Arkitekturpolitikk for Oslo

Arkitekturpolitikk for Oslo

Byrådets forslag til arkitekturpolitikk for Oslo ble vedtatt av Bystyret 26. februar 2020.

Byrådets vedtatte Arkitekturpolitikk for Oslo kommune (PDF 15MB)

Vedlegg: Kvalitetsprogram med eksempelsamling for godt bomiljø (PDF 17MB)

Arkitekturpolitikk som verktøy for god byutvikling

Arkitekturpolitikkens visjon er at Oslos arkitektur skal bidra til en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle.

Veileder for fargebruk i byområder

Plan- og bygningsetaten har i 2022 utarbeidet en veileder for fargebruk i byområder (PDF) også kjent som fargeveilederen, som skal være et av verktøyene for å oppnå arkitekturpolitikkens mål om at «Oslo skal være en ledende by for nyskapende, mangfoldig og vakker arkitektur». Den henvender seg til både innbyggere og utbyggere, har ingen fasitsvar og er heller ikke juridisk bindende.

Veilederen skal:

• gi inspirasjon og kunnskap om fargens betydning for mennesker og omgivelser.
• vise muligheter og være et hjelpemiddel for å ta gode fargevalg slik at byens fargemangfold videreutvikles.

Et viktig budskap i veilederen er å vurdere områdets karakter og den bestemte bysituasjonen, slik at farge og materialitet kan bidra til å styrke eller tilføre kvaliteter til stedet og byrommene.

Fargveilederen finner du i eInnsyn.

I eInnsyn kan ud også finne fargeregistreringer med NCS-koder for 15 utvalgte byområder:
Alexander Kiellands plass, Barcode, Bolteløkka, Bøler, Frogner, Gamlebyen, Karl Johans gate og Skippergata, Løren, Majorstua, Sagene, Skullerud, Stovner, Tåsen, Vækerø og Vålerenga.

Her er fargeregistreringer med NCS-koder for ytterligere fem byområder i eInnsyn:
Furuset, Grønland, Kalbakken, Lambertseter og Røa.

Arkitekturpolitikkens rolle

Arkitekturpolitikken skal bidra til å fremme en attraktiv, grønn og klimavennlig byutvikling med gode levekår og oppvekstforhold for alle. Arkitekturpolitikken for Oslo er forankret i byrådets overordnede mål om en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle.

Arkitekturpolitikk handler om utformingen av byens landskap, uterom, anlegg og bygg. Men, det handler også om hvordan arkitektur bidrar til å dekke samfunnets behov. Det dreier seg altså om estetikk og funksjon. I tillegg skal Arkitekturpolitikken bidra til å oppnå politiske mål.

Vi skal legge til rette for at flest mulig skal kunne bo og jobbe i Oslo. Gjennom byutviklingen skal vi også bidra til å løse miljø- og klimautfordringer. I tillegg skal vi sørge for å bevare hovedstadens egenart og historie.

I Oslo er det særlig viktig at det vi bygger og utvikler bidrar til:

• byvekst og fortetting med kvalitet
• klimagassreduksjon og klimatilpasning
• gode levekår og byrom for alle

Byrådets arkitekturpolitikk: fire innsatsområder

Arkitekturpolitikk for Oslo er delt inn i fire innsatsområder og ti mål. Les om de enkelte innsatsområdene og målene her.

Innsatsområde A | Klimasmart hovedstad med arkitektonisk egenart

Arkitekturpolitikkens første innsatsområde knytter klimautfordringene og arkitektur sammen. Et overordnet og prioritert mål for Oslo er å oppfylle sin del av Parisavtalen og bli en nullutslippsby innen 2030. Arkitektur er en del av løsningen og skal følge opp dette med et klimavennlig fotavtrykk. Vi skal bevare og forsterke byens kulturmiljøer og egenart.

Les om mål 1, 2 og 3 for innsatsområdet

Innsatsområde B | En by med gode møteplasser, fellesrom og forbindelser

Inkluderende og tilgjengelige møteplasser og byrom er en investering i demokrati og fellesskap. Innsatsområde B er derfor viet byrom og forbindelser på langs og på tvers av byen. Byrommene våre skal være vakre og innby til allsidig bruk. God arkitektonisk utforming skal legge premisser for byliv, trygghet og tilhørighet.

Les om mål 4 og 5 for innsatsområdet

Innsatsområde C | En by med arkitektur for mangfoldige og skapende bo- og næringstilbud

Variasjon og kvalitet er viktig for å sikre en allsidig og bærekraftig bolig- og næringsbebyggelse. Med innovative grep skal vi videreutvikle mangfoldet og det sammensatte livet i byen og skape nabolag med høy bo- og livskvalitet. Arkitekturen skal ha løsninger som enkelt kan omformes med holdbare materialer.

Les om mål 6, 7 og 8 for innsatsområdet

Innsatsområde D | En by som mobiliserer til samskaping

Målene om varig kvalitet og bærekraft i byen er et felles prosjekt. Før områder utvikles, skal kommunen, arkitekter og utbyggere lytte til de som kjenner nærområdene best. Gjennom involvering vil Oslo kommune gi innbyggere mer eierskap til og forståelse for byutviklingen.

Les om mål 9 og 10 for innsatsområdet

Hvordan skal arkitekturpolitikken brukes?

Arkitekturpolitikk for Oslo skal være et veiledende verktøy for Oslos fysiske utvikling. Den skal fremme en god byutvikling der mennesker, klima og kvalitet står sentralt. Arkitekturpolitikken viser til en rekke konkrete eksempler på hva som menes med god arkitektur og god kvalitet i en vedlagt eksempelsamling.

Bakgrunn

I 2016 fikk Plan- og bygningsetaten i oppdrag å utarbeide forslag til arkitekturpolitikk for Oslo. Bestillingen har bakgrunn i byrådsplattformen fra 19. oktober 2015, som framhever at «det skal føres en kommunal arkitekturpolitikk som gir rom for utprøvende og utfordrende prosjekter innen arkitektur og byrom, og som har tydelige mål for klima, estetikk og livskvalitet».

Medvirkning

I arbeidet med arkitekturpolitikken har det vært viktig å engasjere og lytte til de som bor og jobber i byen. For å fange opp synspunkter og holdninger i byens befolkning gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant innbyggerne, utført av COurban.

Vi har arrangert flere verksteder med referansegruppen vår. Gruppen har bestått av representanter fra ulike fagområder.

Andre arrangementer vi har holdt, er «Oslo Arkifutura», «Tre samtaler om arkitekturpolitikk» og «Kjære ordfører». Målet har vært å drøfte utformingen av de overordnete visjonene i arkitekturpolitikken, og å se på hva andre byer har erfart.

Arkitekturpolitikk for Oslo er et resultat av dette gode, brede medvirkningsarbeidet.