![[Oslo kommune, Byarkivet]](../../images/byarkivlogo.gif)
Byarkivet får i økende grad henvendelser fra personer som søker kunnskap om egen slekt. Det er ikke bare tippoldefars fødested og oldemors pikenavn som vekker interesse, men også muligheten for at arkivene kan brukes til å gi opplysninger om nære nålevende slektninger som man har mistet kontakt med, eller som man tror at man har.
Av Tore Somdal-Åmodt
Kan Byarkivet bidra til at søsken får tilgang til opplysninger om halvsøsken, med det resultat at kontakt med nær familie kan opprettes eller gjenopprettes? - Ikke ubetinget. Som alle henvendelser om innsyn, må også slike saker vurderes i forhold til hvilke type opplysninger det er ønskelig å få tilgang til, hvilke kilder materialet tilhører og hvilken adgang lovverket gir til å utlevere opplysningene.
De kildene som ofte gir verdifull informasjon i slike saker er trykte adressebøker, eldre kommunale folketellinger og eldre likningsprotokoller. Ikke alle kilder i Byarkivet kan benyttes. Det er en klar forutsetning for vår bistand at forvaltningslovens taushetspliktsbestemmelser ikke er til hinder for at opplysningene gjøres tilgjengelige.
"Personlige forhold" er taushetsbelagte
Forvaltningslovens taushetspliktsbestemmelser pålegger Byarkivet ikke å utlevere opplysninger om personlige forhold, selv ikke til søsken - med mindre den som søker tilgang til opplysningene har samtykke fra den/de registrerte, eller vedkommende selv er part i den saken som dokumentene er knyttet til.
Navn, adresse, fødselsdato, fødested, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted er normalt ikke taushetsbelagt. Opplysninger om "personlige forhold" er taushetsbelagte. Hva som skal regnes som personlig forhold sies ikke klart i forvaltningsloven. Her listes opp de forhold som ikke skal regnes til de beskyttelsesverdige personlige. Begrepet blant annet er ment å favne de forhold som berører enkeltindividets personlighet og privatliv, helsetilstand, følelsesliv og familieforhold - listen kan vanskelig gjøres uttømmende.
Opplysninger om halvsøsken kan finnes i det materialet som er avlevert fra den tidligere bidragsfogden. Det at en person betaler, eller har betalt bidrag for et eller flere barn, må imidlertid regnes å være et personlig forhold som er underlagt lovbestemt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13. Når det i lov er bestemt at et forhold er taushetsbelagt, kan man ikke selv velge om påbudet skal følges. En lovbestemt taushetsplikt kan bare stilles til side så langt som loven selv (eller annen lov) gir tillatelse til det. En person som søker etter egne halvsøsken vil dermed ikke kunne gis tilgang til opplysninger i dette materialet, med mindre det finnes åpning for det i lovverket. Bare det å bekrefte eller avkrefte at slike opplysninger eksisterer vil kunne være et brudd på taushetspliktslovgivningen. Her gjelder det å trå varsomt!
I forvaltningsloven §§ 13a og 13b beskrives noen situasjoner som gir lovlig tilgang til taushetsbelagt informasjon. De konkrete bestemmelsene vil i praksis være til liten hjelp her, med mindre den som etterspør opplysningene på forhånd har innhentet (skriftlig) samtykke fra den person som opplysningene direkte gjelder, jf forvaltningsloven § 13a punkt 1.
Barn er ikke alltid part i foreldrenes sak
Noen ganger fremstilles det som om den som spør skal gis tilgang til opplysningene fordi vedkommende er å regne som part i saken, jf forvaltningsloven § 13b første ledd punkt 1. Et barn er kun å anse som part i sin egen bidragssak. Et barn er ikke å anse som part i en eventuell bidragssak som måtte omhandle en fars øvrige barn, slik begrepet "part" er definert i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav e). Når man ikke er å anse som part i saken kommer ikke forvaltningsloven § 13b nr 1 til anvendelse, og man kan heller ikke gjøre krav om partsinnsyn gjeldende etter forvaltningsloven § 18 flg.
Det kan hevdes at enkeltpersoners ønske om og behov for kontakt med kjente og ukjente biologiske slektninger ikke er tilstrekkelig ivaretatt gjennom forvaltningslovens taushetspliktsbestemmelser, og de regler som eksisterer for tilgang til opplysninger og dokumenter i forvaltningen. Før man bestemmer seg for om dette er et problem - eller hvor stort dette problemet er - bør man imidlertid også betrakte de hensyn som forklarer den taushetsplikt som gjelder det materialet man kunne ønske seg tilgang til.
TOBIAS 3/98