Grorudmodellen

Grorudmodellen skal bidra til et helhetlig og trygt oppvekstmiljø i Bydel Grorud. Gjennom å jobbe forebyggende har bydelen hatt en nedgang på ca. 30 prosent i antall barn med barnevernstiltak.

Om prosjektet

Oppvekstreformen gir oppveksttjenestene et felles oppdrag om å vri ressursbruken fra reparasjon til forebygging. Flere barn og familier skal få den hjelpen de trenger, når de trenger den.

Grorudmodellen fører til tettere samarbeid mellom tjenestene og gjør frivillige hjelpetiltak mer tilgjengelige for familiene. Det er bra for barna og deres foreldre, og sparer kommunen for inngripende og kostbare barnevernstiltak.

Grorudmodellen er en av flere strategier for å få til oppvekstreformen i Bydel Grorud, men modellen omfatter også tiltak for å mobilisere foreldre og trekke lokalsamfunn og fritidsaktiviteter inn på skolearenaen. Det skaper et helhetlig og trygt oppvekstmiljø for barn og unge i bydelen.

Målgruppen for Grorudmodellen er barn og unge som går på skolene i Bydel Grorud. Prosjektet ble overført i drift i desember 2022.

Intensjonsavtale

Etter prosjektet har Utdanningsetaten og Bydel Grorud (underskrevet av bydelsdirektør og utdanningsdirektør) en felles intensjonsavtale som legger føringer for det videre samarbeidet. Disse fire strategiene fremgår i intensjonsavtalen:

1. Stedsbasert elevstøtte og stedsbasert samarbeid på systemnivå
2. Utvidede muligheter for læring og opplevelser rett etter skoletid og i ferier
3. Aktivisering av nærmiljø frivillige og andre aktører
4. Jobbe for å bryte ned siloer og skape kultur for samarbeide

Hva er Grorudmodellen?

Bydel Grorud finansierer seks stillinger som har sin arbeidsplass på skolene i bydelen. Stillingene er finansiert over barnevernsbudsjettet og dekker tre barnevernskonsulenter og tre nærmiljøskolekoordinatorer. Barnevernskonsulentene er ansatt i barnevernet og Nærmiljøskole-koordinatorene er plassert i en uavhengig forebyggende enhet:

  • Barnevernskonsulentene jobber kun forebyggende med råd, veiledning og støtte til ansatte på skolen og til familier som har utfordringer, før problemene vokser seg større. Familiene får selv definere sine behov og får reelle valgmuligheter. De har ikke selv noen barnevernssaker.
  • Nærmiljøskolekoordinatorene er bindeledd mellom skole, bydel og nærmiljøet. Samarbeidet gir koordinasjon av bydel inn mot skolen og barn og unge tilbud om fritidsaktiviteter i forlengelse av skoledagen og binder skole og fritid sammen.

Hva har vi erfart?

  • Forebygging virker. Over fire år har bydelen hatt en nedgang på ca. 30 prosent i antall barn med barnevernstiltak. Familiene får nå forebyggende hjelp fra Forebyggende enhet og familieteamet framfor tiltak gjennom barnevernet.
  • Tilliten til barnevernet øker. Ved å ta utgangspunkt i hva barnet og familien selv opplever å trenge hjelp til, bidrar Grorudmodellen til å bygge tillit mellom innbyggerne og tjenestene. Andelen meldinger til barnevernet med samtykke og frivillige henvendelser til bydelens Forebyggende enhet samt familieteamet har økt i prosjektperioden.
  • Barnevernet bruker tid og ressurser på de rette sakene. Barnevernskonsulentene på skolene bidrar til at skolene sender færre og riktigere bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten samt at familier får hjelp fra andre forebyggende instanser.
  • Tverrfaglig samarbeid er mulig selv om tjenestene har taushetsplikt. Ved å jobbe side om side blir kjennskapen og tilliten til hverandres kompetanse større. På «lagmøter» drøfter ansatte i skolen og bydelen problemstillinger rundt de mest sårbare elevene innenfor rammen av taushetsplikten.

Rapporter

Hvem har hatt ansvar for prosjektet?

Prosjektet var et samarbeid mellom Bydel Grorud og Utdanningsetaten.

Fremdrift

Prosjektet pågikk i perioden august 2020 til desember 2022 og er nå tatt inn i drift i bydelen.

Kostnad

Prosjektet har hatt et samlet budsjett på 13,5 mill. i løpet av prosjektperioden. Prosjektet er finansiert av Områdesatsingene i Oslo ved delprogram oppvekst og utdanning. I dag er stillingene på skole finansiert av Bydel Grorud.