Arkiver etter Oslo kommunes skoleadministrasjon

Ingress

Av Leif Thingsrud

Saker vedrørende allmueskolene sorterte under magistratens avdeling B, senere III avdeling. Denne avdelingen hadde også kirke- og begravelsesvesen og etterhvert også helsevesenet som sitt område.

Ved magistratens opphevelse i 1922 ble borgermestrenes ansettelsesforhold overtatt av kommunen, og de fikk titler som rådmenn. III avdeling ble delt slik at helsevesenet ble en ny V avdeling, og den gjenværende hovedsaklig ble en skoleadministrasjon, selv om den også håndterte kirke- og kultursakene. I 1939 ble tittelen "Rådmannen for III avdeling" endret til "Skolerådmannen" og i 1971 til "Kulturrådmannen". Rådmannskontorene ble lagt ned ved styringsreformen 01.02.1986 og erstattet med Byrådet. Arkivene etter magistraten og rådmannen er stort sett komplett bevart.

Skoleinspektører og skolesjef
Mens det allerede i 1745 ble opprettet skolekommisjoner på landet, var det først loven om almueskoler i byene fra 1848 som påla kjøpstedene å opprette skolekommisjoner. I Kristiania var dette imidlertid skjedd allerede i 1840. Fra 1816 av, gjaldt en lovbestemmelse om at det årlig skulle holdes møte mellom byens prester - som utgjorde allmueskolens inspeksjon - magistraten og borgerrepresentantene for å utarbeide et skolebudsjett.

En ny lov i 1889 endret navnet fra Almueskolekommisjon til Skolestyre, og opprettet et rådgivende organ, skolerådet, bestående av skoleinspektøren og styrerne ved de enkelte skolene. Rådet skulle uttale seg i saker vedrørende skoleordning, ordensregler, lærebøker og undervisningsplan.

Skolekommisjonen, som opprinnelig besto av alle prestene samt et betydelig antall folkevalgte, ble etterhvert uegnet til å ha den daglige ledelsen av allmueskolevesenet. Denne ble fra nyttår 1857 overlatt til en skoleinspektør, som også fungerte som skolekommisjonens sekretær. Oppgavene ble etterhvert svært omfattende og allerede i 1878 fikk inspektøren den første bevilgningen til kontorhjelp.

Denne administrasjonen ble benevnt "Skolestyrets kontor". Fram til 1936 ble den ledet av en sekretær og to likeverdige skoleinspektører. De siste var opprinnelig fagstillinger, og antallet ble stadig økt. Dette hadde sammenheng med at kontoret etterhvert fikk ansvar for flere skoleslag.

I 1899 kom den første bevilgningen til kommunale fortsettelsesskoler, og i 1901 ble den kommunale treårige middelskolen opprettet. Kommunen startet med kommunale gymnasklasser i 1916, og i 1919 kjøpte den tre av de høyere privatskolene, Vestheim, Frogner og Nissens pikeskole. Foruten den halvoffentlige borger- og realskolen og katedralskolen, som eies av en slags stiftelse, fantes det tidligere bare private realskoler og gymnas.

Den ene skoleinspektøren ble etterhvert mer og mer en etatsjef, og i 1971 ble tittelen endret til "Skolesjef". Administrasjonen ble også benevnt "Skolesjefen" inntil det i 1998 ble vedtatt nye etatsnavn, slik at det nå heter "Skoleetaten".

Nærmest fullstendig arkiv
Arkivene etter Skolestyrets kontor er omfattende. Foruten komplette protokoller fra skolestyret og dets forløpere fra 1816 av og diverse utvalg under dette, er det et større sakarkiv. For tiden fra 1868 til 1912 er dette ordnet som journalsaker. Fra 1913 til 1931 er sakene ordnet i mapper som det finnes eget register til. Etter 1932 er det benyttet emnemapper med bokstav- og tallkoder. Dette medfører at det kan være noe tungt å finne fram i materialet, men det synes å være rimelig komplett.

Fra 1807 til 1827 finnes protokoller i inspeksjonen for "Fattig- og Almueskolerne". Disse er ført av prestene og inneholder blant annet oppgaver over elevtall i de enkelte skolene, karakterer, disiplinærforføyelser og inventar. En særskilt protokoll for Fjerdingens skole fra 1807 til 1837 inneholder også lister over elever som ble flyttet opp fra skolens nederste til mellomste avdeling og fra mellomste til øverste.

Fra 1847 av finnes omfattende regnskaper for allmueskolene. I tiden før ble sammendraget ført inn i forhandlingsprotokollene. Regnskapene for borger- og realskolen finnes fra 1822 av.

Dokumentasjonen av skolebygningene er også svært omfattende, da det finnes omfattende pakkesaker fra de enkelte byggeprosjektene.

Arkivene fra de siste ca. 35 år befinner seg fortsatt i Skoleetaten.

TOBIAS 1/99