Ny høring: Frogner bydelsutvalg anbefaler å opprettholde vedtak om navngivning til Harriet Backers plass
Bakgrunn
Bydel Frogner har mottatt klage fra Kartverket i forbindelse med bydelsutvalgets navngivning av Harriet Backers plass. Navnevedtaket ble gjort i bydelsutvalget 09.11.2021. Som følge av klagen behandlet bydelsutvalget saken på nytt i møte 04.02.25, der bydelsutvalget enstemmig gikk inn for å opprettholde navnet. Navngivningen kommer med dette på ny høring som en del av klagesaksbehandlingen.
Last ned tegning av området (PNG)
Begrunnelse for Harriet Backers plass fra vedtaket 09.11.2021
Harriet Backer (1845-1932) er en våre viktigste kvinnelige malere og en pionér som kvinnelig kunstner i sin tid. Kjente kunstnere som Nikolai Astrup, Harald Sohlberg og Cora Sandel studerte under henne, og i sin tid ble hun anerkjent med kongens fortjenestemedalje i 1908. Til tross for hennes viktige bidrag til norsk kunst nasjonalt og internasjonalt finnes det ingen plass, gate eller vei oppkalt etter Harriet Backer i Oslo. Harriet Backer var fra 1902 blant kunstmalerne som hadde en atelierleilighet i øverste etasje i Hansteens gate 2, rett ved Cort Adelers gate. Dermed passer det godt å gi den aktuelle plassen navnet "Harriet Backers plass".
Kartverkets begrunnelse for klagen
Torgnavnet Harriet Backers plass ser ut til å være et nytt navn som ikke samsvarer med nedarvet lokal bruk. Derimot kommer det frem av saksbehandlingen at navnet Cort Adelers plass er godt kjent og innarbeidet, og har vært brukt i lang tid, med noe ulike skrivemåter. Vi viser også til at stedsnavntjenesten tilråder å la plassen beholde navnet Cort Adelers plass. Kommunen bør vurdere torgnavnet på nytt. Kartverket benytter derfor den formelle klageretten vi har etter § 12 i lov om stadnamn for å få ei ny vurdering i kommunen. Vi foreslår at kommunen følger Språkrådets tilråding om navnet Cort Adelers plass.
Supplerende begrunnelse for Harriet Backers plass fra bydelsutvalgets vedtak av 04.02.2025
Saken trenger et bredere kunnskapsgrunnlag for å kunne etablere et godt og omforent beslutningsgrunnlag. I bydelsdirektørens kronologiske fremstilling leser vi: Bydel Frogner mottok 06.10.2020 henvendelse fra Ruseløkka turistforening med anmodning om å formelt reetablere navnet Cort Adelers plass, på området som da nylig hadde fått en oppgradering. Bydelsutvalget registrerer at man tre år tidligere - 6. september 2017 i Porsgrunn Dagblad - kunne lese om «den offisielle åpningen av Cort Adelers plass i Oslo». Ordfører Robin Kåss deltok, «og mange offisielle representanter fra Oslo kommune». Ifølge avisen var det Ruseløkka turistforening som stod bak arrangementet. Ingen andre aviser omtalte denne begivenheten - og senere har ikke navnet forekommet i avisene. Navnet var altså offisielt feiret allerede tre år før Ruseløkka turistforening – gjennom bydelsutvalget – ville ha nok en offisiell bekreftelse. Det ble også tilføyd at Cort Adeler nok aldri hadde vært i hovedstaden.
I oversikten fra Nasjonalbiblioteket om avisoppslag står det at saken i Porsgrunn Dagblad stammet fra forslagsstiller. Før 2017-oppslaget i Porsgrunn Dagblad, hadde det gått over 20 år siden sist gang navnet forekom i en avis. I førstegangsbehandlingen av saken i bydelsutvalget, fikk følgende forslag enstemmig tilslutning:
«Bydelsutvalget anbefaler å nedsette en komite for navngiving av steder i bydelen. Komitéen skal først gi et navn til såkalte Cort Adelers plass. Plassen skal ta navnet etter en kvinne.»
Navnekomitéen fikk med andre ord et tydelig mandat fra bydelsutvalget. Flertallet i komiteen valgte imidlertid ikke å ta hensyn til mandatet, men innstilte på Cort Adelers pass, med blant annet følgende begrunnelse:
«Å gi denne plassen et annet navn vil være svært inngripende overfor den lokale navnetradisjonen og kulturelle identiteten til området, som lokalbefolkningen forholder seg til daglig, og det vil kunne oppfattes belastende og ubehagelig for innbyggerne i nærområdet.»
Dette må sies å være litt overdrevet – plassen ligger i Cort Adelers gate (ved nr. 33), så Cort Adelers tilstedeværelse er sikret. Og hvor mange – utenom Ruseløkka Turistforening - kjenner i dag til Cort Adelers plass?
Bydelsutvalget vedtok 09.11.21 navnekomiteens mindretallsforslag: Harriet Backers plass.
Mindretallet hadde blant annet fremhevet:
«Til tross for Harriet Backers viktige bidrag til norsk kunst nasjonalt og internasjonalt finnes det ingen plass, gate eller vei oppkalt etter Harriet Backer i Oslo.»
Dette er en vikitg påminnelse om kunstnerens betydning. Nasjonalmuseets Backer-utstilling i fjor trakk et enormt publikum, og utstillingen er senere vist både i Stockholm og Paris, med stor suksess. Blant annet kan man gjennom hennes malerier se utsikten fra leiligheten til nærområdene utenfor. Begrunnelsen vektla også Backers lokale tilknytning:
«Harriet Backer var fra 1902 blant kunstmalerne som hadde en atelierleilighet i øverste etasje i Hansteens gate 2, rett ved Cort Adelers gate. Dermed passer det godt å gi den aktuelle plassen navnet ‘Harriet Backers plass’».
Harriet Backer har en helt klar lokal tilhørighet, mens Cort Adeler ikke har en tilsvarende tilhørighet. Cort Sivertsen Adeler (1622–1675) var en kjent norsk sjøhelt fra Brevik. Han tjenestegjorde i flere mariner, inkludert den danske, nederlandske og venetianske marinen. Cort Adeler hadde ingen direkte tilknytning til Christiania (nå Oslo) i løpet av sitt liv. Men hans ettermæle lever videre i byen gjennom Cort Adelers gate, som ligger i Bydel Frogner. Gaten ble oppkalt etter ham i 1871 for å hedre hans innsats som admiral og hans bidrag til den dansk-norske flåten.
Bydelsutvalget mener at Harriet Backers plass er en viktig markering av en norsk velrennomert kvinnelig maler med økende nasjonal og internasjonal anerkjennelse.
Si din mening
Bemerkninger til saken sendes til postmottak@bfr.oslo.kommune.no. Frist for innspill er fredag 25. april.
Videre saksgang
Bydelsutvalget skal behandle saken igjen 17. juni. Dersom bydelsutvalget opprettholder Harriet Backers plass, vil saken oversendes klagenemd for stedsnavnsaker.