillig å ha rollen som nærmeste pårørende. Pårørende har ingen omsorgsplikt for voksne personer over 18 år.

Oslo kommune har samlet aktuell informasjon og nyttige lenker for mer kunnskap til deg som er pårørende. Nettsiden kan bidra til at du lettere vet hvem du skal samhandle med og får den hjelpen og støtten du har behov for.

Ta kontakt med fastlegen dersom situasjonen for deg som pårørende blir for krevende.

Når barnet blir 16 år

Når barn fyller 16 år, er man helserettslig myndig. Det betyr at man bestemmer over sin egen helse. En på 16 år bestemmer selv om man skal ha enkelte behandlinger og hvem som skal vite hva om sin egen helse.

Foreldre kan ikke lenger se informasjon eller gjøre handlinger uten at barnet på 16 år har gitt tillatelse til dette. Om barnet ønsker at foreldre skal være informert eller være i kontakt med de som behandler, må barnet gi én eller begge foreldrene fullmakt for dette.

Du kan lese mer om dette på Helsenorge.

Er du pårørende til noen som sitter i varetekt eller fengsel?

Kommunen har ansvar for å gi innsatte helse- og omsorgstjenester på lik linje med andre innbyggere.

Organisasjonen For Fangers Pårørende (FFP) har som sin viktigste oppgave å gi støtte og råd til familie og venner av noen som sitter i varetekt, fengsel eller som gjennomfører straff i samfunn, og arbeider for synliggjøring og bedrede vilkår for pårørende.

FFP har også utarbeidet en oversikt med svar på spørsmål mange har når de er pårørende til noen er insatt i fengsel.

FFP kan kontaktes på telefon: 22 11 41 30.

Informasjon for etterlatte

På Helsenorge kan du lese mer om det praktiske rundt et dødsfall og vanlige spørsmål knyttet til gravferd.