På begynnelsen av 1800-tallet fantes det bare to høyere skoler i Kristiania: Katedralskolen og Krigsskolen. Det man savnet var en borgerskole, hvor barn som var bestemt for “det alminnelige borgerlige Livs Sysler”, fikk sin utdanning. Samtidig skulle borgerskolen forberede dem som ønsket å slå inn på en militær eller akademisk løpebane. I 1806 ble det såkalte forberedelsesinstituttet åpnet, som i 1812 ble avløst av Kristiania borger- og realskole, fra 1852 til1925 kalt Kristiania borgerskole og i de siste årene til nedleggelsen i 1932, bare Borgerskolen.
Av Grethe Flood
De første spor av borgerskoleundervisning finner vi i 1681 da borgerskapet kalte Jochum Schweder til dansk og tysk skolemester i Kristiania med oppgaven å undervise ungdommen i skriving, regning, fremmedspråk og navigasjon. Hvis man ser bort fra katedralskolen og krigsskolen, hadde skoletilbudet før borgerskolens tid et mer tilfeldig preg.
Handelsmennene sendte gjerne sine sønner utenlands. På landet drev prester og andre små skoler for unge som studerte. I bedrestilte hjem benyttet man huslærere. Det fantes dessuten en rekke private undervisningsanstalter rundt omkring i hovedstaden, både for gutter og jenter. Det var strenge skoler, som på folkemunne ble kalt "puggeskoler". Mange av disse ble drevet av folk som ikke eide pedagogisk kompetanse og erfaring, f.eks. sersjanter og fyrverkere. Men mange av skolene nøt stor anseelse. Nede i Kongens gate bodde det på begynnelsen av 1800-tallet en slik skolemadam som bare ble kalt "Skolemadamen i Kongens Gade". Hennes skole sto det stor respekt av.
Forberedelsesinstituttet
Med opplysningstidens ideer omkring år 1800 fulgte et
oppsving for borgerskapet. Slagord som borgerånd og borgerverd
ble vanlige, og i byene omkring i landet oppsto det borgerskoler
“nesten av seg selv” etter mønster fra danske
anstalter som igjen hentet sine forbilder fra tyske pedagoger.
Det var særlig rasjonalistiske prester som arbeidet for
en bedre undervisning, og i Kristiania gjaldt dette især
biskop Fredrik Julius Bech.
Under biskops Bechs beskyttelse ble det i november 1806 åpnet et såkalt forberedelsesinstitutt i Kristiania, som ble forløperen til Borgerskolen. Tre overlærere ved navn Flor, Platou og Arnesen hadde med økende bekymring sett på det lave kunnskapnivået hos elever som søkte seg til katedralskolen. I 1806 sendte de derfor ut en innbydelse i Intelligentssedlerne til opprettelsen av en "Forberedelsesanstalt". Overlærerne oppfattet imidlertid forberedelsesinstituttet bare som en "Interim-Anstalt" fram til borgerskolen ble opprettet.
En skole i medvind og motgang
Arbeidet med å få i stand en borgerskole skjøt
for alvor fart i årene 1811-1812. Biskop Bech utarbeidet
et detaljert forslag til opprettelse av borgerskolen, som ble
lagt fram for administrasjonen for Selskabet for Christiania Byes
Vel på et møte 19. september 1812.
Samtlige punkter i biskopens forlag ble vedtatt. Her het det blant annet "... at den forhen foreslagne og bifaldte Borgerskole for Drengebørn skulle tage sin Begyndelse paa samme Tid, som det hidtilværende Forberedelses-Institut ophørte, nemlig (...) førstkommende October Maaned".
Skolens offisielle navn ble Christiania Borgerskole. Det økonomiske grunnlaget for skolen ble foreløpig ordnet med frivillige bidrag, men kommunen ga også et tilskudd på 666 riksdaler. Skolens bestyrelse ble delt i en "litterær inspeksjon" med prestene Sigwardt og Garmann samt adjunkt Døderlein og en "økonomisk inspeksjon" ivaretatt av kjøpmennene Heftye og Ellefsen.
Skolen åpnet i oktober 1812 i lokalene til forberedelsesinstituttet som lå i madam Sørine Liebes gård i den nåværende Kirkegata 5. Alt i 1818 kom spørsmålet opp om borgerskolen fremdeles skulle bestå, da det ved utgangen av året bare ville være ca. tredve elever tilbake. Men året etter hadde skolen 63 elever.
