Bygdøy kongsgård

Bygdøy kongsgård står i den unike posisjon at dens historie kan føres i detalj tilbake til 1300 tallet. I begynnelsen lå den inn under klosteret på Hovedøya, men ble kongelig eiendom fra 1305, for så å falle på klosterets hender, helt til kongen inndro klostergodset ved reformasjonen i 1532. Omkring 1630 ble gården avlsgård (ladegård) under Akershus slott. Fra da av tjente gården som sommerresidens for visestattholderen. Først i 1730-årene ble hovedbygningen, som senere ble kongsgård, oppført. Gården forsatte å være sommersted for de høyeste embetsmennene i distriktet. Den kongelige tradisjon med gården som sommerresidens, ble imidlertid først innført med kong Haakon i 1906. Hans sønn, Olav, videreførte tradisjonen fram til sin død i 1991.

Sæming Hanestad målte opp dette kartet over kongsgården på Bygdøy som sin eksamensoppgave i 1906. Han var fra Hanestad i Østerdalen og overtok senere farsgården der. Kanskje var Hanestad inspirert av 1905 og unionsoppløsningen når han valgte ut kongsgården som sitt eksamensobjekt. Gården hadde fristet en skiftende tilværelse siden Håkon 5 Magnusson makeskiftet til seg gården og forærte den til dronning Eufemia i 1305. Mot slutten av 1700-tallet ble hagen omlagt i engelsk stil, et arbeid som ble videreført da Karl Johan kjøpte eiendommen av staten i 1837. Dette sees tydelig på kartet, vest for hovedbygningen. I 1863 kjøpte staten gården tilbake, men det ble avgjort at gården skulle være kongelig domene. Under Oscar I og Oscar II forfalt imidlertid eiendommen. Men fra 1906 ble gården fast sommerresidens for kong Haakon og dronning Maud. Hovedbygningen ble reparert og modernisert og hagen istandsatt.