GASSKLOKKEN VED NYBROEN
In memoriam

Nu river de den gamle gassbeholder,
og klinkehamrens kolde, skarpe klang,
de rappe slag mot naglestålet, volder
en svie i mitt sinn: det var engang …
For denne gass-tank hører med i bildet
av livet mitt de første unge år,
den tid som jo er sangens rike kilde.
Nu skal den falle. Klinkehamren går.

Så skjønt det var i lyse sommernetter
det runde, mørkeblåe bjerg i vest!
Av byens mange rare silhuetter
er dette den jeg husker allerbest.
For selve kuppelen med gassen i
steg høyest sommertid, når folk var fri
og var på landet for å feriere.
Når høsten kom, da sank den dagstøtt mere.

Ved dag stod bjerget truende og stengte
for himlens lys - en kullstøvsky omkring.
Å Gud, det kunde få en til å lengte
mot alle verdens underlige ting!
For bak det svarte fjell med kullstøvskyen
lå eventyrets endeløse land -
den store, brusende og fine byen,
og gjennom den en slottsvei: Karl Johan!