Mot slutten av 1821 ble det holdt et møte mellom borgerskapet og byens representanter hvor det ble bestemt at borgerskolen skulle skaffes en egen gård. Man endte opp med advokat Hjelms tomt i Kongens gate. Samtiden oppfattet den som en vakker bygning. I 1831 var bergenseren F. H. Gørbitz på besøk i Kristiania, og i sin omtale av byens mange vakre offentlige bygninger nevner han universitetet, Børsen, Rikshospitalet, Norges Bank og Borgerskolen i samme åndedrag.
Fra midten av 1820-årene bedret skolens økonomi seg raskt, men mot slutten av 1840-tallet omtales borgerskolen som en skole i forfall. Dette skyldtes først og fremst oppblomstringen av privatskolene som både faglig og på grunn av lavere skolepenger ga borgerskolen konkurranse. I tillegg kom at utvalget av lærebøker var dårlig, undervisningen foreldet og det manglet materiell. Landkartene på skolen var så støvete og skitne at de ikke kunne brukes, og en globus var halvveis spist opp av mus.
Situasjonen ble en annen under bestyrer F. A. Haslund. I 1852 fikk han endret skoleplanen slik at man igjen kunne si at borgerskolen kunne gi den allmenne utdanning som krevdes for dem som gikk over i handel og håndverk. Elevtallet steg, slik at det i 1860 var det kommet opp i 332 elever.
Fra 1882 fikk skolen fast tilskudd fra bykassen, men også i årene før var den nesten å betrakte som en kommunal institusjon. Ifølge skoleplanen av 1827 skulle således saker om lønnsforhøyelser og utredning av ekstraordinære utgifter bli forelagt "Kommune-bestyrelsen. I tillegg skulle skolens "Bestyrelse" bestå av residerende kapellan i Vår Frelsers kirke, en av byens formenn samt tre andre borgere eller huseiere, "under Overtilsyn af Stiftsdirektionen".
"Discipler" i borgerskolen
Borgerskolen skulle i følge skoleplanen av 1827 ta
opp " ... ei alene de Børn som have Forkundskaber,
men ogsaa de første Begyndere". I borgerskolens regnskaper,
som befinner seg i Byarkivet, ligger det to små lapper datert
28. juli 1828 med følgende tekst som skulle rykkes inn
i henholdsvis Morgenbladet og Intelligentssedlerne:
"De Forældre, som have anmeldt deres Sønner til Optagelse i Christiania Borgerskole fra Begyndelsen af førstkommende Skoleaar, ville behage at lade Børnene møde i Skolens Lokale Fredagen den 1. August Klokken 3 Eftermiddag, for at prøves i deres Forstandskundskaber og tillige lade dem medbringe Døbe- og Vaccsinations-Attester, forsaavidt disse ved
"Andmeldelsen ikke allerede maatte være indsendte."
Dette sier noe om opptaksprosedyrene. Men hvilken sosial bakgrunn
hadde de barna som ble tatt opp i Borgerskolen?
Blant de menn som ledet Borgerskolen var det dem som mente at
"... de Børn, der hører til Pøbelklassen",
ikke burde være i skole sammen med "... de ypperste
Folks Børn, men udvises". Selv om "de lavere
elementer" fikk bli på skolen, viser skoleprotokollene
fra 1820-årene at det først og fremst var barn av
embeds- og borgerstanden som søkte til skolen.
Et godt bilde av elevenes sosiale bakgrunn får vi også
i borgerskolens regnskap fra årene 1822-1893, nærmere
bestemt i listene over innbetalte skolepenger som har rubrikk
for elevenes navn og for foreldrenes, eventuelt vergenes, navn
og stilling.
Et tilfeldig utvalg av skolepengelister viser at et flertall av
elevene var kjøpmannssønner. I listene fra 1830-tallet
er gjerne eleven også sønn av en håndverksmester.
Meglere, høkerborgere og skipskapteiner er representert
sammen med folk fra det militære og fra rettsvesenet. I
listene fra 1850-1893 ser vi enda tydeligere at spredningen på
yrkene blir større. Høyere embetsstillinger som
statsråd og professor står side om side med yrker
som vognmann, mekaniker, bokhandler, handelsreisende og møbelhandler.
Men det er yrkene innen handel, sjøfart og håndverk
som dominerer.
Flere klassetrinn og faglig trengsel
Borgerskolen skulle forberede sine elever til opptak ved Katedralskolen,
men også gi en undervisning som gjorde barna skikket til
å gå inn i borgerlig virksomhet.
I innledningen til "Skolelove for Chra. Borgerskoles Elever"
fra 1812 heter det at "Opmerksomhed, Lydighed, Ordentlighed,
Flittighed og i et i alle Henseender sædeligt Forhold fordres
ueftergivelig af enhver Discipel i denne skole."
