Menighetsarkiver
Mangeartede smuler

En menighet etterlater seg i regelen ikke store arkiver, men ofte svært mange. Menighetsarbeidet er som oftest organisert i form av en sann flora av forskjellige lag og foreninger. Noen er direkte underlagt menighetsrådet, andre frittstående eller tilknyttet forskjellige kristelige organisasjoner.

Av Leif Thingsrud

Mens det i bedriftslivet og mye av det verdslige kulturlivet heter seg at man får satse på det man klarer best, er det i religiøse organisasjonslivet som oftest selvsagt å skape et tilbud til absolutt alle innen menighetens ramme. Å bygge opp et så omfattende organisasjonsnett som mulig synes nesten å være et mål i seg selv. Og organisasjonene knyttes sammen i bånd på kryss og tvers og med en masse "Tordenskiolds soldater" til å holde det hele oppegående.

Ofte er det en imponerende innsats som ytes av menighetenes arbeidsmaur, men denne kan lett lede til frustrasjoner for den som skal forsøke å sortere de arkivalia denne aktiviteten etterlater seg. Byarkivet har mottatt arkiver etter to menigheter: Tøyen småkirkemenighet og Jakobs menighet.

I Jakobs menighets "adressebok" fra 1945 finner vi en liste over menighetens foreninger. Det var Hjelpeforeningen, Feriekoloniforeningen, Kirkeringen, en forening kalt "Tusenfryden", Sjømannsmisjonsforeningen, Mannsforeningen, Barneforeningen "Påskeliljen", en forening kalt "Trofast", Santalforeningen, en misjonsforening tilknyttet NMS, foreningen "Bien", en finnemisjonsforening og Gamlehjemmets venner. Lista inneholdt også "Sentrum husmorlag" og "Sentrum alderstrygdede", men disse var vel bare foreninger menigheten hadde et visst samarbeid med.

Noen arkivsaker etter disse foreningene er, såvidt Byarkivet kjenner til, ikke bevart. Det lille som fantes av protokoller, kassabøker og korrespondanse gikk vel bare på omgang blant de tillitsvalgte, og stoppet sin vandring når foreningen måtte innstille.

Jakobs menighet omfattet området fra Arbeidersamfunnets plass til den nedre delen av Grünerløkka, og den ble nedlagt i 1985. Da hadde utflytting samt "avkristning", i form av at en stadig økende andel av strøkets befolkning var muslimer og buddhister, gjort det umulig å opprettholde et normalt menighetsliv.

De arkivsakene som ble funnet i kirken etter avviklingen var hovedsaklig regnskaper: for menighetsrådet, menighetsbladet, menighetshuset, kirkebøssene, musikkandaktene og kirkeutsmykningen. I tillegg fantes en dagbok for søndagsskolen fra 1953 til 1957 og den nevnte adresseboka. Prestens arkiv og menighetsrådets protokoller er forhåpentligvis avlevert til Statsarkivet.

Foreningsmylderet i Jakobs menighet er ikke uvanlig. Tvert imot kan det ofte være enda flere organisasjoner innenfor en menighet. Barnekor og menighetskor, ungdomsklubber - ofte i tilknytning til KFUK eller KFUM - er vanlige. Og beveger man seg videre til bedehusene i strøket, finner man ofte et yrende sang- og musikkliv. Til sammen utgjør de en betydelig del av det lokale kulturarbeidet. Men det er som oftest i det skjulte. Selv den mest lokale pressen nevner sjelden kirkekorene.

Svært lite av dette lar seg dokumentere i ettertid. Man finner spor, noen navn og adresser i menighetsbladene, men de gir aldri noe bredt eller objektivt innsyn i foreningenes indre liv. En del menigheter og foreninger har utgitt små historikker. Men disse gir sjelden noe særlig mer enn glansbildeversjonen av virksomheten.

Arkivene - når de er bevart - gir heller ikke mer enn smuler, men sammen med menighetsblader, fotos og allehånde nedtegnelser kan de gi en mulighet for at man også i ettertid kan skue inn i et organisasjonsliv som spiret, grodde og ofte døde hen, uten at det nedfelte seg i de kildene historikere, etnologer og samfunnsforskere til vanlig bruker.

TOBIAS 4/98