Jobbskap og inntektssikring
For deler av målgruppen i delprogrammet er det et behov for å se på løsninger for arbeid som ikke finnes i dag.
Hvorfor jobber vi med dette?
Innbyggere som over lengre tid har stått langt fra arbeidslivet og som har liten eller ingen formell kompetanse, men som har ubrukte ressurser og motivasjon for å komme i arbeid eller bidra inn i samfunnet og nærmiljøet, skal få økte muligheter til å gjøre det. Dette er en bred og sammensatt målgruppe, der innvandrerkvinner utgjør den største andelen.
Hva gjør vi?
Bygger gode modeller for jobbskap
Det arbeides med å utvikle modeller for at disse innbyggerne skal få økte muligheter til å bidra inn i samfunnet, gjennom å teste ut og etablere nye former for samarbeid med lokale aktører, sosiale entreprenører, offentlige aktører, næringsliv og frivillige, som kan bidra til å skape arbeidsplasser.
Én modell vi utforsker er statens og kommunens rolle som innkjøper av varer og tjenester. Ideen her er at det offentlige kan legge til rette for å skape bærekraftige arbeidsplasser i sine anskaffelser ved å handle fra lokale aktører, små ideelle virksomheter og sosiale entreprenører som ansetter sårbare målgrupper. Her skal det utforskes videre hvordan slike jobbskapingsmodeller kan bli bærekraftige, gjennom en aktiv rolle fra det offentlige. Innenfor denne modellen jobber vi på flere nivåer parallelt:
En annen modell er å prøve ut hvordan kommunen i større grad selv kan være arbeidsgiver for sårbare målgrupper. Gjennom prosjektet «Kompetansejobber» utforsker vi muligheten til å skape flere arbeidsplasser i offentlig sektor, gjennom såkalt oppgaveglidning.
Inntektssikring ved lange kvalifiseringsløp
Det ble i 2023 levert en rapport fra prosjektet «Inntektssikring ved lange kvalifiseringsløp», som inneholdt en utredning fra kommuneadvokaten. Kommuneadvokatens utredning viser at det kan se ut som at den enkelte ordning i NAVs regelverk, legger begrensinger på å utforme tjenester som oppfyller formålene om å fremme overgang til arbeid og å gjøre folk økonomisk trygge og selvstendige.
Gjennomgangen av de statlige ytelsene og Kvalifiseringsprogrammet viser at de hindrer målgruppen i å gjennomføre grunnopplæring, fordi de har klare tidsbegrensninger og forutsetter spesielle livssituasjoner, som det er vanskelig å komme rundt. I rapporten argumenters det for at økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven gir det største handlingsrommet for å sy sammen lange kvalifiseringsløp, samtidig som det på lengre sikt må arbeides med å endre tiltaksforskrifter. Behovet for en mer entydig bruk i form av en veileder og behovet for endring på sikt, er nå løftet til strategisk styre.
Hva er våre erfaringer?
Vi erfarer at modeller som utvikles i satsingen gjør at målgruppen tar del i arbeidslivet og bygger kompetanse.
Gjennom utvikling av modellen i kompetansejobber utvikles en ny type «norskundervisning» som er opplæring i arbeidslivskompetanser, som sammen med tett og koordinert oppfølging fra arbeidsgiver, NAV og VO gjør at målgruppen kvalifiserer seg til arbeid opprettet gjennom oppgavedeling. Et kompetansebevis for arbeidslivskompetanser er også utviklet, som flere utenfra viser interesser for.
Bærekraften i modellen ligger utenfor prosjektets mandat å løse. Det jobbes aktivt med å adressere dette hos aktører som kan bidra til løsninger.
For å få opprettet kompetansejobber gjennom oppgavedeling, trengs det ekstra bevilgninger i kommunale budsjetter. For å få til jobbskaping gjennom salg av mat eller andre produkter, der målet er at kommunen skal være en kjøper av varer og tjenester, må modellen sette krav til sosial bærekraft gjennom arbeidsinkludering.