I disse augustdager bugner hagene over av frukt og grønt. For de av oss som ikke er så heldige å ha en hage å ta av, søker vi kanskje byens torg for å sikre oss en godbit av sensommerens frukter.

Et par, tre salgsboder på Youngstorget. Vi finner saftige Victoria-plommer, de første Gravensten og illrøde moreller. Så slår vi oss ned ved den nye fontenen, en kopi av den gamle. Hører vannet risle, lukker øynene og minnes livet her for bare to-tre tiår siden, mens vi smaker på frukten.

Stortorget ble byens blomstertorg, mens Youngstorget, eller Nytorget som det ble kalt, var frukt- og grønnsakstorg. Stortorget 1962, foto: R. Kure(?) (A-10002_U001_001)

På 1960-tallet kunne det være 50-60 boder som kledde Youngstorget med stripete lerretstak, trebenker og bungnende kasser av det lekreste frukt-Norge hadde å by på. Men hvor ble det av alt sammen?

Vi kan bare undre og tenke at verden, og i hvert fall handelen, forandrer seg i takt med markedskreftenes kompromissløse svingninger. Samtidig som vi vet at jordbruket har gjennomgått store strukturelle forandringer. Jordbruket i hovedstaden, i det som før var Aker, ble imidlertid offer for byens vekst.

For ikke så alt for mange tiårene siden var Aker kommune en frodig jordbruksbygd som byen spiste arealer av. Byens ekspansjon ut i Aker hadde begynt rundt 1890-tallet, og dreide seg først og fremst om villabebyggelse som bekledde gammel gårdsmark. Da den store utbyggingsperioden startet etter sammenslåingen med Oslo i 1948, var Aker fortsatt en jordbrukskommune, men nå bekledd med store villaområder, særlig nord og vest i byen og i Nordstrand-skråningen.

For de som syslet med statistikk, og særlig jordbruksstatistikk, ble det et svare strev å få innrapportert hva som ble dyrket i kommunen. For hvert tiende år skulle det være jordbrukstelling, og hadde man en bærbusk eller et lite epletre i hagen, så skulle det fylles ut på statistikernes skjemaer.

Villaeiendom på Hoff i 1939, foto: Wilse (A-10002_Ua0025_016)

I 1949 fantes det 11 705 såkalte Hagebruk (0-5 dekar jord) i Oslo, og i 1959 var dette antallet nesten fordoblet til 20 847. I samme periode økte antallet frukttrær med nesten 55 000.

Oslo var med dette landets desidert største fruktkommune med 215 000 epletrær og 193 000 bærbusker av ymse slag. Mye av dette gikk naturligvis til privat forbruk, men mange lot seg friste og skaffet seg ekstrainntekter ved å la avlingen gå til fruktpressa eller omsetning på byens torg. Noen få skaffet seg også drivhus og startet gartnerivirksomhet.

Gartnerivirksomheten fikk et kraftig oppsving under den avviklingsprosess som jordbruket i Aker og Oslo gjennomgikk på 1900-tallet. Kommunen eksproprierte de aller fleste gårdene i Aker, men også mange bønder solgte frivillig, eller utparsellerte jorda til nybyggere. Ofte satt de igjen med litt jord rundt hovedhuset. Der kunne de lett reise drivhus og fortsette som "bønder" midt i byen.

Gartneri på St. Hanshaugen rundt århundreskiftet, foto:ukjent (A-20145_U0004_080)

Salget av landbruksprodukter, av frukt og grønt og av blomster, har som så mange andre vareslag blitt kanalisert gjennom salgssentraler og engrosforretninger. Gartnerhallen A/L på Økern torg, er kanskje det klareste eksemplet på dette. Men fortsatt finner vi gartnerier ute i bydelene, som Nordtvet, Bøler og Skajem (Ris), som representerer de siste rester av det før så frodige Aker-jordbruket.

Økern torg 1962, foto: R. Kure(?) (A-10002_ U001_059)

bard.alsvik@byarkivet.oslo.kommune.no