I journalsakene for Borgerskolen fra året 1812 ligger planen
over den klasse- og faginndelingen som var tiltenkt borgerskolen.
"Første aller nederste Classe" skulle undervises
i "Dansk Læsning, Kalligraphie, Regning, Tegning, Geographie
og Naturhistorie", totalt 26 timer; denne klassen hadde "frie
hver Onsdag og Lørdag Eftermiddag". Opplegget var
nøyaktig det samme for "Anden eller næstnederste
Classe". I "Tredie eller tredie øverste Classe"
er fagkretsen utvidet til også å gjelde "Engelsk,
Arthmetik, Modersmaal, Historie og Religion", totalt 33 timer
i uken. I "Fierde eller næst øverste Classe"
inngikk tysk, og antallet timer pr. uke var 33.
Parallelt med de forhandlinger som førte til opprettelsen av borgerskolen, var det også planer om å opprette en pikeskole med to klasser. Den nevnte planen for 1812 gir en oversikt over de fag som var tiltenkt "Pigeskolen": I tillegg til flere av de fagene som allerede er nevnt, skulle pikene undervises i "Platsøm, Strikning, Knipling, Skrædersøm, Brodering og Tambourin", totalt 42 timer.
I sin artikkel om jubileumsfesten 1912 skriver Aftenposten at denne pikeskolen ble ikke til noe, "og det syntes man nu ikke var saa farligt heller, for pigerne skulde blive gift, de, og da var det ikke saa nøie med om de ikke havde havt nogen særlig skolegang".
Målet som ble satt, var med andre ord ganske høyt og det viste seg snart at det ikke kunne nås på forsvarlig måte. Folk ble misfornøyd med at det var slik en faglig "trengsel" på skolen, og meldte ut barna sine ut og skaffet dem privatlærere. Utfallet ble også at en del av fagene måtte gå ut. Det var som før tre klasser, og undervisningen ble inndelt i to tidsbolker, klokken 10 til 13 formiddag og klokken 15 til 17 ettermiddag, avbrutt av en leketime eller forfriskningspause midt på formiddagen; ellers var det ingen friminutter.
Fra 1812 holdt skolen til i madam Liebes gård, og nedenunder var det to klasser: I første klasse var det et snes gutter omkring tiårsalderen, i annen klasse var det noen flere. Det var verken plass ute eller inne til å drive gymnastikk eller annen bevegelse. Rommet som første klasse ble holdt i, var langt og smalt og var kanskje bestemt til kjeller, for det lå et par alen under gatenivå. Her sto en rad sortmalte pulter hvor guttene satt to og to sammen på hver sin trekrakk.
Fra vekselundervisning til middelskole
I skoleplanen av 1827 ser vi at fagene er de samme som i planen
fra 1812, men i tillegg skulle det opprettes en særskilt
klasse med undervisning i "de Kundskaber, som nærmest
vedkomme Handelsstanden".
Fagene ble fordelt på fire klasser. I første klasse skulle man dessuten følge den metode eller "Vexelunderviisningsmethoden", en pedagogisk retning som hadde fått mange tilhengere. Den gikk ut på at de eldre elevene underviste de yngre under overoppsyn av en lærer. I nederste klasse ble det opprettet avdelinger på fem-seks elever med en eldre elev (bihjelper) som lærer. Frykten for lærerne var så stor at alvoret ikke forsvant i spøk og moro. Metoden ble holdt i hevd til 1839, da bestyrer Haslund gikk tilbake til den gamle stavemetoden.
I 1840-årene ble skolens opprinnelige fire klasser utvidet til sju "opadstigende Klasser, enkelte med Parallellklasser". I 1852 ble en ny åttende klasse med "2-aarigt kursus" opprettet. Da skolen nå var blitt en fullstendig realskole, skiftet den også navn til Christiania Borger- og Realskole. I de neste tiårene skjedde det stadig nye utvidelser, bl.a. ble det i 1873 opprettet en niende "opadstigende Klasse".
Skolen ble dermed omdannet til en middelskole med bare engelsklinje,
senere i 1886 også med latinlinje. Skolen besto da i sum
av en forberedelsesskole med tre oppadstigende klasser og en middelskole
med seks oppadstigende klasser, alle ettårige. Det var også
gjerne parallellklasser, slik at skolen på 1880-tallet gjerne
arbeidet med 18 særskilte klasser. Et bilde på skolens
praktiske retning var at elevene på alle klassetrinn ble
undervist i både gotisk og latinsk skjønnskrift.
