Grosch' kart over Christiania fra 1830-tallet
I 1827 kom den første bygningsloven for Christiania. Den krevde at alle byens tomter skulle måles opp innen utgangen av 1833, og at det i løpet av tre år etter oppmålingen skulle utarbeides et kart over byen. Loven bestemte også at byen skulle ha en stadskonduktør. Christian Heinrich Grosch ble ansatt i 1828. Grosch var arkitekt og sto bak noen av byens viktigste offentlige bygg, som Børsen, Norges Bank og basarene ved Kirkeristen, for å nevne noen.
Kartene dokumenterte ikke bare eksisterende bebyggelse og gatenett. De ble også brukt som plankart. Det kan vi se av at det finnes to eksemplarer av noen av kartplatene. Her er planlagte anlegg tegnet inn. For eksempel er Slottet og Slottsveien tegnet inn på én kartplate, men ikke på en annen. Vannledninger er også tegnet inn på kartplatene. Det er mulig at disse er tegnet inn i ettertid. Vi publiserer her én versjon av hver kartplate.
Eiendomsgrenser er tegnet inn på kartene, og det er påført grunnummer, noe som gjør kartene ekstra viktige som dokumentasjon. Grunnummersystemet var i bruk i over hundre år, fra 1736 til 1844. Etter det overtok gatenavn- og nummer som matrikkelnummer.
Grosch-kartet er den første i rekken av byens økonomiske kartverk. Oppgaven med oppmåling og kartutarbeidelse lå opprinnelig hos stadskonduktøren. Stadskonduktørens oppgaver ble senere fordelt på forskjellige etater; reguleringsvesenet, oppmålingsvesenet, bygningskontrollen og flere. I 1992 ble oppgavene igjen samlet i samme etat, Plan- og bygningsetaten.
De enkelte kartplatene:
