Frogner hovedgård

Frogner hovedgård er i dag bedre kjent som lokaler for Oslo Bymuseum og nærmeste nabo til Vigelandsanlegget. Men opprinnelig var dette en av de virkelige store og staslige gårdene i Aker. Gården kan spores helt tilbake til middelalderen. Før reformasjonen var gården en del av klostergodset. Kongen eide den i vel hundre år før byens rikeste mann, Selius Marselis, tok pant i den. I 1667 ble gården solgt til en annen Christiania profil, Nils Toller. Men den kanskje mest kjente eieren var Bernt Anker som ga gården betegnelsen "Hovedgård" etter å ha lagt Ullevål gård inn under den rett før 1800. Gårdens siste eier var kjøpmann Fredrik Gade. Hans etterkommere bodde på Frogner til 1909 da Bymuseet flyttet inn i deler av hovedbygningen.

Johan Vosgraff avla sin eksamen i 1904 med dette kartet over Frogner hovedgård. Han ble senere "Gaardsfuldmæktig" på Katrineborg i Fredrikstad. Kartet gir et godt innblikk i hvordan det så ut på eiendommen før Jubileumsutstillingen (1914) og Vigelandsanleggets tid. Dette var en brytningstid for Frogner. I 1896 var gården solgt til kommunen, men de tideligere eierne bodde fortsatt i bygningene. Deler av parken var åpnet for publikum, samme år som Vosgraff tegnet kartet. Vi finner en "Legeplads" inne i den Gamle parken og en "Sportsplads" nær Kirkeveien som var disponert av Kristiania Skøiteklub siden 1899. I nord grenser eiendommen til Vestre Gravlund som var innviet i 1902.

Et annet kart, signert Sigmund Haugen i desember 1909, viser Frogner nord for Frognerdammene, et område som opprinnelig var avsatt til gravplass etter at Kristiania kommune kjøpte Frogner.