I 1901 gikk borgerskolen over til å bli en alminnelig fireårig
middelskole som bygde på femte klasse i folkeskolen. Skolepengene
ble nedsatt i alle klasser og dette førte til at elevstrømmen
igjen økte. I 1911 var det 114 elever som gikk opp til
middelskoleeksamen.
I 1930 vedtok bystyret at den tre-årige middelskole skulle gjennomføres over hele linjen, noe som igjen innebar at de kommunale fire- og fem-årige middelskolene skulle avvikles. Dette markerte begynnelsen til slutten for borgerskolen; den ble nedlagt i 1932.
De kom og gikk som de ville...
De beretninger man har om dagliglivet på borgerskolen
avspeiler at det ofte var så som så med lærerne
den første tiden. Mange av dem var unge studenter, og flere
viste seg å være mer eller mindre helt udugelige.
Klager på mangelfull undervisning var vanlig. Lærerne
kom og gikk nesten som de ville: De møtte ikke tidsnok
til skoletimen, og gikk før timen var ute. For dette måtte
de betale mulkt. Inspeksjonen innskjerpet stadig punktlighet.
Det var også vanskelig å få dem til å
gjøre tjeneste for den lønnen man kunne gi dem.
Men lærernes forsømmelser ble det snart så godt som slutt på. I følge en elev ved skolen på 1840-tallet, Daniel Smith Thrap, var det alltid en god tone lærerne imellom. Innen datidens norske lærerstand var det atskillige "sælsomme Figurer", både blant dem som hadde studert sin Pestalozzi og dem som ikke hadde studert overhodet, men i borgerskolen fantes ingen av disse. Når det gjaldt selve undervisningen, var det nok verst for den læreren som underviste i "Modersmaalet". På 1840 og -50-tallet hadde lærer Bendeke opp mot hundre diktatbøker som måtte gjennomgås hver uke, og i følge en av hans kolleger var det derfor umulig for en norsklærer "at holde Humøret oppe".
"...en stadig Brug af Tampen paa vore arme Rygge"
Klager over lærernes behandling av barna var også
vanlige. Selv om instruksene for borgerskolen anbefalte at kroppslig
avstraffelse måtte benyttes med forsiktighet, sier f.eks.
senere sogneprest V. Kleist Gedde i sine erindringer at "...
alle de Aar jeg var Elev af denne Skole holdtes en skarp Disciplin
med stadig Brug av Tampen paa vore arme Rygge". Inspektør
Haslund satt og doserte latin og historie med spanskrøret
i hånden og dunket synderen i hodet med røret. Men
dette ble sett på som rettferdig, ikke minst fordi Haslund
like ofte ga guttene oppmuntringer og alltid tiltalte dem med
fornavn.
Foreldrene var heller ikke alltid like fornøyd med strafferedskapet
"Svarten" som var et "godt stykke svart Toug, der
var overtrukket med sort Læder". Særlig overlærer
Flor benyttet "Svarten" flittig, til guttenes store
skrekk. Flor hadde for øvrig også en annen straffemetode
hvor han befalte småguttene å møte på
Krigsskolen morgenen etter forseelsen klokken seks, syv og åtte.
Det betydde i ordets rette forstand at "stakkaren" måtte
møte opp der tre ganger samme morgen. Og lykkelig var den
da som unngikk "Hasselfedt", som var en dyktig lusing
med en av de mange hasselkjepper som Flor hadde stående
i et skap.
I Aftenposten 1912 omtales også ukens store samlede avstraffelse
som fant sted lørdag middag mellom klokken 13 og 14 nede
i skolens første etasje: "Da, fortælles det,
lød der høie skrig, og forbikommende kvinder skyndte
sig derfra i rædsel; men kom to af byens gamle borgere forbi
det samme, saa nikkede de til hverandre: "Nu var ungdommens
opdragelse i de bedste hænder."
Trykte kilder og litteratur
Christiania kommune 1837-1885
Kristiania kommune 1886-1911
Oslo kommune 1912-1947
Victor Holst: Kristiania Borgerskole i gamle dage (Kra. 1913)
Oslo bys historie, bd. II
St. Hallvard, bd. 14, s. 131-134: Borgerskolen
Utrykte kilder i Byarkivet:
"Skolevesenet":
- pk. 28 Borgerskolen: Bygningsregnskap 1822-1827,
- pk. 29-54 Borgerskolen: regnskaper m.m. 1822-1893.
- pk. 222, inneholder bl.a. Borgerskolens 100-årsjubileum,
avisutklipp
Borgerskolen: Journalsaker 1812-1932
TOBIAS 1/99