Kolonihager til pryd og nytte

Kolonihagene er grønne oaser i byen. Et intensivt hagebruk rundt små hytter. Mange familier har hatt slike parseller i generasjoner. Tidligere var de først og fremst matauk og sosialt fellesskap. Nå er de mer hobby og hygge.

Av Ellen Røsjø

I 1897 holdt statsgartner Nøvik et foredrag i Det kgl. selskap for Norges vel om "Smaahaver for byarbeidere". Her la han fram småhavesaken som en erstatning for egne hjem med en liten jordlapp for arbeiderne i byen. Det tok 10 år før Nøvik fikk ønsket sitt delvis oppfylt med fem hager som ble anlagt ganske raskt etter hverandre i Oslo. Alle politiske partier hadde da fått saka på programmet sitt.

Fra fristed for dagdrivere til kolonisters stolthet
I 1906 vedtok kommunen å kjøpe Trondhjemsveien 130 B. I 1907 ble Rodeløkkens smaahaver anlagt her med 130 parseller, seinere 150. Området hadde vært fristed for dagdrivere. De møtte derfor kolonistene med steiner og tente på gjerdene deres St. Hansaften 1907.
Året etter fulgte Etterstad smaahaver etter med 89 parseller. De omtales i skriftet "Kristiania smaahaver": "Den slette som før var et tilholdssted for kortspil og drikkelag er nu blit en blomstrende oase og indimellem ser vi smaa nette lysthuse med tilfredse og lykkelige mennesker, som har sat et maal som er naadd."
I 1909 ble Frogner smaahaver anlagt med 132 parseller og Ullevaal havekoloni (ved Ullevål sykehus) med 72. På Frogner skrumpa anlegget inn etter hvert som grunn ble solgt til Elektrisk Bureau og Middelthuns gate skulle forlenges. I 1947 var det bare 63 parseller igjen og utpå 50-tallet var kolonihagen sletta fra kartet. Ullevaal ble rasert i 1922-23 for å gi plass til pleie- og gamlehjem. Kolonistene ble da tilbudt nye parseller i den nyanlagte Sogn hagekoloni.
Hjemmets kolonihager på Bjølsen ble anlagt i 1912 på Ukebladet Hjemmets initiativ med 150 parseller, seinere 174. Da kommunen overtok Bjølsentomtene i 1920, fulgte kolonihagen med. Antallet parseller er seinere redusert til om lag ett hundre.

Sogn og Solvang - siste tilskudd
Sogn havekoloni med 206 parseller ligger på Vestre Sogns grunn mellom Gaustadbekken og Sognsveien og er anlagt i 1923.
Det nyeste og største kolonihageanlegget i Oslo er Solvang, også på gården Vestre Sogns grunn. I 1929 ble de første parsellene på Solvang kolonihage delt ut. Enkelte fra Hjemmets kolonihager fikk tilvist nye parseller her pga. utvidelsen av Bjølsen-parken. Solvang ble tatt i bruk i 1930-31 og hadde ca. 500 parseller organisert i 4 avdelinger. Planene for anlegget var utarbeida av bygartneren. Parsellene var større, og overnatting var tillatt i sommermånedene. Seinere er også en 5. avdeling kommet til.

Jubileumsutstilling
I 1914 feira nasjonen hundre år. Byen var vertskap for den store jubileumsutstillingen. Næringsgreiner, institusjoner og samfunnsområder var representert. Her kunne også Kristiania smaahaver stolt presentere seg. Utstillingskomiteen utga et lite hefte om organisasjonen med omtale av hvert enkelt anlegg. Seinere er tradisjonen holdt i hevd med grønnsaksutstillinger og åpne hager så man kunne vise seg fram.

