Innsatsområde A | Klimasmart hovedstad med arkitektonisk egenart
Arkitekturpolitikkens første innsatsområde knytter klimautfordringene og arkitektur sammen. Et overordnet og prioritert mål for Oslo er å oppfylle sin del av Parisavtalen og bli en nullutslippsby innen 2030. Arkitektur er en del av løsningen og skal følge opp dette med et klimavennlig fotavtrykk. Vi skal bevare og forsterke byens kulturmiljøer og egenart.
Mål 1 | Oslo skal være en ledende by for nyskapende, mangfoldig og vakker arkitektur
For å møte mange av tidens og fremtidens utfordringer må arkitekturen både være klimasmart, kostnadseffektiv, inkluderende og vakker. Nyskapende arkitektur kan være overraskende og vekke oppsikt, men innovative løsninger kan like gjerne ha en anonym og enkel utforming, tilpasset byrom og øvrig bebyggelse. Det er et mål for Oslo å ligge i front med god samtidsarkitektur som møter samfunnets skiftende behov.
Arkitekturpolitikken fremmer ikke et bestemt arkitekturideal. Nye og eksisterende, monumentale og alminnelige bygg skal sammen bli vakre og trygge hverdagsomgivelser som kan gi mangfoldige uttrykk og varierte erfaringer. Mangfold handler også om hvordan arkitektur kan bidra til et sammensatt byliv.
Vakker arkitektur påvirker inntrykket vi får av byens steder og gir opplevelser av velvære. Vi skal forme omgivelser som skaper atmosfære, trivsel og god folkehelse. Fordi alle påvirkes av arkitektur, er innbyggerne like meningsberettiget som ekspertene.
Mål 2 | I Oslo skal det vi bygger, bidra til å løse miljø- og klimautfordringer
Byen må planlegges slik at det er lett for oss å velge klimavennlig hver dag. Arkitekturen skal være vakker og tjene nærmiljøene med bærekraftige løsninger. Natur, vegetasjon, elver og bekker må utnyttes og formes for å skape blågrønne strukturer og attraktive byrom hvor også overvannet er integrert.
Materialbruk og oppvarming av bygg gir særlig store utslag for klimaregnskapet. Byggematerialene og de tekniske løsningene som velges, må være miljøvennlige og gi lavest mulige utslipp. Helse- og miljøfarlige stoffer skal unngås. Elektrisitet og annen oppvarming må utnyttes effektivt for å redusere energibruken. Når vi bygger, skal vi gjøre det uten utslipp av klimagasser.
Bevaring, gjenbruk eller omforming av eksisterende bygninger slår bedre ut for klimaet enn nybygging. Mindre oppgraderinger av bygningsmassen med sunne materialer gir også lavere utslipp enn å bygge nytt. Byens kulturmiljøer og historiske kvaliteter er ikke minst viktige for Oslos sammensatte identitet.
Vi må bygge slik at husene er fleksible for fremtidig ombygging og sambruk. God arkitektur kjennetegnes av holdbare materialer som forblir vakre over tid. Det kan være dyrere å investere i arkitektonisk kvalitet. Likevel kan det innebære mindre vedlikehold, noe som er gunstig i et klima- og livsløpsperspektiv.
Mål 3 | Oslos landskap, egenart og historie skal danne grunnlaget for byutviklingen
Arkitekturen preges av en periodes byggemåter, økonomi og estetiske idealer. Tidsepoke og trender setter dermed forskjellige materielle avtrykk i byens arkitektur og skaper varierte miljøer. Arkitektonisk kvalitet er likevel noe varig. God bærekraftig arkitektur følger bylandskapets betingelser og tar hensyn til de naturgitte og historiske strukturene. Arkitekturens samspill med omgivelsene gir stedene særpreg.
Den klimasmarte byen skal inkludere og utforske nye måter å fremheve de naturgitte, historiske og bymessige kvalitetene. Det innebærer at kulturhistoriske verdier i landskapet, bystrukturene og enkeltbygg må inkluderes i byutviklingen som identitetsskapende elementer. Gjennom bevaring, gjenbruk og ombruk av bygg og bygningsmiljøer bidrar vi til å skape tilhørighet og mening, også for fremtidige innbyggere. Derfor trenger vi også innovative former for bevaring.
Stedsanalyse er et viktig verktøy i arbeidet for å nå mål 3. Den kan brukes til å kartlegge byområders egenart gitt av blant annet arkitektur, farger og materialbruk. Stedsanalysen kan også bidra til å belyse historiske kvaliteter og bylivet på stedet. Kommunen må se planer og prosjekter ut fra et samfunnsperspektiv og vurdere arkitekturens utforming i et større bilde enn det tiltakshavere og utviklere gjør.