Kommunens rolle
Kommunen sto for inngjerding, sommervannledning og redskapsskur til hagene og tok imot søknader om parseller. Saker om småhavene ble behandla av magistraten og småhavekomiteen (-utvalget). Leiegårdsbestyreren forberedte sakene. Fra 1923 hadde et særskilt utvalg på fem medlemmer tilsynet både med koloni- og skolehagene. Leierne danna foreninger som overfor kommunen sto som de egentlige leiere.
Tildeling av hager foregikk i de første hagene ved loddtrekning fordi interessen var større enn tilbudet. Søknadene økte på, men verken private eller kommunen gjorde noe for å utvide tilbudet før utpå 20-tallet.
For de fire eldste hagene var stipulert en fast årlig leie av hele arealet. For Sogn og Solvang forskutterte kommunen anleggsutgiftene slik at den årlige leie foruten å dekke leie av arealet også skulle dekke renter og avdrag på anleggskapitalen.

Gode for et fåtall
Rodeløkken ble i følge byhistoriker Knut Kjeldstadli anlagt av fagarbeidere og betjenter. Han hevder videre at kolonistene stort sett var fagarbeidere og lavere middelstand, og de var få. Kolonistene sjøl sier i 1914 at størsteparten av medlemmene på f.eks. Ullevål er "almindelige arbeidere". Men de var jo uansett ikke mange. I alt hadde Oslos kolonihager 1108 parseller i 1947. 90% av de fagorganiserte i Oslo hadde verken hytte, båt eller bil viste en undersøkelse i 1946.

Spredte arkiv
Det fins noe trykt materiale om kolonihagene: en del jubileumsberetninger for de enkelte hager, heftet som ble lagd til jubileumsutstillingen i 1914, forbundsbladet o.a.
I Oslo kommune hørte kolonihagene administrativt inn under Leiegårdskontoret. Men i byarkivet har vi bare brokker av arkivet derfra. Deler av det eldre saksarkivet ble funnet på et loft i Akersgata 55 høsten 1988, for en stor del i en skrothaug med plankebiter og murpuss.
I det bevarte saksarkivet fins svært lite om kolonihagene. Det er noen enkeltprotokoller fra Småhaveutvalget i 1913 og 1915, ei mappe om koloni- og skolehavesaken (korrespondanse) fra 1919, ei mappe kalt sak ang. vannledninger til Rodeløkkens småhaver fra 1909-13 og nesten to fulle arkivbokser med søknader om parseller i Sogn og Solvang havekolonier 1926-1930.
Det er også mulig å finne materiale andre steder. I Park- og idrettsvesenet har de i sitt bortsettingsarkiv bl.a. leiekontraktene for de enkelte hagene, men for øvrig lite eldre materiale.
I organisasjonen Norsk kolonihageforbund har de bevart arkivmaterialet sitt, men det er ikke ordna og katalogisert. De har bl.a. møteprotokoller, medlemsregister og korrespondanse og en del fotomateriale. Kolonihagebladet inneholder regnskap og årsberetning for forbundet og alle hagene fram tom. 1953. Oslo-avdelinga av forbundet holder til samme sted og har også bevart sitt arkiv. For de enkelte kolonihagene er situasjonen verre. Situasjonen varierer nok mye, men de fleste arkiv har vært på flyttefot sammen med sekretær- og kasserervervet. Det er først de siste åra at de enkelte hagene har fått forsamlingshus som kanskje også har kontor og arkivskap.
Det er trist at kommunen har vært så lemfeldig med sin arkivbehandling som i dette tilfelle. Vi får håpe organisasjonsarkiva blir bevart og ordna så våre etterkommere kan finne ut mer om hvordan kolonihagene i Oslo oppsto og utvikla seg.

Litteratur:
-Kristiania kommune 1887-1911 (Kra. 1914)
-Oslo kommune 1912-1947, bd. 2 (Oslo 1952)
-Oslo bys historie, bd. 4 (1990)
-Kristiania smaahaver 1914
-Sogn havekoloni 1929. Et litet skrift i anledning starten av havekolonien på Ullevål i 1909
-Sogn hagekoloni 1909-1959

TOBIAS 2/94